Innstalleringen av skulpturen "I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet" av den spanske kunstneren Jaume Plensa sentralt plassert på Phønixbrygga midt i plankebyen, vil bli et viktig bidrag til byutviklingen. Det mener kultursjef i Fredrikstad kommune, Ole-Henrik Holøs Pettersen.  

Kvinnehodene ved Glomma

De tre 4,5 meter høye kvinnehodene i støpejern har ansiktene vendt mot utløpet av Glomma. Phønixbrygga ligger bak biblioteket tvers over elva fra Gamlebyen. Fredrikstad er siste stopp før Norges lengste elv renner ut i havet. Øynene til de tre kvinnene er lukket. Tittelen på verket er hentet fra Henrik Ibsens Peer Gynt.  

bilder
Plasseringen langs Glomma og havnepromenaden. Foto: André Løyning/Skulpturstopp.

– Når Peer returnerer fra sin reise hvor han på mange måter har feilet som menneske, spør han Solveig hvor “hans hele, egentlige selv” har vært den tiden han har vært borte. Da svarer Solveig: “I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet.” Med disse ordene forløses Peer Gynt. Det er et sterkt budskap, og jeg har lenge ønsket å gjøre et arbeid med utgangspunkt i Solveig. Det passet fint å gjøre det som mitt første prosjekt i Norge, sier Plensa i en pressemelding, og legger til: – Det er ikke nødvendig at publikum kjenner historien. Enhver som møter kunsten er selvsagt fri til å tolke den på sin måte.

 

jauma
Jaume Plensa. Foto: Wikipedia. 

Plensa har vært opptatt av å understøtte nettopp det faktum at byens historie er knyttet til elva og havet. Det var forrige uke at skulpturen ble avduket med kunstneren selv tilstede.  

 

Fotavtrykk i attraksjonsutviklingens tid

– Fredrikstad har en rik kulturarv og mange verdifulle steder og rom det er viktig å bevare for å kunne ta med oss videre hvor vi kommer fra. Samtidig er det viktig at vi tilfører byen fotavtrykk fra vår egen tid, gjerne også i de byrommene vi har arvet, sier kultursjefen.  

 

Han mener skulpturen er et viktig bidrag i byutviklingen som kommunen nå får stor oppmerksomhet for. 

 

Fredrikstad kommune, som per dato har rundt 80.000 innbyggere, har siden midten av 90-tallet opplevd en jevn befolkningsutvikling, og er i dag Norges syvende største by. I fjor fikk de prisen for Norges mest attraktive by og Årets bysentrum, noe som har resultert i et utstrakt besøk fra andre kommuner.  

 

Plasseringen på Phønixbrygga skriver kommunen er et positivt bidrag i å styrke kommunikasjonen av et historisk viktig område av byen. De mener at kunsten ikke går på bekostning av opprinnelige historiske kulturminner og strukturer, men er utfyllende og komplementerende. Samtidig er prosjektet ment å bidra til å strekke bryggepromenaden og skape et nytt knutepunkt ved biblioteket, som også binder Gamlebyen, Isegran og Plankebyen tettere sammen.

 

Ønske det og ville det

Skulpturen er en gave gjennom prosjektet Skulturstopp, som er initiert og drevet av Norges største stiftelse, Sparebankstiftelsen DNB, som årlig deler ut rundt 600 millioner kroner til allmennyttige formål. Siden starten har de brukt ca 4,5 milliarder.  I 2017 delte de ut 629 millioner kroner.  

jaume3
Foto: André Løyning/Skulpturstopp.

Målet med prosjektet er å få skulpturer av høy internasjonal kvalitet til Østlandet. Gjennom å bringe kunsten ut til folket skal den bidra til økt bevissthet og kunnskap om kunst. I prosjektet inviteres anerkjente kunstnere til å lage en skulptur eller et kunstverk i en kommune. Kunstnerne får selv velge stedet der kunstverket skal stå og utformer verket tilpasset dette stedet. På den måten blir stedet en del av kunstverket. Slik håper de at de besøkende kan forene to opplevelser som beriker og berører; kunst og natur. En viktig betingelse er at kunstnerne gis kunstnerisk frihet, og også får velge stedet der skulpturen skal stå, innenfor kommunens rammer. Fredrikstad er det første stedet til å motta en Skulturstopp-gave der kunstneren har valgt ett av stedene kommunen ønsket seg i en byromsutvikling. Tilsammen har 11 byer og tettsteder på Østlandet fra Dovre i nord til Fredrikstad i sør fått tildelt et kunstprosjekt. Se komplett liste i margen.

 

I følge kultursjefen blir ikke dette det siste kunstprosjektet i offentlige rom. Bystyret har vedtatt at alle byromsprosjekter skal avsette en til to prosent av investeringsbudsjettet til kunst.

 

– Samtidig har vi blant annet utarbeidet en offensiv kommuneplan hvor arealstrategien er tydelig på at kunsten skal ha en sentral rolle i byrommene våre. Vi har allerede et verk i støpeskjeen som også tar innover seg kommunens SMART-satsning, sier han. 

 

Kunstneren: Jaume Plensa

Jamue Plensa (f: 1955) er født og arbeider i Barcelona. Han jobber i ulike medier og materialer, og har oppført offentlige kunstverk i byer over hele verden. Plensa har etter hvert blitt mest kjent for sine skulpturer av unge kvinner. Han er et av verdens største navn blant skulptører som jobber med kunst i offentlig rom med fotavtrykk i byer som Chicago, Dubai, London, Liverpool, Nice, Tokyo, Toronto, Vancouver og nå Fredrikstad. 

jaume3

Plensas hoder modelleres etter virkelige mennesker. Formen bearbeides digitalt, før den utformes i materialer som er tilpasset stedet der skulpturen skal plasseres. Skulpturene kan sees fra alle vinkler, men ved å gå rundt dem oppleves den perspektivfordreide virkningen som er blitt Plensas varemerke.

Fakta
Her finner du skulpturene:

Dovre: Per Inge Bjørlo

Vågå: Dan Graham

Sør-Fron: Gitte Dæhlin

Lillehammer: Antony Gormley

Gjøvik: Richard Deacon

Østre Toten: Sverre Wyller

Gran: Rachel Whiteread

Skedsmo: Sylvie Fleury

Oslo: Marianne Heske

Moss: Kirsten Ortwed

Fredrikstad: Jaume Plensa