Verdensarv og verdiskaping på Rjukan: Rjukan's UNESCO verdensarvstatus kan ifølge en fersk forskingsrapport fra Telemarkforsking gi 265 arbeidsplasser og en økt verdiskaping på 120 millioner i direkte og indirekte effekt årlig, dersom reiselivet i Tinn klarer å doble antall tilreisende i løpet av de kommende 10 årene.

Verdiskaping på gjengrodde industristier

Det er hovedkonklusjonen i forstudien Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling utført på oppdrag fra Rjukan Næringsutvikling. I studien, som er gjennomført med Solveig Svardal som prosjektleder assistert av Mari Engh, fikk de også i oppgave å pekt på de 4-6 viktigste prosjekter/tiltak som kan videreutvikles og/eller gjennomføres i neste prosjektfase. Svartdal er dr. scient fra Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU).

For å kunne løse ut verdiskapings- og sysselsettingspotensialet innen bygg og anlegg foreslår rapporten blant annet følgende tiltak:

  • Kurs for å gi alle håndverkere i kommunen som ønsker det, et tilbud om å skaffe og dokumentere nødvendig kompetanse for å kunne ta på seg restaureringsarbeidene. 
  • Etablering av en materialbank hvor både håndverkere og byggherrer kan skaffe seg og dele kunnskap om materialbruk, byggeskikk og utførelser, samt skaffe egnede materialer til restaureringsarbeid

Konkrete verdier

Som følge av verdensarvstatusen settes det årlig av midler til istandsetting og restaurering av både verdensarvobjekter og private hus, først og fremst gjennom midler fra Riksantikvaren. I tillegg tilføres en del midler til spesielle prosjekter, slik som etableringen av et verdensarvsenter og tungtvannskjelleren, som nylig ble gravd frem og "åpnet".

Mandheimen
Mandheimen, som brant i 2016, blir blant annet foreslått restaurert og bygget opp til et hotell. Foto: Riksantivaren. 

De årlige tilskuddene ligger i overkant av 30 millioner kroner, og sammen med midlene som brukes til istandsetting av private hus, gir det årlig grunnlag for 30 årsverk. Mye av dette arbeidet utføres i dag av importert arbeidskraft, både fordi det med midlene følger strenge krav om bygningsvern-kompetanse som lokale firma mangler, og fordi bransjen lokalt mangler kapasitet.

Innenfor reiseliv og opplevelser skriver forskerne at det er vanskeligere å trekke klare konklusjoner om sysselsettingspotensialet, blant annet fordi erfaringene fra andre steder som har fått verdensarvstatus, er svært variable. Bare om lag hvert femte verdensarvsted kan vise til økt besøk som følge av den nye statusen. Det som midlertid er felles for disse som har lykkes, er at de har jobbet målrettet og planmessig med å utnytte verdensarvstatusens muligheter for økt verdiskaping innenfor reiseliv.

Last ned rapporten her:

Norges verdensarv per dato

Bryggen i Bergen

1979

Urnes stavkirke

1979

Helleristningene i Alta

1980

Bergstaden Røros          

1981

Vegaøyan          

2004

Vestnorsk fjordlandskap - Geirangerfjorden og Nerøyfjorden

2005

Struves triangelkjede – fire norske punkt

2005

Rjukan-Notodden

2015

               

Ingen gullgruve med verdensarv  

Det var i juli 2015 at innbyggerne på Rjukan og Notodden kunne slippe jubelen løs da det ble klart at de to tidligere Hydrobyene i Telemark ble Norges 8 og 9 sted på den ettertraktede Verdensarvlisten til UNESCO, som nå teller over 1000 steder verden rundt.

UNESCOS Verdensarv, som ble opprettet i 1972, har tatt opp både natur og kulturrelaterte steder og inneholder noen av verdens mest meste kjente kulturdestinasjoner som Den kinesiske mur, Machu Picchu, Frihetsgudinnen i New York, Påskeøya, Stonehenge, Great Barrier Reef, Taj Mahal, gamlebyen i Praha og Krakow, pyramidene i Giza og Dahshur, Akropolis osv. Før opptaket av Rjukan og Notodden hadde Norge syv steder (se egen oversikt annet sted). Parallelt med søknaden til  Rjukan/Notodden arbeidet norske myndigheter i samarbeid med Sverige, Danmark, Island og Latvia om en såkalt serienominasjon for å fremme den nordiske vikingearven, men søknaden nådde ikke opp.

Machu
Machu Picchu, inkariket i jungelen i Peru, ligger på 2500 meters høyde og er en av verdens mest kjente arkeologiske utgravinger. Foto: Pixabay. 

Verdensarvstedene Rjukan og Notodden (og også en stund Odda, men som trakk seg fra hele prosessen etter press fra fagbevegelsen og AP lokalt som ikke ønsket å bevare særlig mye av den gamle karbidfabrikken som hadde lagt beslag på 1/3 av Odda Sentrum i nesten 100 år), ble helt eller delvis grunnlagt med utgangspunkt i produksjonen av kunstgjødsel gjennom Norges viktigste internasjonale industrifyrtårn i en årrekke, Norsk Hydro. Produksjonen startet ved Notodden Salpeterfabrikker i 1905, samme år som Unionsoppløsningen med Sverige trådte i kraft. Ironisk nok måtte det internasjonale kapital, ikke minst fra de store svenske industribyggerne Wallenbergene, til for å realiserer Norsk Hydro. I dag har begge byene betydelige og godt bevarte industriminner, hvor Riksantikvaren blant annet har bevilget støtte til restaurering av de to fergene som gikk i rute med jernbanevogner mellom Tinnoset og Mæl, en strekning på 30 km, pluss en rekke bygninger. Industriproduksjonen varte helt opp til vår tid.

I en artikkel i magasinet Kultmag som omhandlet verdiskapingsmulighetene for de to byene, var daværende ordfører på Rjukan i Tinn kommune, Steinar Bergsland (H), svært optimistisk. - Vi har store forventninger til dette, det er stor tverrpolitisk enighet, vi har befolkningen med oss og vi er nå veldig innstilt på å få til reell verdiskapning…Når vi ser hva de har fått til på Røros og andre steder, mener jeg vi – sammen Notodden – har det som skal til for å skape en helt unik attraksjon som vil ha interesse langt utenfor Norges grenser, uttalte han til magasinet.

Verdiskapingsprogrammet

For i økende grad har både UNESCO og ikke minst Riksantikvaren i Norge, som har det faglige ansvaret for oppfølgingen av de norske verdensarvstedene, hatt fokus på hva en slik kåring kan medføre av verdiskaping i form av arbeidsplasser og inntekter, særlig fra turister. Dette er forhold som rapporten fra Telemarkforsking vier stor plass på, og funnene er nedslående. Forskerne i Telemarkforsking henviser her til rapporten UNESCO World Heritage Site. Research and analysis of the socio-economic impact potential (Rebanks Consulting Ltd and Trends Business Research Ltd) fra 2009, som var UNESCOS første kartlegging av de sosioøkonomiske effektene av verdens kulturarv, men konklusjonen var altså nedslående: den samlede økonomiske effekten av alle stedene på listen (i 2009) var mellom 0-3 prosent. "Mellom 70 og 80 % av stedene gjør litt eller ingenting for å skape direkte økonomisk avkastning av utnevnelse…ikke fordi de ikke klarer - de gjør ganske enkelt ikke noe forsøk", står det i rapporten.

Noen få steder utenom de meste kjente som selger seg selv i kraft av sin status (som Akropolis og pyramidene i Giza og Dahshur), har oppføringen gitt en helt ny hverdag med en voldsom økning i turistinntekter, i noen tilfeller opp mot 60 prosent ifølge tall fra UN World Tourism Org., et FN-organ. Kulturturismen vokser nå med mellom 10 og 15 prosent årlig, og er den raskest voksende nisjen innenfor turistindustrien.

Men med årene har forståelsen av og respekten for de potensielle verdiene som kan ligge i å utvikle et verdensarvsted endret seg betydelig. Dette gjelder spesielt steder i Europa, Nord-Amerika og Austral-Asia, som ser ny næring og nye arbeidsplasser.

Norge har, gjennom Riksantikvaren, som er et fagdirektorat under Miljøverndepartementet, gjennomført større satsinger som Verdiskapningsprogrammet og Leve med Kulturminner, hvor man har hatt fokus på generell verdiskapning.

Samlet sett har det vært gjort flere studier omkring dette i Norge, men hvor de fleste har hatt et ikke-kvantitativt perspektiv, bortsett fra rapporten Verdiskapning og kulturminner (ECON/Pöyry, 2009). Det er en analyse av kulturminner og verdiskapning på Røros (som var Norges fjerde verdensarvsted i 1981), bestilt av Norsk institutt for kulturminneforskning. Her fremgår det blant annet at:

  • Kulturminnene på Røros er avgjørende for at en betydelig andel av de tilreisende til Røros faktisk drar dit.
  • 60 prosent av dem som drar på ferie/fritidsreise til Røros gjør det på grunn av kulturminnene
  • 30 prosent av konferanseovernattingene på hoteller på Røros kan tilskrives kulturminnene
  • Den direkte samlete "effekten" på byens "omsetning" er 7 prosent i forhold til sysselsetting og inntekter til Røros
  • Det gir blant annet over 100.000 flere overnattingsdøgn i året

Folketallet på Røros har hatt en svak, men jevn økning siden tidlig på 1990-tallet. Sammenlignet med andre tettstedskommuner på det indre av Østlandet har Røros hatt en gunstig befolkningsutvikling.

Røros
Bergstaden Røros, som fikk sin verdensarvstatus i 1981, får over 100.000 overnattingsdøgn på grunn av sin kulturelle status. Foto: Riksantikvaren. 

"Kor blir pængan av?"

Selv om den konkrete verdiskapningen knyttet til kulturminner generelt kan være vanskelig å få øye så finnes den. En evaluering av Miljøverndepartementets Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet gjennomført av Nordlandsforskning og Telemarksforskning, viser at programmet blant annet resulterte i 124 årsverk, 66 nye private virksomheter, 9 nye offentlige virksomheter og 16 nye frivillige virksomheter. Forskerne har fulgt programmet fra starten i 2007 og fram til i dag.

Vegaøyan på sin side har hatt rundt 30.000 besøkende årlig. Tall fra Transportøkonomisk Institutt (2010) fremskaffet i forbindelse med prosjektet Bærekraftig reiseliv, viste at reiselivsnæringen på Vega nå bidrar med rundt 50 millioner kroner per år og skaper 50 – 60 arbeidsplasser. De viktigste næringsgrenene i kommunen er jordbruk, fiske og lokal tjenesteyting.

For de andre norske verdensarvstedene - Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Helleristningene i Alta, Vestnorsk fjordlandskap og Struves triangelkjede – finnes det foreløpig ikke sikre tall.

Fokus på verdiskaping har spesielt vært relevant for byer som Rjukan, Notodden (og Odda), hvor den tradisjonelle industrien basert på billig vannkraft ble avviklet på 80-tallet og uten å bli erstattet av annen tilsvarende industri i samme omfang. En tidligere stolt industriarbeiderkultur – som også gav gode skatteinntekter til byene – ble snudd til en negativ utvikling uten fremtidstro. Som en følge av dette sank folketallet i alle byene; siden storhetstiden har befolkningen på Rjukan blitt redusert med 2/3 tredjedeler fra nærmere 12.000 til dagens i overkant av 3000.

Men på tross av stor usikkerhet om den reelle verdiskapningen velger ordførerne på Rjukan og Notodden å være superoptimister i forhold til hva en utnevning kan skape av ny næring, inntekter og arbeidsplasser, selv om de er forsiktige med å angi noen tall. 

Flere av Verdiskapingsprogrammets pilotprosjekter har tatt kulturarven aktivt i bruk i merkevare-utforming og omdømmebygging. Noen av pilotprosjektene har rapportert at programmet har fungert som katalysator for å utløse andre ressurser både regionalt og lokalt.

– Vårt mål er at Vega kan bli et kunnskapssenter, slik forvaltningsplanen peker på, uttalte Rita Johansen, daglig leder og verdensarvkoordinator for Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv i Lofoten til Kultmag.

Men foreløpig har ikke utviklingen gått helt slik Vega kommune hadde håpet på. I følge SSB/Kostra har Vega nå 1256 innbyggere, et tall som har sunket jevnt og trutt i alle årene etter Den andre verdenskrig da det var oppe i det dobbelte. I 2004, det året Vega fikk verdensarvstatus, var folketallet 1400. Det er dermed lite som tyder på at verdensarvstatusen foreløpig har snudd befolknings-nedgangen. 

Norges kandidater på den tentative listen

Sted                           Fremmes når                   

Vikingearven             Er under vurdering (ble fremmet, men avvist i 2015)

Lofoten                      Er under vurdering                                       

Svalbard                    Er under vurdering