En engasjert kulturminister benyttet de siste dagene i juli til å gå deler av pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim, som endte opp ved åpningen av Olavsfestdagene 28. juli. Hun kobler nå satsingen på pilegrimsturisme opp til regjeringens satsing på kulturturisme. I løpet av 10 år har antall pilegrimer som går verdens meste kjente pilegrimsvandring til Santiago de Compostela i Spania, steget med 180 prosent.

Pilegrimer som kulturturisme

I følge Danmarks radio ankom det under 100.000 pilgrimsvandrere til pilgrimsrutens endestasjon, men tallet i 2015 var steget til over 260.000. Av de 262.515 pilgrimmene i 2015 var hele 2160 dansker. I følge Riksantikvaren "omsetter" pilegrimsturisme på verdensbasis årlig for rundt 50 milliarder kroner. I Norges nye satsing på kulturturisme er dette inntekter Norge nå ønsker å få en del av.

– Pilegrimsvandring handler om å bryte opp og legge ut på vandring mot et større mål. Et slikt pusterom virker å være viktigere for folk nå enn noen gang før. Mulighetene ligger åpne, det er bare å ta dem i bruk, uttalte kulturminister Linda Hofstad Helleland i pressemelding i forkant av vandringen.

Linda
Kulturminister Linda Hofstad Helleland gikk i sommer deler av Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. I Norges nye satsing på kulturelle næringer og kulturturisme har Vår Herre gjort porten vid og veien lang. Foto: Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor  

Hun sa samtidig at målet med turen er at enda flere skal få øynene opp for hvilke muligheter som ligger i pilegrimstradisjonen. I år er det 20-årsjubileum for gjenåpningen av middelalderens pilegrimsleder i Norge. Antallet pilegrimer øker for hvert år. Flere av pilegrimene kommer fra utlandet for å få med seg norsk natur og kulturarv. Pilegrimsleden er et yndet mål for turister som søker etter noe annerledes og meningsfylt. Pilegrimsleden fra Oslo til Nidaros går over 643 kilometer med godt merkede turstier. Leden Santiago de Compostela, som begynner på grensen til Frankrike og går ut til Atlanterhavskysten, er på 790 km og tar rundt fem uker.

Gå med Gud

– Gode pilegrimsopplevelser handler også om fellesskap, gode måltider og nok søvn. Det er behov for flere overnattings- og spisetilbud langs hele pilegrimsleden, i takt med at antall vandrere vokser, uttalte kulturministeren, som ønsker at flere skal se på mulighetene for pilegrimsvandringen som kulturturisme.

Tradisjonen for å dra på pilegrimsvandring til Nidaros oppsto etter Olav den helliges død i 1030, og fortsatte utover middelalderen. Det finnes historisk flere leder i Norge, men hvor alle ender opp i Nidarosdomen. Ledene bindes sammen av natur– og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til Olavsarven. Revitaliseringen av pilegrimsledene i Norge startet i 1997, og i 2009 la tidligere direktør for Olavsfestdagene, Per Uddu frem utredningen På livets vei. Pilegrimsmotivet - et nasjonalt utviklingsprosjekt for daværende kultur og kirkeminister Trond Giske. «Pilegrimsvandring vil i framtida få stor betydning for alle menneskers liv», står det i dokumentet. En av visjonene var at «Trondheim/Nidaros i 2030 skal fremstå som et av de viktigste pilegrimsmål i Europa».

De siste årene har antall pilegrimer som gjennomfører turene stadig økt i antall. I følge SSB kommer den største enkeltgruppen av pilegrimer fra Tyskland, med Norge som en god nummer to. - Bare i 2016 var det 46,3 prosents økning av pilegrimer som gikk Gudbrandsdalsleden, uttalte en entusiastisk kulturminister til NTB. Av 114.026 registrerte pilegrimer med «religiøse motiver» i Europa i 2007, vandret 628 i Norge.

Den nye pilegrimsstrategien for de nærmeste 20 årene skjer i samarbeid med Innovasjon Norge. Mens regjeringen tar ansvaret for å legge til rette for en god infrastruktur langs leden, står Innovasjon Norge for reiselivsbiten.

Les om Kunnskapsverkets prosjekt Opplev KulturNorge her 

Ja, takk alt sammen

I strategien for pilegrimsatsing utarbeidet og signert Fornyings-, administrasjons og kirke-departementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i 2012 heter det at: 

"Pilegrimsleden skal gi mulighet for vandring gjennom et landskap som er rikt på natur-, kulturarv- og kulturopplevelser. Den skal tas vare på som en viktig del av den europeiske kulturarven og gi et unikt møte med norsk natur, kulturminner, kultur, tro og mennesker. Strategien skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs leden gjennom økt bruk av den. Pilegrimssatsingen skal innrettes slik at den bidrar til å oppfylle sentrale målsettinger på en rekke samfunnsområder."

Sommeren 2007 uttalte statsråd Trond Giske at domkirken i Trondheim skulle videreutvikles til et viktig pilegrimsmål. – Visjonen er at Nidaros skal bli Nordens Santiago de Compostela. Pilegrimsvandring er en tusenårig tradisjon og det er viktig at det bli lagt skikkelig til rette for dette kulturtilbudet, uttalte han.

Store investeringer

Over nærmere 200 sider skisserte rapporten hvordan Norge kan bli en pilegrimsnasjon. Målet var da at det i løpet av tre år skulle investeres en kvart milliard kroner for å gjøre Norge til pilegrimsmål.

Pilegrimssatsingen i Norge er organisert gjennom Nasjonalt pilegrimssenter (NPS), en avdeling i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), under Kulturdepartementet. De har et overordnet ansvar for den offentlig støttede pilegrimsvirksomheten i Norge og særlig for de godkjente ledene; Pilegrimsleden - St. Olavsvegene til Trondheim. I statuttene for senteret heter det at de skal bidra til en miljøvennlig og skånsom form for reisevirksomhet, og bidra til utvikling av næringsvirksomhet og et bærekraftig reiseliv langs Pilegrimsleden.

gara
Granavollen på Hadeland er ettt av seks pilegrimssentre i Norge. Foto: Pilegrimsleden.  

Per dato finnes det seks regionale pilegrimssentre; Dovrefjell, Dale-Gudbrand, Hamar, Granavollen, Oslo i tillegg til Nidaros pilegrimsgård. Sentrene skal bygge nettverk mellom aktører som kommunen, fylkeskommunen, kirken, lokalt kulturliv og næringsliv. Sentrene skal også kunne tjene som en informasjonskilde for kommunene i deres arbeid med å ivareta leden, og for næringslivsaktører knyttet til Pilegrimsleden.

Nettopp balansegangen mellom tro, opplevelse, næring, natur og kultur er noe statsråden åpenbart er klar over.

– Samtidig er det viktig å beholde og ta vare på det autentiske med det å være pilegrim. Vi skal ikke dette, men tilby det helt spesielle med det norske for dem som ønsker både å oppleve norsk kultur og kulturarv, lokalprodusert mat og opplevelser, samt de som ønsker å finne ro, tilstedeværelse og refleksjon. Det religiøse aspektet ved dette er viktig for mange, uttalte hun.

 

Santiago
Katedralen i Santiago de Compostela i Spania, alle pilegrimsvandringers mor. Foto: WikimediaCommons. 

Santiago de Compostela

Forbildet for mange av de som nå revitaliserer og oppgraderer sine pilegrimsleder er Santiago de Compostela, en liten by i Nord-Spania, som i dag regnes som Europas viktigste pilegrimsmål. Selve pilegrimsmålet er en om lag 1.000 år gammel kirke, som er reist over det som ifølge tradisjonen er apostelen Jakobs grav. Leden ble offisiell European Cultural Route i 1987. Da var antall pilegrimer som gikk hele leden og registrerte seg som pilegrimer under 3.000. I 1993 kom den inn på FNs verdensarvliste.