Kunst i tall presenteres i Lillehammer kunstmuseum:
5. desember inviterer Norsk Kulturråd til presentasjon av Kunst i tall 2017 på Lillehammer Kunstmuseum. Leder av Kunnskapsverket Atle Hauge er invitert til å snakke om Kunnskapsverkets femårige prosjektperiode, fremtidige kunnskapsbehov for sektoren og Kunst i tall målingene som statistikkgrunnlag for de ulike kunstområdene.

Litteratur desidert størst i 2016

Kunst i tall er Kulturrådets program for kartlegging av kunnskap om inntekter på de ulike kunstområdene og hvordan disse utvikler seg. Utvikling av statistikken har foregått i samarbeid med aktører på de ulike kunstområdene. Statistikken er utviklet med tanke på å fremskaffe sammenlignbare tall over tid. Arbeidet med å kartlegge økonomiske forhold i de ulike kunstfeltene, utgjør slik begynnelsen på en vedvarende og etterprøvbar produksjon av kunststatistikk. På musikkområdet er det gjort målinger i en seksårsperiode (2012-2017), på litteratur i fem år (2013-2017), på visuell kunst fire år (2014-2017) og det er nå andre gang det foreligger en måling av scenekunstområdet. Statistikken bygger på bransjenes egne tall og viser utviklingstrekk både i hjemmemarkedet og i eksporten av kunst fra Norge.

Scenekunst er, sammen med musikk, film, design, visuell kunst, en del av det som defineres som kulturelle og kreative næringer. Dette begrepet dekker således et bredt spekter av næringer og bransjer, og det kommersielle potensialet varierer i stor grad mellom disse.

Det er Rambøll Management Consulting som utfører kartleggingen på vegne av Norsk Kulturråd, og som også har gjort kartleggingen for 2017 som presenteres på Lillehammer.

Over 13 milliarder

På omtrent samme tid ifjor var den samlede omsetningen i kunstfeltene i 2016 MNOK 13 711. Dette inkluderer inntekter fra alle fire kunstområdene, og kategoriene salgsinntekter, fremføring/visningsinntekter og vederlags- og opphavsrettslige inntekter.

bilde
Ill. fra Kunst i tall 2016. Rambøll/Norsk Kulturråd. 

Samtidig er det store variasjoner mellom de ulike bransjene. Litteraturbransjen var størst med en omsetning på NOK 6 078, noe som utgjorde nesten halvparten av de samlede inntektene med 45 prosent. Musikk omsatte for MNOK 4 434 noe som tilsvarer 33 prosent av samlet omsetning, mens den visuelle kunstbransjen omsatte for MNOK 2 178 – 16 prosent av samlet omsetning. Scenekunst kom desidert sist med en omsetning på MNOK 1 021 noe som tilsvarer 7 prosent av kunstbransjenes samlede omsetning i 2016.

I rapporten skriver utrederne fra Rambøll at noen av de store forskjellene mellom de ulike bransjene skyldes de ulike strukturene i de fire kunstbransjene, noe som gjenspeiles i fordelingen av omsetningen på de ulike kategoriene salgsinntekter, fremføringsinntekter og vederlags- og opphavsrettslige inntekter.

Statistikkene skal bidra til å skape et godt kunnskapsgrunnlag for faglige og politiske beslutninger og rette oppmerksomheten mot kunstområdene som sentrale næringer for verdiskaping. Sammen med Kulturrådets øvrige forskningsprogrammer, utredninger og evalueringer er statistikkene med på å belyse kunstens betydning og samfunnsrolle.

På konferansen er leder av Kunnskapsverket Atle Hauge invitert til å snakke om Kunnskapsverkets femårige prosjektperiode, fremtidige kunnskapsbehov for sektoren og Kunst i tall målingene som statistikkgrunnlag for de ulike kunstområdene.

Les mer om konferansen her

Last ned Kunst i tall 2016 her