Ulike subkultur har utvilsomt påvirket deler av kulturnæringene. Punk og Mods-bevegelsen er kanskje to av de beste eksemplene på hvordan en slik kultur har satt sitt preg spesielt på musikk og mote. Når ønsker vi å kartlegge dette samspillet og fenomenet.

Who is Who?

Med jevne mellomrom kommer det sene søttitallets desperate kreativitet gjennom stadige ‘punk-revivals’ opp til overflaten. Nettopp Punk er kanskje det beste eksempelet på en subkultur virkelig påvirket spesielt musikk og mote. En annen kjent subkultur som kom til syne på slutten av seksti-tallet i England var mods-bevegelsen. Den var ofte kjennetegnet av at man kjørte italienske Lambretta Scootere, gikk i dresser med smalt snitt, det hele toppet av en karakteristisk pannelugg. Klærne ble typisk kjøpt i Carnaby Street og det mest ikoniske bandet var The Who. De laget også musikken til filmen Quadrophonia, som tar for seg denne perioden.

Begge var subkulturer, som Store Norske Leksikon definerer som en «kulturform som er en avart av en annen og videre utbredt kultur», som satte tydelige spor, ble brukt kommersielt og stadig videreutvikler seg og påvirker både musikk og mote.

I lys av dette er det litt merkelig at subkultur, både som inspirasjon, innovasjon og samlende kraft i så liten grad har vært gjenstand for nærmere studier og analyser med utgangspunkt i kulturelle og kreative næringer.

I et prosjekt Kunnskapsverket nettopp har startet sammen med professor Dominic Power fra Uppsala Universitet og amanuensis Paul Sweetman, Kings College London, ser vi nærmere på dette fenomenet og forsøker å kartlegge omfanget av påvirkningen og hva den har betydd for utviklingen av kulturelle og kreative næringer. Dominic er med i forskerteamet i Kunnskapsverket, og har blant annet sett på sosiale media og globalt konsum av norsk musikk (The world tweets Norway: The Norwegian music and fashion industry in global social media, Kunnskapsverket 2015. Les rapporten her).

Paul er sosiolog og har jobbet mye med sub-kulturer. Han er spesielt opptatt av kreativiteten og kraften man finner her, hvor han blant annet er inspirert av den verdenskjente (nå døde) franske antropologen og kulturteoretikeren Pierre Bourdieu.

Scooter
Italienske scootere var obligatorisk om man var en "ekte" mood. Her fra en "reunion" i England. Foto: Paul Sweetman.

På en konferanse hos Royal Geographical Society og Institute of British Geographers i London i forrige uke presenterte vi våre første funn under tittelen: Turning Rebellion into Money? Subcultures and the experience and branding of place and fashion.

Her er vi spesielt opptatt av spenningen mellom subkultur som autentisk felt og aktivitet og kommersialiseringen av dette. Ofte får man inntrykk av at subkulturer starter som noe rent og ekte, autentisk, for så å bli svelget og spyttet ut av kommersielle krefter, som ofte, hevdes det, ødelegger det opprinnelige uttrykket/produktets "uavhengige" og autentiske stil og sjel. Mer er dette virkelig tilfelle? Hva er samspillet med de som er midt oppe i subkulturen og for eksempel merkevarer som ønsker å utnytte det kommersielle potensialet? Hva er dynamikken og kraften vi finner i subkulturer som en del av de kulturelle og kreative næringene? Vi ønsker spesielt å se på subkulturer som en levende prosess, og ikke som en historisk og museal relikvie.

Vi håper å presentere forskningsresultatene i flere omganger utover neste år.