Vil strømme - har ikke penger: Strømmetjenester, særlig film og musikk, blir mer og mer vanlig blant folk flest, og Norge ligger langt fremme både i bruk av strømmetjenester og implementering av ny teknologi. Men strømmetilbudet fra norske teatre og konsertinstitusjoner er tilnærmet lik null. – Norge er dramatisk akterutseilt på dette området, sier teatersjef Tom Remlov ved Riksteatret til Klassekampen.

Ønsker avtale for hele feltet

"Det virker ikke som om politikerne har forståelse for hvilket stort potensial som finnes i strømming av teaterforestillinger", sier han videre til avisen. Både han og teatersjef ved Nationaltheatret Hanne Tømta skulle svært gjerne kommet lenger med digitalisert formidling av teatrets forestillinger. Hindringen er ifølge dem trange budsjetter, ingen lovnader som satsing på digitalisering i neste års statsbudsjett og kompliserte rettighetsforhandlinger med skuespillere og sangere. Til avisen sier Tømta at hun skulle ønske deres eier, Kulturdepartementet, kunne tatt et helhetlig grep for hele teaterfeltet:  "Det ville vært veldig bra (om) våre eier hadde tatt initiativ til å få i stand en avtale for hele teaterfeltet, og som kan stå seg over tid og ivaretar alles interesser", sier hun.    

Avisen skriver også at en av hovedsatsingene på neste års svenske kulturbudsjett nettopp er  digitalisering og såkalt strømming av teater- og operaforestillinger. I løpet av de neste tre årene vil Kungliga Dramatiska Teatern, Kungliga Operan och Riksteatern få 45 millioner kroner til å gjøre det mulig å direktesende forestillinger via nettet over hele landet.

Les artikkelen i Klassekampen her

12 år etter

Det var verdenskjente The Metropolitan Opera i New York, The Met, som startet med live direkteoverføringer (streaming) til verdens kinosaler verden rundt allerede i 2006. Oslo Kino ble deres første norske samarbeidspartner i 2008 og har til en billettpris som startet på 300 kroner men nå er på 200 kroner, hatt en beleggsprosent de senere årene på rundt 90 %, mens enkelte forestillinger har vært helt utsolgt.

The Met
Verdenskjente The Metropolitan Opera i New York, The Met, begynte med strømming for snart 12 år siden, og har siden overført forestillinger til alle verdenshjørner. Foto: Flickr. 

Flere andre ledende musikkinstitusjoner og operaer har med årene fulgt opp dette, som verdenskjente Berliner Filharmonikerne i Berlin (som i en mannsalder ble ledet av "Generalmusikk-direktøren for Europa", Herbert von Karajan, som for øvrig var besatt av ny teknologi og var den første til å utprøve alt nytt). Andre hus er Covent Garden i London og Wiener Staatsoper i Wien.

For noen år siden ble Den norske opera og ballet, Operaen i Bergen og Trondheim Symfoniorkester med i det europeiske nettverket Opera Europa, som i 2015 lanserte strømmeplattformen The Opera Platform. Dette er en gratis strømmetjeneste, blant annet finansiert av EUs Creative Europe med bevilgning på nærmere 40 millioner NOK over tre år for å formidle en forestilling fra nettverket i måneden. Teknisk partner er det tysk-franske TV-kanalen Arte, som siden oppstarten i 1991 har vært et svært vellykket europeisk kultursamarbeid. Arte holder høyt nivå på sin formidling og har vunnet en rekke priser. Flere fremtredende nordiske politikere, som nåværende stortingspresident Olemic Thommessen, har ivret for et tilsvarende nordisk produksjonssamarbeid, på tross av at de nordiske kringkasterne i årtier har drevet med omfattende samproduksjoner, ikke minst i forbindelse med kostbare TV-serier. At norske Mammon nylig vant Norges første Emmy i USA gir nå ekstra næring til dette samarbeidet. En annen strømmetjeneste er theoperaplatform.eu.

I Norge er det så langt bare Harmonien i Bergen og Kristiansand Symfoniorkester som har forsøkt strømming i noe omfang. Harmonien i forbindelse med deres 250-års jubileum i 2015, hvor en gave fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen sørget for at Grieghallen ble oppgradert og modernisert for denne typen opptak og formidling på internett. Etter 2015 har de fortsatt med dette og per dato ligger 9 konserter ute på hjemmesiden deres. Kristiansand symfoniorkester var imidlertid det første norske orkesteret som har streamet en helaftens konsert til brukere (alders og sykehjem) på Agder for snart fem år siden. De driver nå og utvikler dette tilbudet.

Smale tilbud i en lang hale

Tail
The Long Tail. Foto: Flickr.  

Teknikkens triumf og digitale muligheter har nå skapt en helt ny markedstilgang for nisjepregede produkter og utøvere, slik den amerikanske forfatteren og redaktøren Chris Andersson skriver om i sin etter hvert berømte bok The Long Tail fra 2006 (Hyperion). Hovedtesen til Andersson er at dagens teknologiske distribusjonssystem og plattformer skaper et marked for langt flere nisjeuttrykk enn før. Det gjør at det i teorien blir "plass til alle" fordi det finnes kjøpere og publikum for det aller meste. Dette er forretningsmodellen til store strømmeselskaper som Netflix og HBO. Når et kresent publikum finner noe som tilfredsstiller deres kvalitetskrav, utløser det samtidig en betydelig betalingsvilje og evne.  

Per i dag har The Met over 800 kinoer verden rundt på sin kundeliste, hvor fire finnes i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Og så langt er dette en publikumssuksess. En overføringen av Rossinis ganske ukjent opera Armida ble for eksempel sett av 84,000 mennesker i 500 kinosaler i 25 europeiske land og 8 i Latin Amerika. Det totale billettsalget har nå passert 25 millioner billetter i nærmere 50 land.  

Men på tross av norske kulturaktører som samlet sett årlig mottar flere milliarder i tilskudd fra det offentlige ønsker seg mere strømming og mener det kan gi tilgang til unike kulturopplevelser for langt flere rundt i hele Norge, har det skjedd fint lite på området. I forbindelse med strømmingen til Harmonien i Bergen i 2015 skrev direktør Bernt Bauge i et innlegg i Aftenposten at "Hadde vi ment at det lå et vesentlig økonomisk gevinstpotensial i å satse på betalt digital formidling, ville vi gjort det".

Bauges poeng er at inntektene fra digital formidling er langt lavere enn utgiftene til den akustiske formidlingen i en konsertsal. På tross av stadig større muligheter innenfor strømmemarkedet forblir inntektene her marginale sammenlignet med live-markedet.

Ill
Illustrasjon fra rapporten Digitaliseringens betydning for levende kulturformer. Copyright: JKL Wolsdal/Spekter/Halogen 2014. 

Gjennom medlemsorganisasjonen NTO – Norske teater og orkesterforening (som er en del av arbeidsgiverforeningen Spekter), hvor 45 av Norges større offentlig støttede institusjoner innenfor områdene teater, dans, opera og musikk (deriblant alle symfoniorkestrene, teatrene og Den norske opera og ballett) er medlemmer, har man presset på for at dette er noe Kulturdepartementet må være med å løfte, med friske midler. Så langt har den forespørselen ikke blitt besvart.

 Dette forsøkte Spekter å belyse i rapporten Teknologi og opphavsrett - Digitaliseringens betydning for levende kulturformer skrevet av det daværende konsulentfirmaet JKL Woldsdal fra 2014, altså for over fire år siden. I innledningen til rapporten skriver konsulentene at "Etterlatt inntrykk etter intervjuene er at samtlige institusjoner og bransjerepresentanter ønsker å bruke de digitale mulighetene, men at de enn så lenge ikke vet hvordan. Det er også et gap mellom ønsker og egne ressurser. Med presset økonomi er det få som har muligheten til å gjøre en betydelig investering i teknologi, kompetanse og tjenesteutvikling".

De anbefaler videre at tiden nå er inne for "...å støtte opp om enkelte pilotprosjekter og samtidig bygge opp en egen kompetanse på spørsmål som angår medlems-bedriftene". Hensikten til Spekter har vært å legge til rette for utvikling av kunst og kultur til gode for hele samfunnet. På bakgrunn av dette foreslo de da to hovedgrep:

  • Utviklingen av pilotprosjektet Det Digitale Konserthus
  • Oppbyggingen av en eksempelbank for digitalisering

JKL Woldsdal mente da at Spekter, som organiserer de fleste større statsforetakene som Vinmonopolet og Posten, er riktig adressat for å ta en slik koordinator og tilrettelegger-rolle. Et annet forslag var å opprette en digital knutepunktordning, hvor enkeltinstitusjoner eller prosjekter får ekstrastøtte for å bygge opp kompetanse på digital viderebruk av innhold. Da rapporten ble skrevet i 2014 mente konsulentene at det ikke var "noen tekniske begrensninger eller hindre for direkte overføring i høy kvalitet fra norske kulturbygg

Det er også en kjensgjerning at spørsmålet om opphavsrett, som i dette tilfellet ikke kan fremforhandles kollektivt, men med den enkelte skuespiller, kompliserer det hele.

Foreløpig har det altså ikke kommet noen signaler om at departementet ønsker å strekke ut en hjelpende hånd.