Denne uken overleverte Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring sitt siste innspill til regjeringen, ved kulturminister Linda Hofstad Helleland og næringsminister Monica Mæland. I den tredje innspillpresentasjonen stod særlig arkitektur og design i fokus.
Fakta
Medlemmer av Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring 2015 - 2017

Kim Daniel Arthur, spillgründer og deleier i Superplus

Rolf Assev, IT-gründer, investor, partner i StartupLab

Erik Brataas, administrerende direktør i Phonofile

Fredrik Sundt Breien, spillutvikler, daglig leder og deleier i Turbo Tape

Kjerstin Braathen, konserndirektør bedriftsmarked i DNB

Anne Gaathaug, forlagssjef i Kagge forlag og nestleder i Norsk litteraturfestival

Leila Hafzi, designer, grunnlegger av Empower Productions AS og deleier i Rebuild Nepal Foundation

Peter Aalbæk Jensen, filmprodusent, daglig leder og deleier i produksjonsselskapet

Zentropa og studioet Filmbyen

Tor Jonasson, agent og styremedlem i Salomonsson Agency

Erlend Mogård Larsen, seriefestivalgründer og daglig leder i by:Larm

Stine Helén Pettersen, advokat og partner i Bing Hodneland advokatselskap DA MNA

Kai Robøle, daglig leder og grunnlegger av Waterfall selskapene

Elisabeth Sjaastad, frilansregissør, produsent, nå hos Kulturmeglerne. Tidligere leder av den europeiske regissørorganisasjonen FERA i Brussel

Siv Helene Stangeland, arkitekt, gründer og partner i Helen & Hard

Bente Sollid Storehaug, administrerende direktør i ESV Digital AS, Nordic

19 innspill

Totalt har rådet, som har hatt 13 medlemmer (se oversikt over rådets medlemmer i egen boks) ut over rådets sekretær, professor Anne-Britt Gran ved BI Center for Creative Industries, levert 19 konkrete innspill fordelt på tre rapporter, avlevert fra august 2015 og frem til nå.

- Tiden er kommet for virkelig å satse stort på dette nå. Norge har kultur og kulturproduksjon av høy kvalitet, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland under overrekkelsen.  - Vi har blant annet gitt oppdrag til Innovasjon Norge om å etablere investorforum og lånetilbud for vekst-bedrifter. Kulturrådet har fått i oppdrag å etablere Kreativt Norge og tilskuddsordning for å styrke støtteapparatet rundt de skapende og utøvende kunstnerne, sier kulturministeren.

- Det er viktig at vi legger bedre til rette for at også bedrifter i kulturell og kreativ næring kan utvikle seg, vokse og eksportere mer. Dette er en næring som er i sterk vekst internasjonalt. Vi mener tiltakene vi har satt i verk vil bidra til at norske bedrifter i enda større grad kan gjøre om kunst- og kulturprodukter til lønnsom virksomhet, sier næringsminister Monica Mæland.

Nye innspill, avlevert i Innspill nr. 3 – 2017:

Nytt privat-offentlig TV-seriefond

Mål: Å forløse mer privat kapital fra kommersielle TV-kanaler til TV-serier gjennom enmatching-ordning med staten.

Tiltak: Å etablere et privat-offentlig TV-seriefond finansiert av de kommersielle TVkanalene(TV 2, MTG og Discovery mfl.) med et matchende bidrag fra staten påtilsvarende beløp.

Utvide filminsentivordningen til å omfatte andre typer audiovisuelle produksjoner

Mål: Å tiltrekke flere utenlandske produksjoner til Norge for å øke kunnskap og erfaring iden norske audiovisuelle bransjen, stimulere til vekst og en bærekraftig norsk audiovisuellbransje, samt et økt internasjonalt samarbeid.

Tiltak: Utvide filminsentivordningen til å omfatte flere typer audiovisuelle produksjoner,som underholdningsprogrammer, eller å iverksette egne ordninger for slike produksjoner.

Utrede muligheten for internasjonal medfinansiering av norsk spillproduksjon

Mål: Å tilføre norsk spillproduksjon internasjonal kapital og dermed forløse merinvestorkapital.

Tiltak: Å utrede muligheten for å medfinansiere norskutviklede spill gjennom et påslag påmellom 0,5 og 1 prosent på salg av internasjonale spill i Norge.

Evaluere forvaltningsorganisasjonene

Mål: Å evaluere forvaltningsorganisasjonenes kulturpolitiske rolle og vurdere omforvaltningsorganisasjonene vil være i stand til å etterleve vilkårene i Direktiv 104/26/EU,samt være konkurransedyktige den digitale utviklingen tatt i betraktning.

Tiltak: Gjennomføre en omfattende evaluering av forvaltningsorganisasjonene i Norgesom disponerer rettighetshaveres midler med fokus på funksjonalitet, transparens og drift,samt utrede om lovpålagte omdisponeringer av rettighetshavernes midler kan opprettholdes etter implementering av Direktiv 104/26/EU.

Nye studieplasser i interaksjons- og tjenestedesign

Mål: Å sikre flere studieplasser innenfor interaksjons- og tjenestedesign.

Tiltak: Kunnskapsdepartementet utreder hele utdannelsesforløpet innenfor design ogoppretter nye studieplasser i interaksjons- og tjenestedesign.

Innovasjonsteam for økt offentlig innovasjon – design og arkitektur

Mål: Å gjøre offentlige anskaffelser forbilledlige når det gjelder innovasjon, nytenkningog bærekraftig løsninger.

Tiltak: Å etablere et «innovasjonsteam» (i-team) for statlige og kommunale virksomheter med en tverrdepartemental finansiering. Det kan etableres og drives i partnerskap mellom Difi, DOGA og AHO.m for økt offentlig innovasjon – design og arkitektur

Nytt program for yngre arkitekter

Mål: Å styrke og aktualisere yngre arkitekters kjernekompetanse, samt å ivareta og videreutvikle en unik bransjestruktur med små og mellomstore arkitektbedrifter som styrker innovasjon og Norges internasjonale konkurransefortrinn.

Tiltak: Å opprette et permanent program for yngre arkitekter som inkluderer finansielleressurser fra NFD.

Fond for tidlig-testing av bærekraftige arkitekturløsninger

Mål: Styrke bærekraftig omstilling og innovasjon i byggenæringen gjennom tidlig-testing av bærekraftige løsninger.

Tiltak: Opprette et fond med midler til tidlig-testing og prototyper. Fondet kan opprettes ved at en mindre andel av alle statlige byggeprosjekter, for eksempel én promille, settes av til dette formålet.

Styrke «Ut i verden» – eksportordningen i Innovasjon Norge

Mål: Å styrke norsk eksport av kulturell og kreativ næring.

Tiltak: KUD styrker ordningen økonomisk, slik at tidsperioden økes fra ett til to år og muliggjør at to bransjer kan benytte ordningen parallelt. Det vil kunne gi synergieffekter.

Profileringsbehov og tverrdepartemental profileringsstrategi

Mål: Å bidra til at kreativ næring i mye større grad blir synliggjort og profilert internasjonalt.

Tiltak: Det lages en overordnet strategi for profilering av kreativ næring på tvers av relevante departementer og aktører i virkemiddelapparatet. Den bør involvere UDs utenrikskulturelle virksomhet, NFD gjennom Innovasjon Norge reiseliv og Merkevaren Norge-arbeidet, KUD (bl.a. gjennom Norwegian Arts Abroad) og eventuelt Kreativt Norge-kontoret til Norsk kulturråd.

Professor Gran var på sin side svært godt fornøyd med det samarbeidet og den stå-på vilje hun møtte hos rådet, som møttes flere ganger enn det departementet hadde lagt opp.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har med etableringen av Kreativt Norge satt kulturelle og kreative næringer helt på topp i departementets agenda. Målet er at hele satsingen skal bidra til økt privat engasjement og investering i kultursektoren og legge til rette for bærekraftige kulturbransjer i hele landet. I tillegg til å styrke virkemiddel- og støtteapparatet rundt de utøvende og skapende kunstnerne i det frie feltet, vil man bidra til at norsk kunst og kultur når et større publikum. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å styrke de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og endre opsjonsbeskatningen.

Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring ble oppnevnt av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i 2015 og erstattet Bransjerådet for det samme, som i for stor grad representerte bransjeorganisasjonene. Rådet ble ledet av seniorforsker ved Agderforskning, Kirsti Mathiesen Hjemdal.

I mandatet til det nye rådet het det at det skal operere mer spisset mot næringsutvikling. Fokus ble rettet mot de som investerer i og arbeider med å få det kunstneriske og kreative innholdet ut i markedet.

Last ned rapporten her