På oppdrag av Kulturdepartementet har Menon Economics i samarbeid med Handelshøyskolen BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) kartlagt hvordan overgangen fra analog til digital distribusjon av filmer og serier har endret markedet og verdikjedene for salg av filmer og serier i Norge.

Fire megatrender

I rapporten Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske filmer og serier står det blant annet at «nordmenn brukte til sammen 7,1 milliarder kroner på filmer og serier i 2016. Aldri før har vi sett så mye film og serier. Sammenlignet med 2010 betaler vi allikevel langt mindre i forhold til hvor mye vi ser. Skulle vi betalt like mye i forhold til forbruket i 2016 som vi gjorde i 2010, måtte vi ha betalt 5,4 milliarder mer. Publikum har sånn sett vært vinnere i digitaliseringen av markedet.’’

- Regjeringen er opptatt av å legge til rette for produksjon av norske filmer og serier av høy kvalitet. Digitalisering og nye tjenester har ført til store endringer i mediemarkedet. Derfor er det viktig å ha kunnskap om hvordan markedsendringene påvirker finansiering og produksjon av norske filmer og serier, uttalte kulturminister Trine Skei Grande i forbindelse med overleveringen. Rapporten skal nå ut på bred høring.

Forskerne skriver at «Framtidig salg og visning av norske filmer og serier vil være avhengig av den generelle utviklingen i film- og seriekonsumet, prisutviklingen, og ikke minst i hvilken grad publikum får og velger norsk innhold. Disse grunnleggende faktorene vil igjen være avhengige av hvilke distribusjonsstrategier innholdsleverandørene velger, blant annet når det gjelder å tilby visningskanaler eksklusivitet. Struktur og organisering av markedet vil også spille inn og være nært knyttet til konkurranse».

De hevder også at tilgang til og bruk av pirattjenester ikke bare påvirke markedet direkte som et substitutt for lovlige, inntektsbringende tjenester, men også når det gjelder den videre utviklingen av de lovlige tjenestene.

Noen av hovedfunnene er:

Pengestrømmer:

• Total omsetning av filmer og serier var på 7,1 mrd. kroner i 2016, hvorav 0,9 mrd. for norske.

• Publikum bruker mest penger på strømmetjenestene (cirka 2 mrd. kroner).

• Samlet fysisk og digitalt kjøp og leie har falt fra 35 prosent av markedet i 2010 til 11 prosent i 2016.

• Kinoene skaper størst omsetning for norsk innhold med 37 prosent av markedet.

Markedene:

• TV-leverandørene (kabel/satellitt) ble forbigått av de internett-baserte strømmetjenestene i 2016.

• Stordriftsfordeler gir de globale strømmetjenestene en sterk posisjon også i det norske markedet.

• Strømmetjenestene er blitt en viktig kunde for norske serieskapere og produsenter.

• Norsk film er blitt svært avhengig av utviklingen i kinomarkedet.

• Hjemmevideomarkedet for film har falt fra cirka 130 til 50 prosent av kinomarkedet fra 2010 til 2016.

• Konvergens på kryss og tvers av verdikjeden endrer stadig de forskjellige aktørenes roller.

Finansiering av nye produksjoner:

• Publikum er vinnere. De ser mer filmer og serier, og betaler mindre.

• Produksjonskostnadene har økt fra 2010 til 2016. For norske serier er de doblet.

• Distributørenes investeringer i norsk film har falt, trolig på grunn av lavere inntekter fra hjemmevideo.

• TV-kanalene er viktigste investorer i norske serier med nesten to tredjedeler av investeringene.

• Serieprodusentene sliter med å fullfinansiere seriene og må selv bidra med cirka fem prosent i snitt.

• Selv solide fullfinansierte film- og serieprosjekter sliter med likviditeten og kan få betalingsproblemer.

• Royalty-avtalene resulterer sjelden i utbetalinger til skaperne siden de er basert på nettoresultat.

De mener følgende fire megatrender påvirker visning og finansiering av norske filmer og serier:

1. Alt blir strømming og publikum er alltid online.

2. Sterkere konkurranse fra globale aktører.

3. Kinoene får sterkere konkurranse fra hjemmevideomarkedet.

4. Disruptiv innovasjon i et høyt tempo.

Utredningen har vært ledet av Terje Gaustad (BI ved BI:CCI, med Marcus Gjems Theie (Menon), Irina Eidsvold-Tøien (BI), Øyvind Torp (BI) og Anne Espelien (Menon) som prosjektmedarbeidere.

Les rapporten her.