Den spanske moteskaperen Cristóbal Balenciaga fikk for noen år siden sitt eget museum i den lille fiskerlandsbyen Getaria 30 kilometer vest for San Sebastián i Baskerland. Spania håper nå på et nytt “Bilbao”.

Mat og mote i skjønn forening

Historien om den ”ukjente” spanske designeren Cristóbal Balenciaga, som vokste opp i den lille fiskerlandsbyen Getaria 30 kilometer vest for San Sebastián i Baskerland, er interessant av flere grunner. Som sønn av en syerske og fisker, var har i nesten 19 år en godt gjemt hemmelighet som hoffdesigneren og syer for det spanske aristokratiet i et ekstremt klassedelt samfunn. Etter Den spanske borgerkrigens slutt i 1936 trådte han imidlertid frem i lyset og tilbrakte 30 år som designer med eget hus og kolleksjon i Paris før han døde i 1972, 77 år gammel. I mange år levde merket på gammel storhet og ble mer eller mindre holdt i live av parfymer og second-hand markedet til svært stive priser, men de senere årene har det blomstret på nytt og nylig åpnet de butikk i Steen og Strøm i hovedstadens nye motegate. Balenciaga selv sydde bare bare for damer (nå lager de også for menn), og han ble av sine designerkolleger omtalt som "mesteren av oss alle". Merket eies i dag av det franske motekonglomeratet Kering. 

ja
Designeren på sine eldre dager. Foto: Museum Balenciaga

Opprettelsen av egne motemuseer er noe som har skutt fart i Europa de sener årene. I oktober kan endelig Fondation Pierre Bergé – Yves Saint Laurent åpne dørene til sitt lenge bebudede museum Musée Yves Saint Laurent, som også samtidig får en avlegger i et helt nytt museumsbygg i Marrakech i Marokko, hvor paret Bergé og Saint Laurent hadde en av sine storslåtte residenser. Museet i Paris blir liggende på den fornemme adressen 5 avenue Marceau, i et såkalt hôtel particulier, hvor Yves Saint Laurent hadde sitt studio fra 1974 to 2002 og hvor stiftelsen som skal drifte museet holder hus. Det franske motehuset Chanel har støttet opprettelsen av et motemuseum i Paris, mens italienske Gucci har et museum i Firenze der de åpnet sin aller første butikk i 1921. Museet til Prada fokuserer på samtidskunt. Etnolog, motehistoriker og professor ved Universitetet i København, Marie Riegels Melchior, hevdet allerede i en artikkel i fagtidsskriftet NordiskMuseologi i 2005 at moteutstillinger hadde begynt å bli en trend i museumsverdenen.

ja
En stolt arv. Han designet bare for damer. 

Mote som innovasjon

I fjor var det fem års jubileum for åpningen av Cristóbal Balenciaga Museum, som kunne notere seg for 45.000 besøkende i løpet av året. Her utgjør utenlandske turister nærmere 50 %. Ved å tematisere hvordan tradisjon kan være kilde til innovasjon og kreativitet gjennom tradisjonelle stoffer, blonder og applikasjoner, løfter de museet og Cristobal inn i utviklingen av kulturelle og kreative næringer, noe spanske myndigheter har blitt helt ledende på internasjonalt.

getaria
Getaria. Foto: Wikipedia

Så viktig var etableringen av dette museet at det ble åpnet av Den spanske dronningen, ledsaget av en kvinnelig kulturminister. På tross av sørgelige tilstander i Spania og store åpne sår i nasjonens midte med tildels enorm arbeidsledighet i yngre årskull, et utall halvferdige bygninger og store budsjett-underskudd i både privat og offentlig sektor, stod hennes departement ved de vel 30 millioner Euro (240 millioner NOK) de hadde lovet til det nye museet. “Museet er designet til å gjøre en Bilbao”, uttalte hun under åpningen i følge avisen International Herald Tribune.

Fiskerlandsbyen Getaria ligger da også midt mellom San Sebastian og Bilbao, med Bilbao som den største av dem, men minst sofistikert. Der Bilbao var tungindustri, forurensning og ETA, var San Sebastian den kulturelle og dannete lillebroren, blant annet med en meget anerkjent filmfestival som nå er 65 år gammel. Noe, men slett ikke alt, endret seg da Bilbao fikk Guggenheimmuseet i 1997. I kjølvannet av nedleggelser, arbeidsledighet og fraflytting brukte baskiske myndigheter kultur som effektiv endringsmotor og lykkes til de grader med over to millioner besøkende i året og en enorm revitalisering av hele byen og regionen som resultat. Det er ikke underlig at flere ønsker å være en del den suksessen – og pengestrømmen.   

Stjernelandet utenfor allfarvei

Selv om det lå naturlig for baskerne som matelskere gjennom mange århundrer, har dette også resultert i en av verdens tetteste ansamlinger av Michelinstjerner. I en omkrets av 100 kilometer fra Bilbao er det hele 23 restauranter med minst en stjerne, men fire har tre stjerner, noen som gjør dem til en reise verdt. Det er i seg selv helt eksepsjonelt. Denne tidligere så urolige regionen i Spanias nordlige hjørne, er nå en gastronomisk hot-spot med svært mange såkalte ”gastroturister” – turister som reiser for maten alene - med og uten stjerner (det sies også at Baskerland har Spanias beste tapas, og så har de flere mannlige kulinariske klubber hvor mat, vin, sigarer og den gode samtale er tema). Her har kvinner ikke adgang.

Heller ikke landsbyen Getaria, hvor altså Balenciaga ble født og oppvokst, er det den en gang var. Turister står allerede for 47 prosent av byens inntekter, fiske for 30 og lokal industri for resten, det vil si 23 prosent. Det betyr altså at opplevelsesindustrien er over dobbelt så stor som ”gammeldags” industri. Fordi fiskeindustrien er så visuell og dramaturgisk godt til stede her, ville det nok oppfattes som et alvorlig tilbakeslag som den skulle reduseres mer. En fiskerlandsby uten en eneste fisker eller båt, ville, selv i vår tid, være vel tomme kulisser og ingenting å betale for.

Mugaritz
Restauranten Mugaritz, et legendarisk mattempel med tre Michelinstjerner i en årrekke, ligger et stykke utenfor San Sebastian og er en av mange stjernerestauranter som årlig tiltrekker seg flere hundretusen gastroturister til Baskerland.  

Fremmed og fri

Det nye museet i Getaria er moderne og et fremmedelement i gammel arkitektur, slik spanske byplanleggere er blitt ganske gode på, men langt fra så himmelropende oppsiktsvekkende som Guggenheimmuseet designet av det canadisk/amerikanske arkitektur-ikonet Frank Gehry. Gehry er mest kjent for å bygge i kurvede strukturer, ofte dekket med reflekterende metall, en stil han omtaler som  poststrukturalisme. Slik har han skapt slående visuelle uttrykk – elsket av alle magasindesignere på jakt etter gode bilder og oppslag. Selve innholdet i museet er slett ikke i førstedivisjon.

Alle vet at det kan være livsfarlig å kopiere en suksess, og det er ganske sært og vågalt å dedikere et helt museum til en, forholdsvis, ukjent designer i vår designopptatte tid. Hans smak og stil var også meget fjern fra vår tids bling-bling, merkefokus og andre vulgære eksesser. Men nettopp derfor ligger det an til at Spania kan skape enda en museumssuksess. At det ligger svært korte kjøreturer fra både San Sebastian og Bilbao er heller ingen hemsko.