Et ferskt notat fra Bing Hodneland advokatselskap DA ved Camilla Fiskevoll utarbeidet for Kunnskapsverket, gir en overordnet oversikt over gjeldende rettslige rammeverk for crowdfunding. Notatet gir også en vurdering av behov for endringer og tilpasninger for å tilrettelegge for videre fremvekst av finansieringsformen i Norge.

Må oppleves som trygt

Crowdfunding (folkefinansering) brukes som betegnelse på en nettbasert, alternativ finansieringsprosess av et prosjekt mv., der en person, organisasjon eller selskap (heretter benevnt «entreprenør») bruker en digital plattform for å markedsføre sitt prosjekt med det formal å be om økonomisk støtte, eller hente inn kapital, fra en ubestemt krets av bidragsytere. Prosjektene kan være kommersielle så vel som ikke-kommersielle. 

anders
Anders Rykkja. 

Tradisjonelt opereres det med fire hovedformer for crowdfunding:

1) donasjonsbasert - bidragsyter gir et beløp, uten forventning om motytelse;

2) belønningsbasert - bidragsyter får produkter eller tjenester av en viss verdi (mer enn symbolsk) som motytelse;

3) lånebasert - bidragsyter gir lån til entreprenøren som skal tilbakebetales med rente og;

4) egenkapitalbasert - bidragsyter får (direkte eller indirekte) en eierandel i entreprenørens virksomhet.

Notatet peker på at det er behov for betydelige lettelser i det finansregulatoriske regelverket, for at finansiell crowdfunding (lån- og egenkapitalbasert) skal bli en mer aktuell finansieringsform for entreprenører på norske plattformer. Det er blant annet behov lettelse i prospektreglene (verdipapirhandelloven § 7-2), i begrensningene i aksjeloven § 10-1 om at bare navngitte personer kan inviteres til å tegne aksjer i et AS-selskap, og i konsesjonsreglene etter verdipapirhandelloven og finansforetaksloven,

Kunnskapsverkets vurdering er at det nå bør utarbeides et regelverk for finansiell crowdfunding, som gir vesentlig lettelser sammenlignet med annen virksomhet som faller inn under det finansregulatoriske regelverket, samtidig som hensynet til investorbeskyttelse mv. ivaretas, slik at investeringer gjennom finansiell crowdfunding oppleves som trygt.

En mulig løsning er den Finland har valgt i sin crowdfundinglov, som trådte i kraft 1. september 2016. Følgende regler gjelder etter finske modellen:

  • Registreringsplikt hos det finske finanstilsynet
  • Lavere krav til startkapital (50 000 euro) enn for andre finansforetak/verdipapirhandelforetak
  • Regler som skal ivareta hensynet til investorbeskyttelse (krav til redegjørelse av relevant informasjon om entreprenøren, opplysninger om risiko ved investeringer)
  • Prospektplikt inntrer bare dersom det innhentes mer enn 5 millioner euro i en rullerende 12-måneders periode.

Når det gjelder donasjonsbasert og belønningsbasert crowdfunding, er vurderingen at det ikke er behov for særlige tilpassede lovregler idet det antas at relevant regelverk (kjøpslov, straffelov, markedsføringslov mv.) ikke er spesielt tyngende i den forstand at etterlevelse av reglene skaper større utfordringer for crowdfunding enn for annen virksomhet.

Det antas at plattformenes utvikling av felles bransjenorm for crowdfunding/beste praksis, for å luke ut useriøse prosjekter og useriøse plattformer, og ellers skape tillit til denne type crowdfunding, vil være det viktigste bidraget for at disse finansieringsformene blir mer utbredt.

Les rapporten her.