Vi innovasjonsforskere blir ofte fortalt at vårt felt er kongeveien til fremgang. Bare bedrifter og regioner klarer å heve sin innovative kapasitet, vil det gå dem godt og de vil få leve lenge i landet. Derfor er den nye rapporten fra Kunnskapsverket – Kulturelle Næringer – Innovasjon og lønnsomhet, av Birgitta Ericsson og Per Kristian Alnes, en liten øyeåpner.

Jo større marked, desto mer innovative

Den viser at det ikke er noen automatikk i det å være innovativ og lønnsomhet selv om det dreier seg om kulturelle næringer. Eller sagt med andre ord: det er ikke alltid de mest innovative er de mest lønnsomme. På den annen side er det noen funn i rapporten som kan tyde på at det er litt tidlig å skrote nyere innovasjonsforskning.

Studien benytter seg for øvrig av det som på mange måter er de offisielle innovasjonsdata i Norge – de årlige innovasjonsundersøkelsen som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå (SSB), og som er en  del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS). Dette blir satt i sammenheng med regnskapsdata fra SSBs regnskapsundersøkelser, som igjen gjør at vi kan sammenligne våre funn med tilsvarende i EU. For langt flere enn oss forskere antar vi at sammenlignende tall på tvers av landene er interessant og relevant.  

Kulturelle næringer er i fokus blant annet fordi a) de antas å være mer innovative enn andre næringer, og b) bruk av kulturell kompetanse i andre næringer antas å fremme innovasjoner der. Det er tidligere gjort lite systematisk forskning for å undersøke om og eventuelt hvordan slike innovasjoner henger sammen med bedriftenes lønnsomhet. Allerede i 1997 etterlyste sosiolog og professor i kulturøkonomi ved University of London, Andy Pratt, mer forskning på koplingen mellom kulturelle næringer og deres effekter. Han påpekte også det britiske paradokset at mens det er de kommersielle delene av næringene som vokser, fokuserer politikken på subsidierte kunstformer, altså den som typisk kommer fra en ellers utmerket institusjon som Norsk Kulturråd. Denne rapporten underbygger dette funnet.  

Rapporten viser at det er en sterk sammenheng mellom bruk av kulturell kompetanse og innovasjonsaktivitet i næringslivet som helhet. Bruk av kulturell kompetanse i andre næringer består framfor alt av grafisk design og webdesign/-utvikling. Det gjelder i alle næringer, men i særlig grad  kulturelle næringer. Samtidig viser den at lønnsomme (med positiv driftsmargin) kulturelle foretak i større grad gjennomfører innovasjonssamarbeid med aktører i verdikjeden og konkurrenter. Kulturelle bedrifter som har større marked, nasjonalt eller internasjonalt, er mer innovative enn de som har lokale/regionale markeder.

Alt i alt viser rapporten interessante særtrekk ved kulturelle næringer, og får frem forskjeller fra andre næringer både når det gjelder innovasjon og lønnsomhet. Det er åpenbart at vi behøver mer kunnskap om dette. Denne rapporten er derfor en av de første til å se nærmere på akkurat dette.