De aller fleste filmer i Norge er høyrisikoprosjekter – hvor kun et fåtall går med overskudd. Selv hos de større produksjonsselskapene er det langt mellom de store kommersielle suksessene, som virkelig kan bedre totaløkonomien både i prosjektet og selskapet. Dette er ikke nye kunnskap, men Norge har fortsatt en lang vei å gå. Vi har mye å lære av Disney.

Den lange verdien

Derfor må norske filmskapere blir langt mer innovative i forsøkene på å skape bedre økonomi i de enkelte filmprosjektene. En måte å gjøre det på er at norske filmprodusenter må bli mye mer profesjonelle og målrettede i bestrebelsene i skape et univers rundt historien i filmen som kan utvide filmens narrative geografi og levetid. Filmene og TV-seriene skal være utgangspunktet for å få til det vi alle ønsker – flere gode, norskproduserte filmer. Det kan øke egeninntektene, øke samarbeidet, minske risikoen.

-Dersom den norske filmbransjen har som mål å utvikle en mer solid økonomi, med mye høyere egeninntekter, anbefaler vi å bygge slike universer. Det kan gjerne gjøres i samarbeid med andre aktører, som en sjokolade eller klesprodusent. MM-sjokoladen utviklet i forbindelse med Kongens nei er et slikt produkt. Det samme er trepinnen Knerten, utviklet til Knertenfilmene, skriver Lillehammer og Gudbrandsdal kunnskapspark som har utferdiget rapporten Når film blir mer enn bare film (Kunnskapsverket 2016) i samarbeid med Kunnskapsverket – Nasjonalt senter for kulturelle næringer og filmproduksjonsselskapet Paradox på Lillehammer.  

LittleSteven
Little Steven var en sentral figur i Lilyhammer. I ettertid kunne Lillehammer ha gjort mer ut av en serie som ble solgt til over 20 land, inklusive verdens største strømmeselskap for film Netflix. 

-Film er strategisk viktig for oss. Vi ønsker å se på muligheten for å utvikle opplevelser rundt film- og TV-prosjektene, sier daglig leder for Visit Lillehammer Ove Gjesdal i rapporten.

Målgrupper

Bokas hovedmålgruppe er filmbransjen, folkevalgte og administrativt ansatte hos lokale og regionale myndigheter, samt destinasjonsselskap, reiselivsnæringen og innovasjonsselskap. Boka bygger på mange års erfaringsbasert kunnskap fra filmproduksjonsselskapet Paradox på Lillehammer og innovasjonsselskapet Lillehammer og Gudbrandsdal kunnskapspark, og tar utgangspunkt i tre film og tv-produksjoner fra Paradox – Knerten, Lilyhammer og Birkebeinerne. De stod også bak suksessen  Kongens nei, som var under produksjon da rapportskrivingen hadde kommet godt i gang.

-Jeg krysser fingrene for at både filmene og TV-seriene som kommer i årene fremover blir en suksess. Lillehammer skal ikke bli en middelalderby, men birkebeinerhistorien er en viktig del av byen og identiteten vår. Jeg håper filmprosjektet vil sette sitt preg på byen, sier daværende kultursjef i Lillehammer kommune, Øyvind Pedersen.

Pedersen
Øyvind Pedersen, tidligere kultursjef på Lillehammer. Nå skal han arbeide med kulturelle og kreative næringer. 

Lillehammer arbeider nå bevisst med å få effekt av Birkebeinerne gjennom filmturisme og reiseliv. Han forteller at for noen år siden hadde de et samarbeidspropsjekt med den svenske kommunen Skara. Plutselig oppdaget byen at det kom svært mange turistbusser til byen.

-Vi skal ikke bli like overrumplet. Skara er mindre enn Lillehammer, med under 20.000 innbyggere. Årsaken til tilstrømningen var at folk ville se forfatteren Jan Guillous Arns rike, sier han.

Rapporten Når film blir mer enn bare film er et praktisk verktøy for de som ønsker å utvikle "universtankegangen", slik at Norge kan få til mye mer av det våre naboland Sverige og Danmark har klart: Sverige med arven etter Astrid Lindgren, Arns Rike, Millennium-trilogien og Wallander med flere. Danmark med krimserier som Forbrytelsen, Broen og det politiske dramaet Borgen, som alle har bidratt til at det nå har oppstått en helt nye form for turisme i Danmark – filmturisme. Forbrytelsen fikk også sin avlegger i USA med den kritikerroste Netflix-produksjonen The Killing.

Boka gir også råd og tips til hvordan filmbransjen i samarbeid med næringsliv, innovasjonsselskap og myndighetene kan skape større verdier på film- og fjernsynsproduksjon, og gjøre produksjonen mer attraktiv for lokalsamfunnet hvor innspillingen foregår.

For det kan være snakk om store verdier.

Master of the Universe

I 2012 kjøpte Disney opp Lucas Film, og fikk med det rettighetene til hele Star Wars universet – alle filmene selvfølgelig, men vel så viktig var tilgangen til Star Wars-produktene, som figurer, plastlyssverd, sengetøy og matbokser. Prisen var 4 milliarder dollar (nesten 37 milliarder med dagens kronekurs), omtrent det samme som filmene hadde spilt inn til da. Selv om prisen synes stiv var dette en gjennomkalkulert forretning fra Disney, for salget av Star Wars-produkter var på omtrent fire ganger så mye som selve billettinntektene. Og er det noen som vet å utnytte et filmunivers til salg av relaterte produkter er det Disney. Bare se i klesskapet til hvilken som helst småjente og sjekk hvor mange plagg du finner med Anna og Elsa, heltene fra Frost-filmen.

Star
May the force be with you all the way to the bank. Foto: Pixabay.  

Denne univers-tankegangen var noen Walt Disney selv utviklet allerede på 50-tallet - resten er historie. Med en rikholdig tilgang på kjente filmfigurer kunne Disney begynne å bygge sitt enorme filmunivers, toppet av Disneyland. Først i USA, etter hvert i Europa (Paris), og snart i Kina og Hong-Kong. Slik utnytter de hele verdikjeden i en filmproduksjon, hvor selve filmen bare er starten på en jevn inntektsstrøm over mange år. Når Disney i forbindelse med lanseringen av en nye barnefilm får til et samarbeid med en de store fastfood-kjedene McDonalds eller Burger King, er det merverdien i universet de jakter på. I følge et overslag gjort av avisa Los Angeles Times har fortjenesten til Disney gjennom rettighetsutvikling - eller IPR – på de to Biler-filmene vært på nærmere 10 milliarder dollar. Og denne summen øker fortsatt. 10 år etter den første Biler-filmen er det fortsatt mye fart i spinoff-produktene.

Nå er det ikke slik at dette ikke eksisterer overhodet i Norge. Noen norske aktører som har klart å skape  slike universer er Kaptein Sabeltann i Dyreparken i Kristiansand, og Hunderfossen Familiepark i Gudbrandsdalen, hvor sistnevnte har bygget mye av sin eksistens rundt Ivo Caprinos figurer fra Kjell Aukrusts Flåklypa. Til Kongens Nei fikk Paradox til et samarbeid med Narvesen og sjokoladeprodusenten Freia om MM-sjokoladen.

Men utviklingen av en ny Il Tempo Gigante 2 endte i rettssak mellom Hunderfossen og Caprinos arvinger. Det viser hvor mye som kan stå på spill i forhold til opphavsrett og utnyttelsen av disse. Etter snart 27 år  er Kaptein Sabeltann fortsatt en av Norges største sommerattraksjoner for barnefamilier, noe som har gjort Formoe til mangemillionær. Gjennom snart tre tiår har mer enn 1,3 millioner mennesker sett kvelds- showet. Paletten av merchandising er rikholdig og farverik:  

  • Bøker
  • TV
  • Film
  • DVD/strømming
  • Diverse sjørøvereffekter som brød, sverd, kostymer, hatter etc

Sikre ditt opphav

Det klart viktigste i dagens virkelighet er derfor å gripe fatt i og sikre opphavsrettighetene lenge før filmselskapet sier "shoot". I rapporten skriver noen av Norges fremste eksperter på opphavsrett, advokatene i Bing og Hodneland, at nettopp immaterielle rettigheter har vært det raskeste voksende rettsområde i USA i flere tiår, ikke uten grunn. For det er i disse rettighetene at de langsiktige inntektene ligger. Derfor er det så viktig at filmskapere investerer tid og ressurser i immaterielle rettigheter.

Sentralt i denne tenkningen står derfor følgende:

1: Kampen om rettighetene

I flere tiår har immaterielle rettigheter vært det raskeste voksende rettsområde i USA, ikke uten grunn. Det er her de langsiktige inntektene ligger. Uansett om det dreier seg om opphavsrett, patentrett, varemerkerett eller designrett, anbefaler advokatene i Bing og Hodneland at man utarbeider en helhetlig strategi, som også inkluderer forholdene omkring produktplassering.

2: Samarbeid filmskaper - lokasjon

Selv om offentlig støtte, billettinntekter og sponsorinntekter i dag er hovedinntektskilden til film- og fjernsynsproduksjonene, blir lokal støtte og ulike regionale støtteordninger mer og mer viktig, og ofte utløsende for at et prosjekt blir realisert.

JKongen
Fra da dramatiske minuttene da Kong Håkon og kronprins Olav søkte dekning i Kongeskogen i Nybergsund i Trysil, da tyskerne forsøke å sette  Kongen og Regjeringen ut av spill. Foto: Paradox.  

I forbindelse med innspillingen av Kongen nei, hvor viktige deler av filmen ble spilt inn i Elverum, hvor Elverumsfullmakten ble utformet på Elverum folkehøgskole, er filmprodusent i Paradox, Finn Gjerdrum, full av lovord om samarbeidet med Elverum kommune.  

- Det har vært et veldig stort engasjement der. Spesielt fra Elverum kommune og ikke minst ordføreren selv. Vi har ikke fått så mye penger. Men de har hjulpet oss, og lagt til rette. De har vært en god samarbeidspartner, sier han i rapporten.

Last ned rapporten Når film blir mer enn bare film her.