​​​​​​​Hva er forskjellene og likhetene mellom crowdfunding i Spania og Norden? Hva kan vi lære av hverandre og hva kan vi lære av andre land? – Kulturprosjekter har et stort potensiale i forhold til denne typen kollektiv finansiering, sier professor Lluís Bonet ved School of Economy and Business, University of Barcelona, og tilknyttet forsker ved Kunnskapsverket.
Fakta
Blant de viktigste funnene i den spanske delen av rapporten er:
  • Prosjektene søkte i gjennomsnitt om 2500 euro. Kapitalbehovet for å etablere en bedrift i Spania er anslått til 65.000 euro
  • Mange av prosjekteierne er ikke profesjonelle kunstnere, bedriftseiere med etablerte virksomheter eller gründere med betydelige behov for langsiktig finansiering
  • Donor-basert crowdfunding fungerer best for prosjekter med en begrenset tidshorisont og for  produkter og tjenester som lett kan produseres og distribueres
  • Musikk, film og brettspill er de mest populære kunstformene
  • Givernes viktigste motivasjon er å motta kopier av et fysisk produkt eller tilgang til en tjeneste

Av folket, for folket

Den første del av rapporten Rewards-based cultural crowdfunding in Spain: Opinions of project promoters, ble publisert tidligere i år, og nå står den nordiske delen for tur. Mens Spania har kommet langt på dette området er crowdfunding foreløpig i sin barndom i Norge og Norden, men interessen er sterkt økende fra både offentlige og private aktører. Crowdfunding oversettes til folkefinansiering på norsk.   

Last ned rapporten her.

Les om forskningsprosjektet her

Crowdfunding

 

-Samtidig er det viktig å få frem at denne typen for finansiering ikke kan erstatte tradisjonelle  virkemidler, hverken offentlig eller privat støtte og tilskudd. Det må sees på som et supplement, sier professor Bonet.

Hvor viktig er det?

I prosjektet har forskerne ønsket primært å kartlegge og undersøke hvordan, hvorfor, når og i forhold til hvilke kulturprosjekter crowdfunding fungerer. Ett av de viktigste spørsmålene har vært i hvilken grad crowdfunding kan bidra som en alternativ finansieringskilde. Til tross for at digitalisering har resultert i lavere kostnader knyttet til salg og distribusjon av kulturelle produkter På tross av lavere kostnader ved distribusjon, har mange kulturprodukter høye utviklingskostnader.

 

Bonet
Professor Lluís Bonet ved School of Economy and Business, University of Barcelona og tilknyttet forsker ved Kunnskapsverket. 

I den spanske delen av forskningsprosjektet tok de utgangspunkt i brukerne av den største spanske crowdfunding-plattformen Verkami, som siden oppstarten i 2010 har samlet inn nærmere 15 millioner euro (rundt 100 millioner norske kroner), og finansiert 3052 prosjekter. Verkami er primært rettet inn mot kulturelle næringer. Informantene var eierne av 2368 prosjekter i perioden 2011-2014, som  oppnådde den nødvendig minimumsfinansiering.

I 2013 ble det anslått at verdien av folke-finansierte prosjekter i Spania utgjorde over 19 millioner euro, en dobling fra 2012, noe som skapte 7,564 arbeidsplasser. De fleste av disse jobbene tilhører kultursektoren og kreative næringer (87,1%).

Grïndernes beste venn

Folkefinansiering har på verdensbasis økt med 167% fra 2013 til 2014 og omsatte i 2014 for 14,6 milliarder euro. For 2015 var det forventet en ny dobling opp mot 31 milliarder euro. Crowdfunding er et typisk delingsprodukt, skjøvet frem av den digitaliserte delingsøkonomien, hvor mange kulturelle næringer ligger langt fremme.

"Folkefinansiering er interessant å studere fordi det begynner å bli viktig som finansieringskilde og har iboende sosiale karakteristikker som skiller den fra andre finansieringsmekanismer. Disse særpregene har ført til at folkefinansiering brukes av svært mange gründere innenfor kreative næringer og kultursektor", skriver leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, i en kronikk i Stavanger Aftenblad fra 16. november i fjor.

Les hele kronikken her:

Nordiske aktører

En av de meste kjente og største nordiske aktørene er svenske FundedByMe, etablert i 2012 og med hovedkontor i Stockholm. De begrenser seg ikke bare til nordiske prosjekter og har nå kunder fra godt over 70 land og 83% av markedet for equity crowdfunding i Norden. Så langt har de vært med å finansiere opp rundt 500 selskaper fra 25 land. Private Equity (PE) er et samlebegrep på en spesiell type fond og selskaper som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs. Investeringene inndeles i tre kategorier: Såkorn, venture og oppkjøp.

Foreløpig finnes det ikke mange norske aktører, men flere er i startgropen. Også i England vokser nå dette markedet voldsomt. En rapport publisert av den britiske tenketanken Nesta i samarbeid med medlemsorganisasjonen UK Crowdfunding Association, viste at det i 2014 var en crowdfundingvekst på 84% sammenlignet med året før. Alternativ finansiering som crowdfunding utgjør nå en portefølje på 3,2 milliarder pund i England i 2015. UK Crowdfunding Association består av 39 uavhengige crowdfundingplattformer.

I den nordiske delen av forskningsprosjektet, som pågår frem til 2017, vil de i tillegg til å kartlegge hvem aktørene er, se nærmere på noen av barrierene for utvikling av dette markedet, spesielt i forhold til finanspolitikken.

-Kanskje vi europeere kan lære fra USA, hvor det er en sterk tradisjon for filantropisk virksomhet. Vi ønsker også å se nærmere på hvordan man blant annet kan skape et bedre offentlig engasjement omkring denne finansieringsformen, blant annet for å se på tiltak og insentiver kan stimulere interessen fra private investorer, sier Bonet.