Fremtidige endringer kan bli mer gjennomgripende og i større grad påvirke verdikjeden i bransjen.

Fire områder

-For bokbransjen, som for annen kulturell virksomhet, ser det ut til å være et dilemma at mye av den innovative virksomheten oppfattes som en del av ordinær drift, som det ikke er mulig å gi næringspolitisk motivert støtte til. I praksis brukes derfor de kulturpolitiske virkemidlene til å drive innovasjon, sier forfatter av rapporten, Karin Ibenholt.

Det er en del av oppsummeringen i den ferske forskningsrapporten Virkemidler for næringsutvikling i bokbransjen, som er tredje delrapport i det omfattende prosjektet Virkemidler for kulturelle næringene – rekkevidde og presisjon, som har pågått siden våren 2015. Tidligere rapporter er De gode hjelperne - nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer (Kunnskapsverket 2015) og (Virke)apparatet bak musikken (Kunnskapsverket 2017)

Les om prosjektet og de andre rapportene her: 

karin
Karin Ibenholt, samfunnsøkonom og fagsjef i Samfunnsøkonomisk analyse, hvor hun blant annet forsker på oppdrag av Kunnskapsverket. 

Formålet med rapporten har vært å utrede og kartlegge i hvilken grad det nasjonale virkemiddel-apparatet rettet mot bokbransjen har virkemidler som svarer til virksomhetenes, i dette tilfelle forlagenes, behov knyttet til gjennomføring og finansiering av utvikling og kompetanseheving.

Den første rapporten De gode hjelperne – nasjonale virkemidler for næringsutvikling i kulturelle næringer, var en overordnet analyse om statlige, næringspolitisk begrunnede virkemidler for foretak innen de kulturelle næringer, definert som film (inkl. dataspill), musikk, litteratur, scenekunst, design, arkitektur og visuell kunst.

Karin Ibenholt er samfunnsøkonom og fagsjef i Samfunnsøkonomisk analyse, hvor hun blant annet forsker på oppdrag av Kunnskapsverket.

Fire områder

I rapporten fremhever Karin særlig fire områder som peker seg ut for å få til bedre næringsutvikling i bransjen:

1. Antagelse om noe sviktene konkurranse:

  • De mindre forlagene opplever at konkurransen i markedet ikke foregår på like vilkår, og at store forlagene har en markedsmakt gjennom eierskap til bokhandlerleddet.
  • At forlagsmarkedet er dominert av fire store forlag er ikke nødvendigvis et tegn på sviktende konkurranse og tidligere undersøkelser mener at forholdene i hvert fall ligger til rette for tilstrekkelig konkurranse. Men med den utbredte vertikale integrasjonen mener vi at det likevel kan være grunn til å vurdere konkurranse-forholdene mer inngående, sier hun.

2. Økt forutsigbarhet i de eksisterende kulturpolitiske støtteordningene:

  • Flere av forlagene vi har intervjuet mener at det er for stor usikkerhet knyttet til hvorvidt man får støtte fra Kulturrådet. Avslag blir ikke godt nok begrunnet og man har ikke lenger mulighet for å anke avslaget.
  • Bedre begrunnelser for avslag og klarere kriterier kan være med på å øke forståelsen for støtteordningene, og også øke opplevd forutsigbarhet.

3. Mulighet for skattefratrekk for oppstartbedrifter:

  • Dette er en ordning som har blitt drøftet i flere sammenhenger. En slik ordning kan gjennomføres innenfor ESAs gruppeunntak for finansiell bistand til SMB-er). Hvorvidt det er et velegnet og samfunnsøkonomisk effektivt virkemiddel har vi ikke vurdert i denne analysen.

4. Økte muligheter for støtte til digitalisering og andre innovasjoner:

  • Mye tyder på at forlagene havner mellom flere stoler i virkemiddelapparatet: Man er ikke kommersielle nok til å omfattes av Innovasjon Norges støtteordninger for innovasjon mens Kulturrådets ordninger kanskje er for bundet opp i et tradisjonelt bokformat (uavhengig av om boken publiseres som papirbok eller e-bok)
  • Opprettelsen av Kreativt Norge og Innovasjon Norges satsing på kulturelle næringen kan imidlertid gjøre det lettere for forlagene å nå frem i konkurransen om midler.
  • Samtidig viser analysen at forlagene i svært begrenset grad samarbeider med aktører utenfor egen bransje. Et økt samarbeide med andre aktører, f.eks. teknologiutviklere og FoU-bedrifter, kan muligens øke muligheten for å få tilgang til FoU-midler fra Forskningsrådet og andre virkemiddelaktører

Radikale endringer

Bokbransjen er en bransje som har vært, og fortsatt vil bli påvirket av digitaliseringen, og det er mye som tilsier at fremtidige endringer i bransjen kan bli mer gjennomgripende enn hva som har vært tilfelle så langt, og i større grad påvirke verdikjeden i bransjen. 

bøker
Ser det slik ut om noen år? 

- Uten kontinuerlig utvikling, det vi kaller for inkrementelle innovasjoner, kan det til slutt bli  «nødvendig» med radikale endringer, som kan skape stor turbulens i bransjen. Om den utvikling som skjer i bransjen er tilstrekkelig for å holde tritt med den teknologiske utviklingen, bør undersøkes nærmere, sier hun.  

De endringene som er på gang vil ha stor betydning for mulighetene til å drive lønnsomt, både i forhold til digitalisering, tjenester man leverer, utforming og organisering av forlagstjenestene samt markedsføring og salg.

-For bokbransjen, som for annen kulturell virksomhet, ser det ut til å være et dilemma at mye av den innovative virksomheten oppfattes som en del av ordinær drift, som det ikke er mulig å gi næringspolitisk motivert støtte til, og at det derfor i praksis blir de kulturpolitiske virkemidlene som brukes for å drive innovasjon, sier hun.

Utvikling av innovativt innhold vil neppe være tilstrekkelig for å møte utfordringene knyttet til andre ledd i bokproduksjonen, som hvordan man produserer, selger og markedsfører produktet og ikke minst organiserer disse aktivitetene.

-Derfor mener jeg det er helt avgjørende for bransjen at rammevilkår og virkemidler bidrar til endring og i hvert fall ikke underbygger gammel teknologi og markedsstruktur, sier hun.

Les og last ned hele rapporten til Karin her.