Ny rapport: Mammons akkompagnement - Næringsrettede virkemidler for scenekunst
-Scenekunstfeltet er delt i synet på næring
-Virksomhetene har først og fremst kunstneriske målsettinger
-Spørsmål rundt næring er noe splittende. Flertallet identifiserer seg ikke med begrepet. De anser heller ikke i særlig grad virkemidler for næring som relevante for sin virksomhet
-Økonomisk overskudd et aldri et mål i seg selv

Den vanskelige næringa

Det er noen av funnene i den ferske rapporten Mammons akkompagnement - Næringsrettede virkemidler for scenekunst skrevet av Marie Rønshaugen og Atle Hauge (Kunnskapsverket 2018). Last ned rapporten på slutten av denne saken.  

-Flere av informantene våre fremhever at så lenge man ikke har en intensjon om å tjene penger, blir en næringspolitisk terminologi om virksomheten fremmedgjørende og for mange svært provoserende. Flere fremhever også at dersom virksomheten skal ha et næringsrettet fokus, må ikke det kommersielle potensialet legge for store føringer på kunsten som produseres, sier medforfatter av rapporten og leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge.

Rapporten ble presentert under Kulturrådets konferanse i forbindelse med fremleggelsen av Kunst i tall 5. desember på Lillehammer Kunstmuseum. Kunst i tall er Kulturrådets program for kartlegging av kunnskap om inntekter på de ulike kunstområdene og hvordan disse utvikler seg. Les mer om Kunst i tall i en egen sak. 

art
Art Murga. Foto: Pixabay. 

Vita activa

Tidligere i høst lanserte Kunnskapsverket antologien Breaking the Fourth Wall: Proactive Audiences in the Performing Arts, som har tatt utgangspunkt i EU-prosjektet BeSpecACTive. Antologien er en kritisk gjennomgang av temaer om blant annet estetikk og politikk, kunstnerisk kvalitet, publikumsbygging, organisering, innovasjon, demokratisering og kreativitet, redigert av professor Lluis Bonet, universitetet i Barcelona/Kunnskapsverket og direktør/professor ved Institutt for politikkstudier ved Universitetet i Montpellierer, Emmanuel Nègrier.

I sin anmeldelse skriver Ine Therese Berg, stipendiat ved Institutt for estetiske fag, OsloMet, at «... jeg tar sjansen på å anbefale boka til alle som er opptatt av kulturpolitikk samt kunstnere og kulturinstitusjoner som er interessert i å utforske ulike former for publikums-medvirkning... (den) står støtt som en selvstendig utgivelse som har relevans langt utover de involverte aktørene».

Les hele anmeldelsen og last ned antologien her:

Også en annen antologi fra Kunnskapsverket er ute i disse dager, boka Theatre management: models and strategies for cultutal venus skrevet av professor Lluis Bonet, Universitetet i Barcelona/Kunnskapsverket og Héctor Schargorodsky, professor og leder av Institutt for kulturelle og kreative studier ved Universitetet i Buenos Aires, Argentina. Boka anlegger et bredt perspektiv på scenekunst generelt og hvordan man leder teater spesielt. De starter tidligere enn hva vi er vant med i tradisjonelle verdikjedeanalyser, og inkluderer så vel utdanning som kulturminner i sin diskusjon. De ser også på ulike typer offentlig politikk og virkemidler, og viser på den måten et mer helhetlig bilde av dette feltet.

Last ned boka her: 

Næring, jeg?

Noe av det mest oppsiktsvekkende funnet som fremkommer i rapporten Mammons akkompagnement er at hele 60 prosent av de som besvarte spørreundersøkelsen i liten eller ingen grad anser sin virksomhet for å være næringsvirksomhet.

-Noe forenklet kan det tyde på at det er en spenning i prioriteringer mellom store deler av scenekunstfeltet og den næringsrettede kulturpolitikken, sier Atle. - En videre spenning oppstår når det næringspolitiske språket setter scenekunsten inn i en næringskontekst. Begreper som "produkt", "kunder" og "marked" kan ikke direkte overføres og tilegnes samme betydning i produksjon av scenekunst, og oppleves derfor som fremmedgjørende, sier han. 

dans

Dårlig kontakt

I møte med virkemiddelapparatet er det derfor to ulike "språk" scenekunstaktørene må forholde seg til.

-Like fullt sier 30 prosent av respondentene at ordningene gjennom Innovasjon Norge kan være relevante for deres virksomhet. Det finnes med andre ord et visst næringspotensiale i deler av scenekunstfeltet, men hvor det er et reelt behov for å lære mer om det å drive næring, sier Atle.

I hvor stor grad aktørene oppfatter seg som næring påvirker også hvordan man forholder seg til virkemiddelapparatet. At Innovasjon Norge har arbeidet med kreativ og kulturell næring i flere år og at Kulturrådet opprettet Seksjon for kreativ næring for ett år siden, er ikke særlig kjent.

-Blant de som kjenner til seksjon for kreativ næring i Kulturrådet, er det mye som tyder på at det blir oppfattet som et mer "kulturnæringspolitisk" virkemiddel, der det er tettere bånd mellom det som forstås som næring og de kunstneriske målsettingene, sier Atle.

Billettinntekter ikke viktig, heller ikke privat næringsliv

I undersøkelsen fremkommer det at i underkant av 60 prosent av de som har besvart spørreundersøkelsen, anser billettinntekter som ikke viktig eller mindre viktig for virksomhetens økonomi. 

atke
Atle Hauge, leder av Kunnskapsverket. Foto: Kunnskapsverket.

-Dette kan synes noe oppsiktsvekkende, men her må man huske på at det er mange som har et ikke-betalende publikum, hvor de får mye av inntektene sine gjennom for eksempel Den Kulturelle Skolesekken, sier Atle.

Flere scenekunstnere jobber også ut mot mer rene kommersielle virksomheter og har andre kommersielle oppdrag som ikke er direkte knyttet til et publikum. Omkring seksti prosent svarer at de anser privat næringsliv som ikke viktig for finansiering av virksomheten. Videre utgjør sponsorpenger en svært liten del av økonomien.

Råd og anbefalinger:

  • Tette rommet mellom to stoler; Ofte faller kulturnæringsprosjekter mellom to stoler – det er for mye kultur for å få næringsstøtte, og for mye næring for å få kulturstøtte. Kulturrådets Kulturrådets seksjon for kreativ næring kan være med å tette rommet, men bør etter vår mening få økte rammer for å kunne ta ut det uforløste næringspotensialet som finnes.
  • Kompetanseheving i Innovasjon Norge; En majoritet av aktørene i scenekunstfeltet føler seg fremmedgjort i møte med begrepsbruk som vanligvis blir brukt i næringslivet, og som naturlig nok er det begrepsapparatet som brukes i Innovasjon Norge. Det kan likefullt synes som om det er et uforløst potensiale for næringsvirksomhet i deler av scenekunstfeltet.
  • Kompetanseheving hos scenekunstfeltet; Det er mulighet for flere mer næringsrettede aktiviteter derfra. Selv om aktører i scenekunstfeltet sjelden har størst mulig profitt som mål, kan det etter vår mening være en hel del å hente ved å se på næringspotensialet. Dette kan skje uten at det hverken går på bekostning av kunstnerisk frihet, kreativ djervhet eller nyskaping.
  • Samlokalisering; Det bør legges til rette for samlokalisering av scenekunstnere og andre i kulturnæringer.
  • Digitalisering; Selv om scenekunst har en flyktig materialitet, har det digitale åpenbare mulighetsrom også for dette feltet. Her er det viktig at man tenker hele verdinettverket, ikke bare det skapende leddet.
  • Individuelle mål; Det bør være rom for å se på tilpassede tildelingskriter, der man i større grad bør se om virksomheten kan være en del av et større verdinettverk.
  • Systematiser ‘gråsone’-tildelinger; ofte glir de kulturpolitiske og næringsmessige argumentene som benyttes over i hverandre. Dette skaper spenninger, men også muligheter.

 

Last ned og les hele rapporten her