På oppdrag av Nordisk Ministerråd har Kulturanalysen Norden, som er Ministerrådets eget forskingsinstitutt for nordisk kulturpolitikk med base i Stockholm, kartlagt de fem nordiske landenes kulturpolitikk. To klare målsettinger går igjen.

Tilsammans

Det er til det nordiske kulturpolitiske toppmøtet i Malmö 8-9. mai 2018 at Kulturanalyse Norden har fått dette oppdraget av de nordiske kulturministrene. Politikerne har ønsket å få kartlagt:

  • Hvordan ansvaret for kulturpolitikken i hvert land er delt mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå
  • Hvilke større kulturpolitiske reformer har blitt gjennomført i hvert land i en periode på rundt 2000
  • Generelle politiske endringer som påvirker ansvarsforholdene og forholdet mellom de ulike nivåene av kulturpolitiske spørsmål i hvert land

på strnden

 

Rapporten har fått navnet Kulturpolitisk styrning Nordisk kulturfakta Ansvarsfördelning och reformer inom de nordiska ländernas kulturpolitik under 2000-talet.

 

Å påvise likheter og ulikheter, selv i en så homogen region som Norden, har åpenbart vært en krevende øvelse. Forskerne skriver at det i utgangspunktet er viktige forskjeller mellom landene i hvordan de kulturpolitiske målene er formulert. Det klarest samlede uttalte målet finner de i den svenske kulturpolitikken. Island har nylig formulert sin kulturpolitikk, men som er helt uten klart formulerte overordnede mål. I andre land finnes målene beskrevet i blant annet i lovgivningen om enkeltområder eller i meldinger, strategier eller i årlige statsbudsjetter. Forskerne finner to overordnede fellestrekk:

  • Legge til rette for at kunstnere skal få jobbe og lage nyskapende kunstverk av høy kvalitet på armlengdes avstand fra Staten
  • Gi alle muligheter over hele landet muligheter til å ta del i og oppleve et bredt spekter av kulturtilbud
  • Kommunale biblioteker og musikk- og kulturskoler er regulert ved lov

For hvert land er det også beskrivelser av temaer som er spesielt viktige, og som sier noe om fokus i nasjonal kulturpolitikk. I det norske bidraget fremheves kulturarv, herunder det norske språket, sammen med innsatsen til det sivile samfunn og andre frivillige innsats som spesielt viktig. Det norske bidraget er skrevet av seniorforsker Bård Kleppe ved Telemarkforsking.

 

Les hele rapporten her.