Med 9 millioner DKK til utdeling fra 2017-2019 vil Nordisk Råd gjennom et Nordisk by-nettverk hente ut kunnskap som kan danne grunnlaget for en felles nordisk strategi for små og mellomstore nordiske byer. Et Norden i omstilling vil skape grønne og attraktive byer.

Urban kraft

Prosjektet ledes av det norske Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. I utlysningen heter det at "byer som ramme for gode liv for alle, er ett av flere initiativ for å fremme nordisk konkurransekraft, grønn omstilling, overgang til lavutslippssamfunnet, integrering og gode vilkår for folkehelse". Prosjektet er på jakt etter må og mellomstore byer og tettsteder som har jobbet spesielt med utviklingen av et attraktivt og inkluderende bymiljø som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig. Byene kan gjerne samarbeide med andre byer eller kommuner om en felles søknad. Små og mellomstore byer blir definert som alle andre enn de fire største i hvert land. Det betyr at Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er utelukket fra søke i Norge.

drammen
Drammen, her med nyskapingen Brodahls Gummivarefabrikk like ved Papirbredden, kan være med i et Nordisk by-nettverk dersom de ønsker og vil.  

Arbeidet vil foregå slik at etableres mindre arbeidsgrupper der nordiske byer sammen kan definere utfordringene og bidra til å utvikle gode arbeidsformer og løsninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivå for å oppnå kvalitet og bærekraft i byene. Nordisk Råd har gode erfaringer med å skape slike fysiske delingsplattformer i digitaliseringens tidsalder. Det betyr at de utvalgte delegate vil møtes til jevnlige møter. En felles nordisk arena for beslutningstakere og fagmiljø skal stimulere til å samle, dele og utvikle kunnskap om attraktive byregioner.

Samarbeid

Nordisk Råd ser for seg et samarbeid med to byer fra hvert av de nordiske landene.

I prosjektbeskrivelsen fremhever de at "integrering, kriminalitet, miljø- og helseforhold og sosiale forskjeller kan være utfordringer også i våre nordiske byer. Mange sentrumsområder i små og mellomstore nordiske byer sliter med tomme lokaler, nedlagte butikker, slitne fasader, få møteplasser og manglende byliv. Det svekker byenes attraktivitet og kan bidra til opplevelse av utrygghet".

Det teoretiske grunnlaget for utvikling av velfungerende byer og tettsteder er med årene blitt enormt, hvor professor Ricard Floridas bøker, som "Den kreative klassen", har vært en viktig premissleverandør siden den kom ut i 2002. Hovedtesen hos Florida er at det er mennesker i kreative yrker som er hoveddriveren for utviklingen av morgendagens byer og tettsteder. Ett av de beste eksemplene på dette fra dagens USA er hvordan den "kreativ ødeleggelsen" i den tidligere så stolte bilbyen Detroit på relativt kort tid har gjenskapt Detroit som en fugl Fønix, anført av blant annet selskaper som Shinola, som produserer alt fra sykler, klokker og lærvarer på stedet "Made in USA", selvfølgelig fra en nedlagt fabrikk. Småentreprenører endrer nå byen og skaper liv og røre. Med mye ledig plass arbeider flere for å gjøre millionbyen om til en «urban farm».

Shinola i Detroit begynte med "Made in USA" lenge før det ble en slogan for D. Trump. De er en av beste historiene om at sted og en by kan fødes på nytt, noe som sannsynligvis er lettere i USA enn i Norge. 

Shinolka
Shinola i Detriot er ett av de beste eksemplene på at en by kan gjenfødes på ny gjennom ny næring og attraktiv byutvikling. Men det er lettere å bli født på ny i USA enn i Norge.  

Mange norske byer og tettsteder har opp gjennom årene latt seg inspirere av Florida. Opprettelsen av Kristiansand Kommunes Energistiftelse Cultiva i 2002 var sterkt inspirert av Florida. I dag er kunnskapsgrunnlaget for kulturelle/kreative næringer, attraksjonsutvikling med videre mye mer sammensatt og mangfoldig.

Stedsutvikling på mindre steder

Steds – og byutvikling har vanligvis blitt sett på som noe som foregår og er relevant i større byer og regioner, et syn som utelukkende tar hensyn til størrelse, hvor større steder ganske enkelt har mer å tilby. Men en studie av de amerikanske forskerne Janet Kelly, Matt Ruther, Sarah Ehresman, og Bridget Nickerson har undersøkt effekten av stedsutvikling på små og mellomstore steder. Samlet sett finner forfatterne at kvaliteten på stedet spiller en større rolle i mellomstore byer og regioner enn i små.

Når det gjelder generell befolkningsvekst, er det de mellomstore byene og tettstedene som har størst utbytte av etnisk mangfold og et kunnskapsarbeidere. Ett av de mest overraskende funnene er at store konsentrasjoner av kunnskapsarbeidere er negativt forbundet med evnen til å tiltrekke seg unge college-utdannede folk i både små og mellomstore byer.

I studien "Great Reset", skrevet for NYU School of Professional Studies i New York, har forskerne sett nærmere på både den demografiske og økonomiske utviklingen i verdensbyen i løpet av de siste 15 årene. Her kommer det blant frem at New York fortsatt er en magnet for innvandrere fra hele verden, og ansatte i Den kreative klassen i New York står for 35,4 prosent av byens arbeidsstyrke og 52 prosent av all lønn.

I Norge har særlig det statlige DOGA, Norsk Design og arkitektur Norge, fokusert og problematisert på tomme lokaler, som er et betydelig problem i en rekke norske byer. Dette settes ofte i sammenheng med fremveksten av større kjøpesentre. NIBR, By- og regionforskningsinstituttet, lanserte for en tid tilbake Bybloggen, en fagblogg om byer, sted, styring og samfunnsutvikling.

Se hele utlysningsteksten fra Nordisk Råd her.