Stadig flere nordmenn ønsker enerett til varemerkene sine. Antallet søknader til Patentstyret økte med 8 % i 2018, og endte på nær 4 800 i fjor. Søknader innenfor bransjer som kultur, underholdning og IKT øker mest.

Et varemerke er ikke som andre merker

Det skriver Patentstyret i en pressemelding.

 

De siste fem årene har tallet på varemerkesøknader fra norsk næringsliv dermed økt med hele 35 %.

 

- Dette er svært sterke tall, sier Bernt Boldvik, avdelingsdirektør i Patentstyret. De viser at stadig flere nordmenn forstår hvilken betydning varemerker har for bedriftens forretningsutvikling og konkurransekraft.

 

Og nå er det mye som tyder på at kulturlivet generelt har våknet og skjønt hvilke verdier som kan stå på spill dersom de ikke sørger for å beskytte sine rettigheter, men hvor man holder opphavsretten utenfor da den automatisk følger med den personen som har utviklet det kunstneriske produktet.

 

Retten til å eie seg selv – over alt alltid

I følge Aftenposten tar nå Norges mest kjente danseband Ole Ivars grep om eget varemerke etter 55 år. Det skjer etter at vokalisten i bandet i en årrekke, Tore Halvorsen, i høst sa takk for seg. I samme artikkel skriver avisen om konflikten som har oppstått i kjølvannet av at programleder Finn Bjelke tok med seg programtittelen Popquiz over til sin nye arbeidsgiver Radio Vinyl da han sluttet i NRK for en tid tilbake. En avgjørelse i denne saken skal være like om hjørnet. Samtidig har det de siste årene vært en rekke konflikter knyttet til varemerker innenfor kultur og underholdning.

Nasjonal
Det nye Nasjonalmuseet. Nå har museet søkt om en massiv varemerkeregistrering for å fylle opp med merchandising over en lav sko. Ill.: Skjermdump fra nettsiden.

Nasjonalmuseet for kunst har i følge Patentstyret nylig sendt inn varemerkeregistrering på en rekke varer og tjenester, som dekker alt fra paraplyer, til krus, kataloger, postkort, gjengivelser og servering. Det gjør de ett år før de åpner en gang i 2020.

 

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver Hilde Tunge, rådgiver i Dinamo, om to av verdens mest kjente artister, Elvis Presley og Frank Sinatra, som etter sin død opplevde at det var mange som ønsket å tjene penger på dem. Presleys utseende og ansikt var enormt gjenkjennelig, og etter hans død dukket fjeset hans opp overalt: t-skjorter, kopper, doseter – listen er svært lang, og til dels temmelig vulgær. Det var en skjebne Sinatra ikke ønsket skriver Tunge. «Han så ikke for seg at hans ansikt, etter hans død, skulle pryde dobørster og underplagg. Så han samlet familien rundt seg og fortalte at han definitivt ikke ønsket å havne på en kaffekopp. Med hjelp av noen dyktige advokater gikk de rettens vei og sa at dersom bedrifter kan tjene penger på sine ideer og produkter, sine varemerker og logoer, så burde kjendiser også kunne tjene penger på ansiktet sitt. Og slik ble det at du ikke kan bruke navnet, utseendet, signaturen eller stemmen til en kjendis for å tjene penger på det, uten å ha tillatelse fra personen selv. Og om du bryter disse reglene, må du, som Sinatra ville sagt det: pay up.

 

Ifølge Patentstyret unnlater mange band og artister fortsatt å varemerkeregistre sine navn, noe som kan få store økonomiske følger. 

boldvik
Avdelingsdirektør 
for kunnskap og kommunikasjon i Patentstyret, Bernt Boldvik. Foto: Patentstyret.

-Med en registrering vil det være lettere å dokumentere retten til varemerket/artistnavnet. sier Boldvik i Patenstyret. - Manglende registrering kan øke risikoen for piratkopier og salg av merchandise/musikk, og det vil kunne være større risiko for at venuer/konsertsteder og andre har egne salg av produkter med artisten/bandets navn. Ved en slik registrering unngår man uenighet mellom bandmedlemmene om hvem som har retten til varemerket og hva som skal skje hvis bandet oppløses eller lever videre med noen av medlemmene, sier han.

 

«Koking av hummer i lettsaltet vann»

For får siden ble den tradisjonsrike familiebedriften Stokke på Sunnmøre, som er mest kjent for utviklingen og produksjonen av Trip Trap stolen siden 1972, solgt til Sør-Koreas 11. rikeste mann for angivelig tre milliarder kroner. Han hadde ifølge styrelederen i Stokke bestemt seg for å kjøpe noen europeiske merkevarer som har stort potensial i Asia, hvor Stokke stod øverst på listen. 

koking
Koking av hummer var Norges første patent. Siden er det blitt flere, men langtfra nok. Vi har jo oljen.... Foto: Matmagasinet Nord.  

Norges første patent - koking av hummer i lettsaltet vann - ble registrert på Sørlandet i 1883. Det ble gjort for å bevare farge og smak under transport til England, som var hovedimportør av den enorme, norske hummerbestanden. Året etter, i 1884, trådte den første patentkonvensjonen i kraft, undertegnet av 14 land. Norge undertegnet Paris-konvensjonen året etter, i 1885. Senere er den blitt revidert flere ganger.

 

Patentstyret, en etat under Nærings- og fiskeridepartementet, behandler søknader om patenter, varemerke- og designregistreringer. I tillegg driver de utstrakt informasjonsvirksomhet om betydningen av industrielt rettsvern. De inndeler sitt ansvarsområde i følgende:

 

Patent

Patentering av en oppfinnelse gir enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i 20 år. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning av et problem.

 

Varemerke

Et varemerke er et særpreget kjennetegn for varer og tjenester. Eneretten gjelder i hele Norge, og varer i 10 år. Kan fornyes hvert 10. år og et ubegrenset antall ganger.

 

Design

Utseende og formen til et produkt, eller til deler av produktet. Begrepet omfatter også ikke-fysiske gjenstander, som skjermbilder for web, grafiske symboler o.l. For å få vern ved registrering må designen være ny og ikke vært offentlig mer enn 12 måneder.

 

Industrielle rettigheter

Rettslig beskyttelse av teknikk (patent), varemerker og design. Gir blant annet enerett til å utnytte egne produkter og tjenester kommersielt. Industrielle rettigheter betraktes som en forutsetning for økonomisk vekst, både for enkeltbedrifter og for samfunnet.

 

Livet etter den siste olje

Samlebetegnelsen på alle disse rettighetene går under den internasjonale forkortelsen IPR, Intellectual Property Rights, som direkte oversatt betyr opphavsrett eller immaterielle rettigheter.

 

Boldvik i Patentstyret peker på at stadig flere virksomheter opererer i internasjonal konkurranse med utenlandske aktører og etablerte varemerker allerede ved oppstart. Oppmerksomheten om varemerker øker i samfunnet generelt, og varemerkekonflikter blir jevnlig omtalt i media. Antallet søknader om varemerke fra både utenlandske og norske søkere var samlet på ca. 17 280 søknader i fjor, noe som er på nivå med 2017.

 

Slik søkebasen er bygget opp med utgangspunkt i de såkalte NICE-kodene (som er en internasjonal statistikklassifisering), er det ikke mulig å søke på ett bestemt ord, for eksempel visuell kunst eller musikkarrangementer.

 

En oversikt utarbeidet av Patentstyret over de bedriftene som har sendt inn flest varemerkesøknader i 2018 viser at matbransjen er desidert ivrigst. Fordelt på bransjer med utgangspunkt i «10 på topp» ser listen slik ut (det totale antallet er større):    

 

Bransje

Firma

Antall varemerkesøknader

Summert bransje

Næringsmiddelindustri

NorgesGruppen ASA

40

 

 

Nortura SA

24

 

 

Orkla Foods Norge AS

10

 

 

Tine SA

11

85

Kultur/underholdning/media

NRK

11

 

 

Schibsted

10

 

 

Høyskolen Kristiania - Ernst G. Mortensens stiftelse

17

 

 

Akvariet i Bergen Stiftelsen

11

49

IT/data/lagring

Autostore Technology AS

16

16

Varehandel

Steen & Strøm AS

18

 

 

Universal Brands AS

10

28

Annet/udefinert

Elements Produksjon AS

17

17

 

Kilde: Patentstyret

 

Antall patentsøknader i Europa økte med 5.2 prosent fra 2011 til 2012 viser tall fra Den Europeiske Patentmyndigheten, European Patent Office, EPO. Det er særlig såkalt "patent-sensitiv" industri som vokser, hvor legemiddelbransjen ligger på topp, med Kina og Korea som vekstvinnere. 

 

Karl Klingsheim, professor emeritus ved NTNU og innovasjonsnestor, uttalte for noen år siden til Dagens perspektiv at kunnskapen om immaterielle rettigheter (IPR) og patenter er urovekkende lav i norsk næringsliv. Dette mener han har ført til at norske bedrifter har mistet konkurransekraft.

 

Rundt 35 prosent av hele arbeidsstyrken i EU er nå relatert til merkevarebeskyttet/patentert og eller opphavsrettsbeskyttet industri, hvor den samlede verdien utgjør 39 prosent av all økonomisk aktivitet i EU-området i følge en rapport fra EPO. Globalt kjøpes det nå teknologilisenser alene for rundt 600 milliarder norske kroner i året og tallet er stigende. På vei oppover er også antallet patenter og lisenser.

 

I 2013 tok Næringsdepartementet i samarbeid med NTNU, Patentstyret og CIP (Center for Intellectual Property ved Universitetet i Göteborg) initiativet til å etablere IPIN, International Propety Institute Norway lagt til NTNU i Trondheim. Det var tenkt som et strategisk forsknings- og utviklingssenter for immaterielle rettigheter, innovasjon og konkurransekraft, men ble fusjonert med Chalmers tekniske høyskole i Göteborg allerede tre år etter i 2016.