Den største nyheten denne uka for oss som er opptatt av kultur og kulturnæringer er utvilsomt at Kulturrådet og Innovasjon Norges fellessatsing Kreativt Norge legges til teknologihovedstaden Trondheim.

Bedre sammen

Nærheten til NTNU, kompetanse og teknologisk innovasjonsystem var i følge Statsråden det som fikk vektskålen til å tippe i Trondheims favør. En spennende avgjørelse, som peker på noe vi i Kunnskapsverket har vært opptatt av lenge – kulturelle og kreative næringer er både drivere av innovasjon og en sektor som tidlig tar i bruk teknologiske nyvinninger.

Dette nyhetsbrevet har vi derfor valgt å gjøre til en spesialutgave om kultur og teknologi, og gi deg innsikt i og fortelle noen historier om kraftfulle symbioser mellom to bransjer som de senere årene er blitt mer og mer viktig. Det er nok å nevne store aktører som Spotify, Netflix, HBO og utallige spillaktører.      

Steven
Steven Johnsen bruker historien for å tenke klokt om fremtiden.  

"Necessity is the mother of invention" heter det på engelsk. Det nærmeste munnhellet vi har på norsk er kanskje at nød lærer naken kvinne å spinne. Det er kriser som driver mennesker til å tenke i nye baner. I den nyeste boka til den amerikanske forfatteren Steven Johnson – Wonderland – snur han litt på dette. Han mener at lek, moro og kultur ligger til grunn for noen av de viktigste og mest vidtrekkende innovasjoner. Steven har i alt skrevet åtte bestselgere hvor kultur, innovasjon og  nyskaping går igjen som sentrale temaer. Han bidrar jevnlig til anerkjente magasiner og aviser som Time, Wired, The New York Times og The Wall Street Journal.

Johnson har lenge vært opptatt av at lek, spill og pop-kultur er undervurderte elementer i en ekspansiv økonomisk utvikling. I boka Everything Bad Is Good for You: How Today's Popular Culture Is Actually Making Us Smarter fra 2005 argumenterer han for at populærkultur, og da spesielt TV og spill, ikke gjør oss dummere og sløvere. Tvert imot, i dag er dette såpass avanserte, krevende og stimulerende aktiviteter at det gjør oss som samfunn mer intelligente. Det er tvilsomt om han sikter til Angry Birds og KjendisFarmen.

 

Atle
Atle Hauge.  

I Wonderland viser han at innovasjon ofte er et resultat at vi vil underholdes, og ser etter morsomme adspredelser. Han viser til at 30. 000 år før vi lærte oss å dyrke jorda, brukte vi krefter og energi på å lage musikkinstrumenter; at ønsket om å farge klær purpur gjorde at man for 4000 år siden utviklet skip og navigasjon, som gjorde at man kunne seile lenger for å finne sjøsnegler som kan kunne utvinne fargestoffer fra; at selvspillende piano (pianola) var det første eksempelet på å skille software og hardware.

I dag er kunstig intelligens mye debattert, og det er både frykt og optimisme rundt hva dette kan bety for yrker og arbeidsplasser. IBMs robot Watson er av mange trukket fram som det ypperste her. Det er i praksis et nettverk av datamaskiner koblet sammen som gir en voldsom analytiske kraft. Den har etter hvert blitt brukt med hell til å hjelpe leger med å stille kreftdiagnoser. Watson har tilgang på alt som er gjort av forskning på kreft, og er i stand til å prosessere dette på meget kort tid. Sammen med dyktige (menneskelige) leger, viser det seg at menneske og maskin i samarbeid kan stille meget treffsikre diagnoser. Den intelligensen Watson besitter ble utviklet og raffinert med deltakelse i Jeopardy. In 2011 spilte den mot to av de mestvinnende i Jeopardys historie, Brad Rutter and Ken Jennings, og slo dem. Det var beviset på at Watson var klar for større oppgaver.

Johnsons fortellerstemme er en fryd – han forteller historier fulle av overraskelser og innfall som gjør dette til en meget underholdende bok. La gå at enkelt av disse historiene nok har noen hull og at historikere nok vil rynke på nesen over noen av argumentene og kildene han bringer til torgs. Dette er en populærvitenskapelig bok og må tas for hva den er. Jeg, for min del, garanterer at det er en fornøyelig reise hvor man kommer ut på den andre siden litt klokere og med noen nye ideer.

Kunnskapsverkets interesse for kulturelle næringer handler ikke bare om at de gir betydelig bidrag til økonomien gjennom verdiskaping og sysselsetting. Like viktig er at deres spisskompetanse – kreativitet og nyskaping – er meget høyt ettertraktet i resten av næringslivet. Som vi skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv i 2015: "Kulturnæringene leverer i all hovedsak tjenester, og er dermed en del av den største og raskest voksende delen av økonomien - servicesektoren. Som alt annet i dagens økonomi er dette et område der digitalisering i stadig større grad setter premissene. De kulturelle næringene har ledet an i digitalisering av hele verdikjeden, fra innovasjon, produksjon, distribusjon og konsum. Det beste eksempelet er musikk. I løpet veldig kort tid har dette blitt en bransje som tjente de meste av pengene sine på å selge et fysisk produkt (CD) til å bli en bransje som i hovedsak får inntektene sine fra tjenester. I musikkbransjen er vi vitne til en oppblomstring av nye forretningsmodeller og organisasjoner som bade er avhengig av og drevet av tekniske nyvinninger."

I de kulturelle næringene finner vi utallige innovative bedrifter som leder an i utviklingen av den  digitale økonomien. Innovasjoner som fungerer et sted, har en tendens til å spre seg. Dette betyr at ved å se nærmere på de kulturelle og kreative næringene kan vi lære noe om resten av økonomien. Foreløpig vet vi altfor lite om disse mekanismene, og vi i Kunnskapsverket forsøker derfor å finne ut hva, hvor og hvordan de kulturelle næringene virker sammen med resten av kunnskapsøkonomien.

For som Steven Johnson sier: "Du finner fremtiden der hvor folk har det mest gøy".