Ny kulturmeldingen: Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida:
14 år siden siste kulturmelding, var det et vitebegjærlig og sultent kulturliv som møtte opp i hopetall på Vega scene i Oslo da Solberg-regjeringen la frem sin første kulturmelding. De fikk servert en ideologisk begrunnelse for hvorfor vi i det hele tatt har et kulturliv. Og gode argumenter for hvorfor kulturlivet må gå med hodet først inn i den digitale framtida, ikke baken.

"Noe for alle, alltid, hele tiden"'

- Kulturmeldinga skal danne grunnlag for politisk debatt om de kulturpolitiske utfordringene som vi står overfor og de nasjonale kulturpolitiske målene vi bær sette oss. Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft. Et rikt og variert kulturliv er et vilkår for et velfungerende demokrati, sa en opplagt og stolt kulturminister Trine Skei Grande under presentasjonen.

 

I meldingen omtaler hun også kultur som næring, men på en annen måte og med en helt annen annen retorikk enn Linda Hofstad Helleland. I meldingen vektlegges kvalitet, dannelse, kritisk refleksjon, deltakelse og ikke minst at norsk kultur i hele sin bredde også er noe vi – og kunstnerne – kan tjene penger på.

itj gløm
Må itj gløm tekknologien. 

For ikke å glemme den teknologiske utviklingen da, digitaliseringen, hvor deler av norsk kulturliv ligger håpløst langt etter. «Kulturlivet skal fremje innovasjon og kunstnarisk risiko og utnytte moglegheiter som følgjer av teknologisk utvikling», står det. At inntekten til mange kunstnere faller som en stein, mens de store globale strømmegigantene tjener penger som gress, er også et tankekors. Derfor står det mye om kunstnerøkonomi og hvordan staten kan bli en bedre tilrettelegger for inntekter både til kunstnerne individuelt, men også til institusjonene i tråd med antagelsen om at de offentlige tilskuddene vil være under press i årene som kommer. Derfor gjelder det å finne flere bein å stå på, derfor mener de at satsingen Talent Norge er en suksess og derfor har Gaverforsterkningsordningen, som mange har ment har vært en fiasko, fått betydelig økte midler i forslag til statsbudsjett. Der offentlige penger møter private, som i det nye Ibsenmuseet hvor eiendoms og miniflaske-Ringnes er bidragsyter, eller den nye Kunstsiloen i Kristiansand, hvor en utflyttet milliardær fra Kristiansand har donert sin betydelige kunstsamling til Sørlandet Kunstmuseum, er staten raus og velvillig. Slike koblinger vil denne regjeringen ha mer av.

 

Les pressemeldingen fra KUD og last ned kulturmeldingen her:

 

Hva mener Kunnskapsverket? - Så vidt jeg kunne oppfatte nevnte hun "kulturelle og kreative næringer" kun en gang. Hun snakket derimot mye om økonomi, om at kultur var en viktig eksportvare, om kulturen som bidragsyter inn mot innovasjon. Kulturministeren kjenner åpenbart feltet godt og har tilsvarende troverdighet. Kanskje det er dette som kommer til syne her, skriver leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge i sin blogg.

 

Les bloggen til Atle her:

 

Demokrati og ytringsfrihet

At Grande og Regjeringen hadde valgt det nye kulturhuset Vega Scene i Oslo, som ligger ved siden av det omstridte og i sin tid veldig rivningstruede Hausmania-området like ved Vulkan, lå det neppe noen åpenbar symbolikk i. Men kanskje uten å være klar over det traff de  tidsånden i Oslo, for dette er nå den hippeste delen av byen, sammen med Torggt. og Youngstorvet, hvor motstrøms tanker, brytninger, opprør, alternativer har hatt godt fotfeste i den opprinnelige anarkistiske slummen, som nå faktisk er fredet av Oslo kommune, for å være som det er. Dermed har kommunen skjønt hvor viktig det er å ta vare på deler av det genuine i alt det nye, ved å begrense byfornyelsen og slik gentrifiseringen, som mange mener er i ferd med å ødelegge Grünerløkka, som visstnok har de høyeste butikkleieprisene i Oslo, og Gamlebyen.

trine
Kulturminister Trine Skei Grande under presentasjonen på Vega scene. Foto: KUD. 

Vega Scene, etablert i 2013, men som altså innviet sitt nye hus denne høsten, sier de skal være den mest fremoverlente og levende møteplassen for kvalitetsfilm, nyskrevet researchbasert teater og debatt. Et samlingspunkt hvor publikum og bransje kan dele, diskutere og få ny kunnskap om verden sett gjennom kunsten. Det er kvalitetsbevisst sted som er veldig opptatt av at de har en kritisk utvelging og kuraterer på høyt faglig nivå. Ordet kuratering brukes opptil flere ganger.

 

«Å tænke det, men mene det...»

Sånn sett er de, som ett av hovedmålene i den nye kulturmeldingen, et dannelsesprosjekt for den kritiske kunst og kulturrefleksjonen. I hele sin estetikk og programmering er de, sannsynligvis ganske bevisst, et motstykke til byutviklingen i Bjørvika. Der Bjørvika og «fin-kulturen» har masse glass og betong pakket inn i gjennomdesignet skyline og kultur, mat og opplevelser som nå selger Oslo for det den er verdt til aspirerende og stadig flere kultur-turister med velfylte lommebøker, har områdene rundt Youngstorvet og Torggate den kule edgen med de riktige kundene. De har de beste restaurantene, definitivt de beste barene og det morsomste kulturtilbudet, anført av de dyktige byutviklerne i Kulturhuset som kan kunsten med å lage levende steder med levd liv.    

 

Samtidig er dette sannsynligvis den delen av den rød-grønne hovedstaden med færrest borgerlige velgere. Der de unge, kreative bor ganske tett på relativt små flater, dyrker grønt i bakgården, tar en øl på utestedet på hjørnet, deler bil med naboen og bruker el-sykkelen til jobben, er som et drivhus for radikale løsninger.

 

-Alle skal ta del i kulturlivet sa kulturministeren, og hørtes ut som om hun plutselig hadde skiftet parti. -Fordi det gir store opplevelser, sa hun, og så utover teatersalen i Vega Scene som var sprengt til randen, både inni og utenfor. Mange hundre hadde tatt veien for å oppleve den første kulturmeldingen på 14 år. Hvor mange, som sedvanlig, var på offentlig pengejakt var ikke godt å si. Men her var det ingen penger å hente. – Pengebruken blir redegjort for i statsbudsjettet, sa kulturministeren, dette meldingen er gjort opp innenfor det vedtatte budsjettet.   

 

De grunnleggende bestanddeler

Den forrige kulturmeldingen ble lagt fram i 2003, under Valgerd Svarstad Haugland, med tittelen «Kulturpolitikk fram mot 2014». Men i mellomtiden, i 2014, kom den etterhvert mye omtalte og refererte rapporten fra Enger-utvalget, ledet av tidligere kulturminister Anne Enger. Sentralt i den var vernet om Den kulturelle grunnmuren: biblioteket, kulturskolen, frivilligheten etc., som all kulturvirksomhet springer ut fra. Også en verdensstjerne om Kygo.   

 

-Jeg mener at kulturen er den kraften som understøtter demokratiet, fordi kultur handler om ytringsfrihet, det handler om grunnleggende menneskerettigheter, sa kulturministeren.

 

På denne måten mener hun at kulturlivet kan fremme toleranse og forståelse for andre mennesker og skape rom for refleksjon og innsikt om verdier og identitet.

 

-Gjennom deltakelse blir man vant til å møte et mangfold av meninger og ytringer. Å delta i kulturaktiviteter er viktig for den enkelte, sa hun.

 

Med statsministeren ved sin side var dette et forsøk på å gjøre kulturfeltet viktigere, løfte det opp til noe annet, som en grunnmur i vårt liberale demokrati, med en plass i solen, også hos finansministeren.  

 

Og så?

De færreste er uenig i selve overbygningen, begrunnelsen for hvorfor vi har et kulturliv, men flere er kritiske til fortsettelsen.

 

– Det er lett å skrive festtaler om hvor viktig kulturen er, så det er vanskelig å være uenig i hovedtrekkene i denne meldingen. Men det viktige er hvordan politiske målene følges opp, uttalte kulturpolitisk talsperson Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet i en kommentar til Dagsavisen.

 

Hun sa videre at man ikke er villig til å bruke de pengene som trengs for å realisere målene.

 

-Det er på statsbudsjettet man viser hva man mener, og her har kulturfeltet vært blant taperne de siste fem årene. Jeg minner om at den forrige kulturmeldingen, som ble lagt fram av Valgerd Svarstad Haugland, resulterte i at opposisjonen samlet seg om kulturløftet. Man skal ikke se bort fra at noe lignende kan skje nå, sier Trettebergstuen til Dagsavisen.

 

Frykten for den klamme armen

Men mer en jakt på flere andre inntekter, kultureksport, kultur som næring og flere private penger, er det den varslede regionreformen særlig de store institusjonene utenfor Oslo har fryktet. I Bergen har de som vanlig tatt den høye C når de føler seg desavuert sammenlignet med sine kolleger i Oslo. Men her kunne statsråden berolige forsamlingen om at Staten fortsatt skal ha en hånd på rattet, og gjør dette blant annet ved å se på finansieringen mellom staten og regionen, bedre dialog mellom de ulike forvaltningsnivåene og et signal om at det grunnleggende armlengdesprinsippet skal bli en del av kulturloven. Dessuten skal staten fortsatt ha ansvar for oppgaver som krever et nasjonalt overblikk for å bli løst på en god måte.

 

Les kommentaren til professor i kultur og kommunikasjon ved BI, Sigrid Røyseng, her: