Norge teller cirka 60 litteraturfestivaler, ti litteraturhus og 500 folkebiblioteker. Forsker Birgitta Ericsson ved Østlandsforsking har kartlagt de nye formidlingsarenaene for litteratur.

Mange kryssende interesser og forventninger

-Det er helt åpenbart at litteratur i løpet av det det siste tiåret har klart å etablere nye og varige formidlingsarenaer i tett dialog med publikum, noe de til sammen 1.700 registrerte arrangementene innenfor litteraturformidling i løpet av 2014 viser, sier hun. - Her ble 2000 forfattere engasjert, og totalt hadde arrangementene et besøk på ca 230 000 personer. Kartleggingen av fått navnet Litteraturformidling fra scene. Undersøkelse av litteraturfestivaler (Østlandforsking, rapportnr. 10/2015). Ved siden av Birgitta Ericsson har daglig leder av Norske festivaler og Kunnskapsverket, Anders Rykkja, deltatt.  

Ericsson er også tilknyttet Kunnskapsverket – Nasjonalt kunnskapssenter for kulturelle næringer som forsker. Kartleggingen er gjort på oppdrag av Nettverket for norske litteraturfestivaler og i samarbeid med Norske Festivaler. 

I kjølvannet av den sterke digitaliseringen av kulturprodukter som musikk og litteratur, ser hun at det er en trend at forfattere finner seg andre, kompletterende inntektskilder ved å være tilstede på denne typen festivaler.

Nettverket for norske litteraturfestivaler teller 63 medlemmer, hvor 38 besvarte undersøkelsen fra Østlandsforsking. Som innenfor idrett og annen frivillig virksomhet er medvirkningen fra frivillige av stor betydning. Totalt legges ned 13.000 frivilligtimer årlig og i snitt stiller hver frivillig opp i hele 19 timer. Ett at de mest interessante aspektene er hvordan disse arrangementene finansieres.

-Av en samlet omsetning på 27 millioner kroner, utgjør billettinntektene totalt sett kun 12 prosent av alle inntekter. Den samlede egenfinansieringen utgjør likevel hele 40 prosent av inntektene. Eksempler på dette kan være barteravtaler, salg av effekter/servering og sponsorkontrakter, i tillegg til billettinntektene. Støtte fra det offentlige utgjør dermed 60 %, inklusive støtten til knutepunktfestivalene, sier hun.

Ericsson
Forsker Birgitta Ericsson ved Østlandsforsking og Kunnskapsverket har kartlagt de nye formidlings-arenaene for litteratur.

Nær 40 % av festivalenes inntekter er brukt til forfatterhonorar.

Med betydelig offentlig støtte fra kommuner og fylker ligger det en forventning om at man skal ha et betydelig - og gratis - tilbud til barn, unge og eldre.

-Alternativt kunne den støtten vært redusert og tilsvarende beløp brukt til å kjøpe billetter, beløp som da ville framkomme som egenfinansiering. En del festivaler er også direkte arrangert av det offentlige. Her har det vært vanskelig å beregne for eksempel lønnskost, sier hun.

Lese hele undersøkelsen her