29 rapporter, 16 eventer, 24 kronikker, ca. 150 opptredener på eksterne eventer/konferanser, 76 nyhetsbrev, 373 nyheter, 611 poster på facebook, 47356 unike besøkere, 128807 antall visninger. Det er kort oppsummert noe av Kunnskapsverkets fasit etter fem års forskning og kunnskapsproduksjon på kulturelle og kreative næringer, som nå foreligger som en egen rapport: Vareopptelling - Kunnskapsverket 2014 – 2019.   

Se hva som skjedde

Derfor var det en svært fornøyd leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge ved Høyskolen i Innlandet, som kunne legge frem rapporten vareopptelling på konferansen.

-Det har vært en morsom og lærerik periode hvor jeg og de andre forskerne i Kunnskapsverket har fått lov til å reise rundt i landet - fra Kristiansand til Vadsø –for å snakke med folk, treffe bedrifter og se alt det spennende som skjer i de kulturelle og kreative næringene, sier han.

atle
Atle Hauge på podiet. Foto: Torhild Andersen, Fabrikken. 

I rapporten skriver han at «Det første som slo meg da Kunnskapsverket startet opp for drøye fem år siden, er hvor mye flinke og kreative mennesker som trekkes mot denne næringen. Og det samme gjelder fortsatt – det er ikke tvil om at den beste ressursen man har i den kulturelle og kreative næringen er, for å si det på forskerspråk - humankapitalen. Samtidig er det helt åpenbart at de politiske innsatsfaktorene har endret seg med årene, hvor også flere samfunnsaktører har tatt eierskap til feltet».

Rapporten på i overkant av 100 sider inneholder både telling og dokumentasjon av det som er gjort, men vel så viktig er Kunnskapsverkets 10 på topp som oppsummerer forskningen og Refleksjon og erfaring, som er en diskusjon omkring begrepsbruk, avgrensninger og forslag til kategorisering og grensedraging mellom ulike former for kunstnerisk og kreativ produksjon. Kunnskapsverkets konklusjon er nå at denne inndeles i tre kategorier:

1) Kunstnerisk virksomhet med lavt kommersielt potensial som forutsetter offentlig subsidiering

2) Kulturelle næringer som i større eller mindre grad må ha tilgang til kulturpolitiske virkemidler for å kunne drive virksomhet, dvs. virksomheter med et stort innslag av blandingsøkonomi

3) Kulturelle og kreative næringer det er rimelig å forvente at i hovedsak må kunne basere drift og virksomhet på inntekter fra kommersiell virksomhet

alle
Kunnskapsverket i arbeid på workshop.

10 på topp

Mens det siste kapittelet er en klassisk akademisk diskurs, er det innledende, Kunnskapsverkets 10 på topp, en analytisk gjennomgang og syntese av hva Kunnskapsverket har sett og lært etter fem år med kunnskapsproduksjon, som slett ikke bare har vært forskning, noe som ble understreket av Atle på seminaret.

-Hele ideen med Kunnskapsverket har vært at vi skulle være kunnskapsproduserende, sier han.

Rapporten oppsummerer kunnskapen som er ervervet på denne måten:

1. Om det er næringsutvikling man vil ha, må man ofte beveg seg ut i verdikjeden

Dette er kanskje et av de mest sentrale funnene i vår samlede forskning, noe de fleste av rapportene underbygger.

2. Språk og begreper forvirrer og provoserer

En terminologi hentet fra næringslivet kan virke fremmedgjørende og til og med provoserende for mange i kulturfeltet, spesielt i de delene med høy grad av offentlig finansiering, hvor den viktigste motivasjonen for mange ikke er profitt.

3.Et vidt spekter av forretningsmodeller og logikker i KKN

Kulturell og kreativ næring dekker et bredt spekter av bransjer, og det kommersielle potensialet varierer i stor grad mellom disse.

4.Vertikale koblinger kan gi innovasjon i KKN, horisontale kan bygge miljø

Kulturelle næringer og offentlig satsing på videre næringsutvikling også i Norge har vært basert på antakelsen om at den iboende kreativiteten i disse næringene også har fremmet innovasjonsaktivitet. Virksomheter i kulturelle næringer generelt er imidlertid ikke mer innovative enn virksomheter i andre næringer, bortsett fra når det gjelder markedsinnovasjon.

5. Oslo er størst, men det finnes veldig mye kreativt liv i resten av landet

Oslo dominerer i statistikken på kulturelle og kreative næringene. Dette betyr ikke at KKN ikke er viktig utenfor storbyene. Om man ser på verdiskapingen relatert til befolkningsmengden, og måler verdiskapingen pr. innbygger, fram­kommer et mer nyansert bilde.

6. Produksjon blir stadig mer kompleks - fra verdikjeder til verdinettverk? 

Flere av våre prosjekter peker på at produksjon av varer og tjenester i kulturelle og kreative næringer blir stadig mer kompleks. Samtidig gjør dette et kulturelle og kreative næringer er et veldig nyttig felt å studere, da de på mange felter ser ut til at de fører an i denne utviklingen.

7. Kultur skaper attraktivitet og tiltrekker seg høyt utdannede

Kultur er blitt en favorittstrategi for by- og regional utvikling, enten det gjelder å tiltrekke seg turister, for å gjøre seg mer attraktive for kunnskapsarbeidere, eller som en del av en posisjonskamp mellom byer.

8. Mindre barrierer for å skape - større for å bli lagt merke til

Når både produksjon og distribusjon beveger seg digitalt, ser vi at barrierene for å skape og produsere ofte blir lavere.

9. Ideene er den viktigste ressursen, digitalisering den viktigste prosessen 

De gode og kreative ideene er råvarene i den kulturelle og kreative næringen. Derfor er det viktig å ta vare på og beskytte disse gjennom opphavsretten.

10. Man trenger ei full verktøykasse

Ulike metoder er forskerens verktøykasse, og ulike verktøy kan løse ulike utfordringer.

ill

Hva skjer nå?

-Andre får vurdere dette, men jeg synes vi har fått til ganske mye bra, selv om jeg i etterkant selvfølgelig ser at enkelte ting kunne ha vært gjort annerledes.

-Hva tenker du på da?

-Vi kunne ha hatt enda tettere kontakt med bransjene og praksisfeltet. Det er prosjektene vi har jobbet tettest med bransjene, vi har fått mest respons på. Dessuten burde vi har hatt en tettere dialog med oppdragsgiver. Jeg mener mye av det vi har gjort, funn og konklusjoner har gått litt for mye under radaren. Hadde vi hatt en enda tettere dialog med vår finansiør og virkemiddelapparatet, hadde kanskje funnene våre blitt brukt enda mere. Men det er ikke for sent – alt er dokumentert og nedlastbart.

-Hva skjer nå?

-Alt innhold, alle våre rapporter, eierskapet til og ansvaret for nettsiden Kunnskapsverket.org overtas nå av Kulturrådet. Det vil komme en egen mail fra oss og dem som omhandler denne overgangen, sier Atle.

Dessuten er det et par bøker på trappene der folk fra Kunnskapsverket er bidragsytere. Det blir en på norsk, og en engelskspråklig. Så det blir interessant lesning for de som er opptatt av feltet. 

-Og når er det slutt?

-Ja, nå er det slutt. Men jeg er veldig stolt over det vi har fått til, og litt trist over at det er slutt.

Les rapporten Vareopptelling - Kunnskapsverket 2014 - 2019 her