Hvordan påvirker Operaen og operabygget publikums syn og holdninger til Bjørvika, Oslo og Norge? Dette ønsker Kunnskapsverket å få svar på i samarbeid med operarkitektene i Snøhetta og førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Erling Dokk Holm.

Opera og ballett og alt det andre

Prosjektleder er leder av Kunnskapsverket og professor ved Høyskolen i Innlandet, Atle Hauge.

-For å fange Operaens symbolske betydning, trenger vi flere teoretiske, empiriske og analytiske verktøy. Våre metoder vil være en blanding av kvantitative og kvalitative data, praksiserfaring og teori, sier Atle Hauge.

Til hjelp med å hente inn kvantitative data skal en gruppe bachelorstudenter fra Høgskolen i Innlandet HiNN gjennomføre spørreundersøkelser på og ved Operabygget. Disse undersøkelsene vil blant annet forsøke å få klarhet i hvor de besøkende kommer fra, hvor ofte de besøker bygget, hvordan det påvirker deres syn på byen, og i hvilken grad de rapporterer besøkene på sosiale medier. Kvalitative data vil bestå av intervjuer med nøkkelinformanter, hvor arkitekter i Snøhetta som var med på prosjektet vil være sentrale. Som praksiserfaring vil prosjektet se på Snøhettas erfaringer med signalbygg.

-Snøhetta er opptatt av arkitektur som driver for byutvikling. Operaen er et bygg som i tillegg til å fungere som Opera også definerer et sted som gis tilbake til byen. Det skapes merverdi ved at Operaen er et tilgjengelig rom i form av et landskap som er fritt for alle å oppleve hele året hele døgnet, sier Marianne Sætre, seniorarkitekt og prosjektleder i Snøhetta.

Marianne
Marianne Sætre, seniorarkitekt og prosjektleder i Snøhetta.

Den kompliserte byutviklingen – og byggene som former den

Hun sier at bygget er noe mer enn bygget i seg selv. Den skaper et dynamisk samspill med byen, og kan for mange gi opplevelse av identitet og tilhørighet.

-Dette er en kraft i prosjektet som ble verdsatt av juryen allerede i arkitektkonkurransen, og som ga Snøhetta en unik mulighet til å gjennomføre den kompliserte byggeprosessen med høy prioritet på kvalitet i alle ledd. Det som prosjektet til Kunnskapsverket nå vil søke å finne svar på er i hvilken grad disse merverdiene kan defineres og kvantifiseres, og i hvilken grad de er overførbare til andre prosjekter. Snøhetta ønsker å bidra til å øke kunnskapen om arkitektur som driver for byutvikling generelt ved å studere bruken og verdien av Operaen spesielt, sier hun.

opera
Noen kulturbygg blir en destinasjon i seg selv, som Den norske opera og ballett i Oslo. Det er langt flere som oppsøker selve bygget og beveger seg utendørs, enn som oppsøker det som er inne på scenene. Foto: Flickr.

Da Den norske opera og ballett, som er det korrekte navnet, ble innviet av Kong Harald 12. april 2008, var det kanskje etterkrigstidens mest omtalte byggeprosjekt i Norge. Både på grunn av plasseringen i vannspeilet i ett av Norges største veikryss, Bjørvika, den spektakulære utformingen med taket som begynner i sjøen og hvor man gå oppover det svakt skrånende taket og bruken av italiensk marmor, som til sammen gjorde hele prosjektet til en nasjonal snakkis. Politikerne og Ap, som hadde kulturministeren med Trond Giske, understreket at dette, med rette, var hele nasjonens operahus, derav navnet nasjonalopera. Den opprinnelige kostnadsrammen i 1999 lød på 3,3 milliarder kroner, men ved byggestart i 2003 ble den oppjustert til 4,4 milliarder kroner. Den endelige bygningen ble rundt 200 millioner kroner rimeligere.

Bygget gjorde det norske arkitektkontoret Snøhetta, som vant arkitektkonkurransen i 2000, til internasjonale arkitektstjerner, og var en spektakulær oppfølging til biblioteket i Alexandria i Egypt, som ble innviet i 2003. Snøhetta er også Kunnskapsverkets partner og har designet våre nettsider og visuelle utforming. Operaen har mottatt en rekke internasjonale priser bla Mies van der Rohes arkitekturpris.

Signalbygg javel. Og hva så?

Operaen er, ved siden av å være visningssted for opera, ballett og konserter, også det som i internasjonal urbanismeforskning kalles for et "signalbygg", en trend og utvikling som et utall større byer etter hvert har benyttet seg av fra Valencia og Bilbao i Spania til Marseille og Paris i Frankrike, Newcastle, Manchester og Glasgow i England/Skottland og København med bygg som Diamanten og Operaen. Det mest kjente byutviklingsprosjektet anført av et signalbygg er Bilbao, den nordspanske byen og hovedstaden i Baskerland, som på nitti-tallet var preget av stagnasjon, fraflytting, forgubbing og høy arbeidsløshet, et problem som særlig mange mindre steder i innlandet i Spania fortsatt sliter med. Byggingen av Guggenheimmuseet, innviet i 1997, gav også med årene navnet til et eget byutviklingsbegrep, bare kalt for "Bilbao-effekten". 20 år etter er det fortsatt et signalbygg og landemerke som fungerte meget godt i reiselivssammenheng. Før Guggenheim hadde Bilbao rundt 30 000 besøkende årlig, mens museet alene har opp mot en million besøkende i gode år, som legger igjen rundt 5 milliarder kroner i året.

Et hovedgrepene i Bilbao var etableringen av et tverretatlig og tverrfaglig utviklingsselskap som var opptatt av samarbeid og helhet. Ved siden å legge forholdene til rette for museet kom det T-bane, kongresshall, konsertsal, en ny flyplass og nye hoteller.

Denne tenkningen ble etterhvert også satt i sammenheng med teoriene til professor Richard Florida, og særlig i kjølvannet av lanseringen av begrepet Den kreative klassen i 2003, som alle større byer i den industrialiserte delen av verden etter hvert fikk et bevisst eller ubevisst forhold til. Med årene er det derfor flere byer, som Valencia og Marseille som de ferskeste, som med storstilte byutviklingsgrep, hvor utviklingen av havnefronten har stått helt sentralt, har endret både omdømme og hele den regionale utviklingen. Men for noen byer, som Barcelona, er det blitt i meste laget. Etter at de var vertskap for sommer-OL i 1992, hvor den katalanske hovedstaden gjennomgikk en enorm byoppgradering, ikke minst langs havnen, ble den en av verdens meste populær reisemål, som nå får besøk av rundt 30 millioner turister årlig. Det har fått eiendomsspekulanter og utviklere på banen, noe som igjen har drevet opp prisene, som igjen gjør at lokalbefolkningen lider på flere måter. Stadig flere ønsker også å leie ut leilighetene sine gjennom Airbnb. Det har satt sinnene i kok. Fremveksten av Airbnb har i så måte vært en viktig faktor for at mange nå ønsker å regulere turisttrafikken. De ønsker ikke å bli som Venezia, som i sentrum mer eller mindre er helt fraflyttet. For mange italienere fremstår byenes by mer som en tom turistkulisse.    

Driver for byutvikling

-Strategien med å bruke kultur og signalbygg er blitt stadig mer brukt. Det er for eksempel naturlig å se Snøhettas operabygg i denne konteksten, samt oppblomstringen av mangfoldige kulturhus og konsertbygg rundt om i Norge, sier Atle Hauge.

Hamar
Hamar kulturhus er ett av de siste store kulturhusene i Norge som stod ferdig for noen år siden. Det har definert byrommet i mjøsbyen på nytt. Foto: Flickr.   

De siste 20 årene har det vært reiste mellom 40 og 50 større eller mindre kulturhus i Norge, hvor Kilden i Kristiansand, Konserthuset i Stavanger og kanskje Kulturhuset på Hamar er de mest påkostede og spektakulære.

Plasseringen av operahuset i Bjørvika har ført til en storstilt utbygging av hele Bjørvika, hvor Munchmuseet og Deichmanske bibliotek nå reiser seg ved siden av Operaen. I motsatt ende kommer nå det gedigne Nasjonalmuseet og helt ytterst på Tjuvholmen ligger det nye Astrup-Fearnley museet.

I en slik kontekst knytter det seg derfor stor spenning til hvilken boost den nye kulturaksen fra Bjørvika til Tjuvholmen kan gi Oslo som internasjonal kulturdestinasjon. I rapporten "Nytt Nasjonalmuseum – økonomiske ringvirkninger og potensial" (Nasjonalmuseet/ Virke 2013), hevdes det at et nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo kan gi en verdiskapning på 520 millioner kroner. Skulle man oppnå en tilsvarende besøksvekst som Operaen erfarte, representerer det 500.000 nye besøkende. Sånt blir det penger av.

Med på prosjektet blir også Erling Dokk Holm, som har doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen i Oslo og har arbeidet og publisert på områder som forbrukersosiologi, politisk teori, byplanlegging og arkitektur. Han har de siste årene forsket mye rundt spørsmål om urban vekst og byers sosiale, økonomiske og kulturelle liv. Ved siden av å være en mye benyttet foredragsholder er han fast spaltist i Dagens Næringsliv hvor han skriver om arkitektur og urbanisme. Til daglig underviser han ved Høyskolen Kristiania.

Inngår i undervisningen

I den politiske debatten synes det å være en bred enighet om at kultur og kulturelle næringer skaper attraktive steder.

-Men både hos de som bestemmer og de som forsker blir dette lite problematisert. Derfor er det veldig overraskende når forskere fra Telemarksforskning ikke finner noen sammenheng mellom hvor mye en kommune bruker på kultur og tilflytting. Dette illustrerer at dette ikke er et helt enkelt og likefram spørsmål, som med det meste i samfunnet er det ofte komplekse og sammensatte sammenhenger bak ulike endringer. Dessuten kan dette være med på å illustrere noe av utfordringene ved å bruke ren statistikk når man vil måle størrelser som attraktivitet og bolyst. Dette fanger ikke opp nyanser og hvordan kultur kan skape stolthet for stedet hvor man kommer fra, sier Atle Hauge.

Sjefen
Sjefen for det hele, Atle Hauge, skal jakte på symbolikk i et bygg i strandkanten i Oslo.  

Kunst og kultur er viktig for ethvert samfunn, og kan være helt sentrale for å skape gode og levende lokalsamfunn. Atle mener at i tillegg til å bidra til økt livskvalitet ved å tilby gode kulturopplevelser og sørge for mangfold i det samlede aktivitetstilbudet, fungerer kulturbegivenheter ofte som viktige møteplasser i lokalmiljøet.

- Kunsten har en attraksjonskraft som vi gjerne vil assosieres med, og kan skape en felles identitet. Men hva vet vi egentlig om hvordan kunst kan spille denne viktige rollen, og gode strategier lokalsamfunn kan bruke for å utnytte denne kraften. Det skal vi forsøke å kartlegge i denne undersøkelsen, sier han.

Prosjektet vil samtidig være et emnestudium, hvor læringen skal skje gjennom studentdrevne aktiviteter slik som gruppearbeid, individuelt arbeid, presentasjoner av relevante artikler, samt forelesninger.