Like før det regjeringsoppnevnte Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv, som ledes av direktør for Sørlandets kunstmuseum, Reidar Fuglestad, leverer sin første rapport i slutten av august, har Klassekampen fått tilgang til deler av rapporten. Utvalget ønsker et mer åpent kultur-Norge om sommeren, men møter stort sett stengte dører.

Kunsten å vite hva man er til for

For ikke uventet har det blitt debatt om hvordan kulturnasjonen Norge, med ett av verdens rauseste kulturbudsjetter som de fleste andre land bare kan drømme om, skal møte den kommende veksten i global kulturturisme.

Klassekampen har i sommer møtt en indisk familie foran Nationaltheatret, som i likhet med mange andre kulturinstitusjoner i Norge, er sommerstengt.  – Det var skuffende. Det hadde vært fint om man kunne gå inn og se, sier familiefaren til avisen.

rådet
Reidar Fuglestad leder samarbeidsrådet, her flankert av to statsråder som siden bildet ble tatt har byttet portefølje. Foto: KUD. 

I den første rapporten til utvalget er en av anbefalingene til teatrene at de bør være mer sommeråpne for  å tiltrekke seg flere kultur­turister. Leder av samarbeidsrådet Reidar Fuglestad uttalte tidligere i sommer til den samme avisen at kulturinstitusjoner er veldig tradisjonsbundne når det gjelder åpningstider. «Det har med tariffavtaler å gjøre, men dette er veldig viktig å se på», uttalte han. Ikke uventet har tidligere Dyreparkdirektør Fuglestad, som var sjef for en underholdningskonsern som mer eller mindre levde av en hektisk sommersesong med Kaptein Sabeltann og en etter hvert aldrende sjimpanse Julius i spissen, fått svar på tiltale.

Et spørsmål om ressurser

– Hvis det er politisk interesse for dette, må en se på tildelingen av ressurser. Det er positiv interesse for å utnytte disse husene blant institusjonslederne, men kulturinstitusjonene er ikke først og fremst satt opp for å drive Norge-branding. De er bygget opp for å løse sin primæroppgave – å vise musikk og scenekunst av høy kvalitet i den perioden publikum etterspør det mest. Det har tradisjonelt ikke vært i juli, sier direktør Morten Gjelten i Norsk  teater- og orkesterforening, som per dato organiserer i overkant av 40 offentlig finansierte kulturinstitusjoner, som orkestre og teatre. Han mener at det først og fremst er et ressursspørsmål hvorvidt teatrene kan holde åpent i sommersesongen.

På Nationaltheatret har direktør Marta Færavaag Hjelle planer om å holde sommeråpent neste år med omvisninger i juli. I år har teatret dessuten utvidet vårsesongen til slutten av juni og starter tidligere på høstsesongen enn vanlig. –Vi mener at Nationaltheatret som institusjon skal være åpent året rundt. Det er ikke helt ukomplisert hvordan vi skal fylle huset med tanke på ferieavvikling, men første steg må i hvert fall være at det skal være mulig å komme inn, sier Hjelle.

Ved Den Nationale Scene i Bergen har de i år vist forestillingen «NORR», med den engelske undertittelen «Norway’s Most Extraordinary Viking Show» i hele juli.

Teatersjef ved Den Nationale Scene Agnete Haaland sier at tilbudet deres til turistene ikke går utover det ordinære tilbudet resten av året, men: - Dette er ikke primært Norge-branding, men en forestilling vi kunstnerisk går god for, sier Haaland, som legger til at den er laget med pengestøtte fra flere foreninger og selskaper.

Den Norske Opera & Ballett i Oslo har helt siden de flyttet inn i nytt hus valgt å holde åpent hele sommeren, Kenneth Fredstie, markeds- og kommunikasjonsdirektør ved Operaen, trir ikke det er aktuelt å sette opp vanlige forestillinger om sommeren. – Opera og ballett er veldig bemanningsintensive kunstformer. Vår vurdering er at vi har mer igjen for å spille godt vår, høst og vinter, sier han til avisen. Han anslår at Operaen har omtrent 20.000 besøkende i skoleferien, av rundt 300.000 i året som sådan.

Les artikkelen i Klassekampen her

Betydelig vekstområde

En «sentral kulturturist» defineres av Innovasjon Norge som en feriereisende som oppgir at minst to ulike kulturaktiviteter har stor eller avgjørende betydning for reisen.

For dette er en næring i betydelig vekst.

I følge tall fra Innovasjon Norge stod norske og utenlandske kulturturister sommeren 2014 for 25 pst. av ferieforbruket i Norge og om lag 15 pst. av det totale forbruket, for både ferie- og forretnings-reisende. Av de 3,9 mrd. kronene brukt av kulturturister i Norge i 2014 stod de norske for 1,5 mrd. kroner og de utenlandske for 2,4 mrd. kroner. Andelen kulturturister blant de ferierende er 14 pst. for de norske turistene og 42 pst. for de utenlandske turistene.

Bilbao
Guggenheimmuseet i Bilbao. 

Hele denne utviklingen gjør at kultur og kulturrelaterte opplevelser samt mat nå er en hoveddriver for turisme i Europa. Erfaringer fra europeiske byer med nye, attraktive kulturbygg viser også et økt antall nasjonale og internasjonale besøkende. Eksempelvis har Guggenheim-museet i Bilbao godt over 1. million besøkende årlig, 15 år etter at det spektakulære Frank Gehry-bygget stod ferdig i byen som var i ferd med å avvikle seg selv. I følge en analyse av BMASI Strategy (2010) betyr det i kroner og øre en etterspørsel tilsvarende 334.1 millioner euro, eller nærmere NOK 2.7 milliarder kroner. Et annet museum, Salvador Dalimuseet i Figueres to timer nord for Barcelona, har med godt over 1. millioner besøkende i året blitt en surrealistisk pengemaskin. Europeiske storbyer vokser nå mest og hadde en vekst på 14 % i antall ferieturer fra 2011 til 2012.

Dette er en utvikling som også Norge vil være med på, selv om det er svært delte meninger om denne satsingen i norsk kulturliv. Samtidig endres museumsgeografien i Oslo nå radikalt med alle de nye museene og kulturbyggene langs havnefronten med Munchmuseet, nytt hovedbibliotek, nytt nasjonalmuseum, i tillegg til de kulturrelaterte byggene som allerede er der: Astrup Fearnley, Nobelmuseet og Operaen.

Utad vil Oslo fra 2020 fremstå som en helt ny og attraktiv internasjonal kulturdestinasjon etc., hvor en uttalt strategi er å sikte seg inn på det turistsegmentet som nå er i betydelig vekst globalt, nemlig kulturturisten, som både bruker mer og er mer kresen i de fleste valg. Hvilket betyr at de samlet sett legger igjen mere penger.

Munch
Munchmuseet reiser seg i Bjørvika ved siden av Operaen. Med det - og det nye Nasjonalmuseet - håper regjeringen at Norge kan ta sin del av veksten i kulturturismen. Foto: Wikipedia. 

I følge rapporten Nytt Nasjonalmuseum – økonomiske ringvirkninger og potensial (Nasjonalmuseet/ Virke 2014) vil Norges nye nasjonalmuseum på Vestbanen kunne medføre en betydelig vekst i antall besøkende til Oslo, og derav økt verdiskaping. I rapporten blir verdiskapningen estimert til 520 millioner kroner. Et nøkternt estimat for besøksvekst på 30 % til 700.000 årlig ved det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen, vil bety drøyt 155.000 flere årlige besøkende. Skulle man oppnå en tilsvarende besøksvekst som Operaen erfarte, representerer det 500.000 nye besøkende

I følge den samme rapporten medførte flyttingen av Den Norske Opera og Ballett i 2007 til en besøksvekst på 92 prosent, fra 144. 246 til 275.739. Ved siden av nettopp Guggenheim-musett i Bilbao er det få kulturbygg fra vår tid som har fått så stor internasjonal oppmerksomhet.

Med den kommende rapporten til det regjeringsoppnevnte Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv, er det mye som tyder på at det vil være en villet politikk fra denne regjeringen om at der staten putter inn betydelige beløp til samfunnet, vil kravet til hva de får igjen øke. Et moderat krav om ett eller annet program om sommeren for opplevelseshungrige turister - norske som utenlandske – vil nok stå høyt på agendaen – ikke bare for en borgerlig regjering.

Les Kunnskapsverkets rapporter om Opplev Kultur-Norge her: