I valgkampinnspurten er det ombyggingen av den etter hvert mye omtalte kornsiloen på Odderøya i Kristiansand som skaper et politiske engasjement som byen aldri har opplevd maken til. Pluss en ny nettavis, en haug med anonyme, sinte leserinnlegg, tradisjonelle partier på vikende front, og noen nye i politikkens ytterkant. Alt er ikke lenger bare greit i Sørlandets hovedstad.

Drømmen om et foranskutt lyn

Det er Morgenbladet som i en bredt anlagt reportasje over seks sider rapporterer fra Sørlandets hovedstad. Grunnen er altså alt som er virvlet opp i kjølvannet av vedtaket om å bygge om den gamle kornsiloen, signert Norges fremste funkis-arkitekt, Arne Korsmo, til å bli Sørlandets Kunstmuseum. Etter planen skal de flytte inn i 2022.

Hele utgangspunktet for kranglingen er beslutningen om å deponere kunstsamlingen til finansmannen og kunstsamleren Nicolai Tangen på nærmere 3000 verk, som består av skandinavisk kunst fra perioden 1930 til 1980, i et nytt bygg. Det gamle var både for lite og sannsynligvis for lite spektakulært.  

oslo
Fjordbyen i Oslo slik kommunen ser den. 

Slik skal også Sørlandet få sitt ikoniske kulturbygg og sin «kultur-stripe» langs havna, på samme måte som Oslo får når to av Norges mest omtalte byggeprosjekter de senere årene – det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten og det nye Munch-museet i Bjørvika – åpner neste år, og vil markere et tidsskille for Oslo som internasjonal kulturdestinasjon i verdensklasse. Aksen Tjuvholmen – Aker Brygge – Vestbanen – Bjørvika vil garantert generere massiv omtale i internasjonale medier, på samme måte som Den norske opera og ballet opplevde i årene etter at de åpnet for 11 år siden i 2008.

Tilbake til fremtiden

Til å ta Sørlandets kunstmuseum inn i morgensdagens opplevelses- og kulturturisme, ledes de av den samme mannen som ledet det regjeringsoppnevnte Samarbeidsråd for kultur og reiseliv, tidligere dyreparkdirektør Reidar Fuglestad. Han kan kunsten å lage folkelige opplevelser – og ta ut alle verdiene i et opplevelsesprodukt, enten det er en Kaptein Sabeltann eller et kunstmuseum.  

I tillegg har de sikret seg eks. Norwegian Craft og DOGA-sjef, Trude Gomnæs Ugelstad, som ny kunstnerisk direktør. Hun var helt sentral i opprettelsen av nettverkssamarbeidet Norwegian Arts Abroad, som for flere år siden samlet Norges syv kultureksportinstitutter Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, NORLA, Office of Contemporary Arts, DOGA, Norsk Filminstitutt og Music Norway. Slik har de også fått tilført ny kunnskap i den nye distansen kulturturisme, som også er omdreiningspunktet i regjeringens nye satsing på kultur og reiseliv. Hvorvidt de lykkes med å bygge opp en destinasjon som er en reise verdt, blir det store svennestykket til Fuglestad og nye Sørlandets Kunstmuseum. 

løa
Direktør ved SKMU Reidar Fuglestad, kunstner Marianne Heske og kurator Else-Brit Kroneberg. Foto: Bo Mathisen.

De var også smarte til å handle raskt og resolutt da de kjøpte Marianne Heskes verk Gjerdeløe i kjølvannet av Nasjonalmuseets famøse nei, som skapte latter i kunst-Norge, og med det snakket opplevelsesverdien av verket mange hakk oppover blant kunsthungrige kultureliter, som drømmer om et norsk Louisiana. Galleri F15 på Jeløya ble jo aldri det de hadde håpet på.

For etter at det omstridte Kilder teater og konserthus åpnet i 2012, er det nå byens stolthet, omfavnet av folk flest, og i Kristiansand sier ikke det lite. I 2018 hadde de 186.000 publikummere til 778 konserter, forestillinger og arrangementer. Stor-Kristiansand har nå godt over 90.000 innbyggere. Kornsiloen ligger vegg i vegg.  

Massenes opprør

Men hele denne prosessen er det nå blitt et salig opprør ut av. Byggingen av siloen «har utløst beskyldninger om korrupsjon og politisk samrøre», skriver Morgenbladet. 

I følge avisa er det netthandelgründer og millionær Einar Øgrey Brandsdal, som hverken leste nyheter eller fulgte med i politikken før han ble 30 år gammel, som er sjefarkitekten bak siloopprører, godt hjulet av fløypartier som Demokratene med den tidligere Frp-urokråken Vidar Kleppe i spissen. Han har lest Koranen mange ganger og er sterkt innvandringsfientlig – etter hvert med ganske mange tilhengere.  

vidar
Vidar Kleppe i Demokratene er ikke som andre politikere. Nå kan han havne på vippen i Kristiansand, og han er i mot kunstsiloen for alt det er verdt. Foto: Kleppes facebookside.

Det hele begynte i 2017, da Brandsdal skrev sitt første leserinnlegg, hvor han stilte spørsmål om hvorfor Kristiansand – og byens politikere - skulle bruke en halv milliard på å pusse opp en gammel kornsilo. Han fikk svar så det suste; fra ordfører og kulturredaktør. «Jo mer Brandsdal gravde i de politiske prosessene rundt prosjektet, desto verre ble det», skriver avisen. Ut av det trakk han den konklusjonen at noe måtte være alvorlig galt i det politiske Kristiansand.

– Etter hvert så jeg at politikerne i byen vår lekte hatteleken. Flere har verv i ulike stiftelser, og de er venner alle sammen, sier han til Morgenbladet. 

Det var starten på den alternative nyhetskanalen «Sørlandsnyhetene» på Facebook, som enkelte omtaler som «Sørlandets Resett». Ifølge Morgenbladet har Sørlandsnyhetene i dag over 23 000 følgere.

«I over et år har Sørlandsnyhetene vært åsted for opprivende diskusjoner om politikere og etablerte medier, og nettstedets aktører blir kritisert for å spre hat, konspirasjonsteorier og falske nyheter. «Sørlandet har fått sitt helt eget Resett», skrev to lokale Høyre-politikere i Fædrelandsvennen i fjor», ifølge avisa.

nyheten
Screenshot av facebooksiden til Sørlandsnyhetene.

Med andre ord, kort oppsummert, handler årets valgkamp i Kristiansand om en ikonisk kornsilo som skal bli kunstsilo til over 600 millioner, ubegripelig kunst, en utflytta kristiansands-milliardær, påstander om politisk korrupsjon, en alternativ nyhetskanal, hattelek, fiffen mot folket og noe folk flest ikke vil ha før de kanskje finner ut at de vil ha det allikevel. Sånn etter hvert. Når alle begynner å snakke om hvor fint det er blitt.  

«At kommunen nå skal bruke over 600 investeringsmillioner på å stille ut en smal, moderne kunstsamling de har råderett over, men som de ikke eier, handler utelukkende om at ordfører Furre og «fiffen» ønsker å ha noe de kan speile seg i», sier Nils Nilsen i Demokratene til avisa. – Det er bare jåleri.

Vel, kanskje ikke helt

I løpet av de siste 10-15 årene har det blitt bygget et sted mellom 50 og 100 nye kulturhus i Norge, hvor Kilden i Kristiansand, Stormen i Bodø, Hamar kulturhus og Stavanger konserthus, fremstår som de mest visjonære med den høyeste himmelen, bortsett fra ett:  Norges største og mest omtale prestisjebygg i moderne tid – Den norske opera og ballett i Bjørvika i Oslo, innviet av Kong Harald 12. april 2008.

I rapporten Operaen – symbol og strategi? (Kunnskapsverket 2018) skrevet av Atle Hauge, leder av Kunnskapsverket og professor ved Høyskolen i Innlandet og Erling Dokk Holm, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, fremkommer det blant annet at:

  • Operabygget er en sentral del av Oslo og byens materielle og visuelle identitet
  • At det har vært en viktig driver og symbolbygg for hele byutviklingen i Bjørvika og Fjordbyen
  • At det er ett av Oslos mest inkluderende og populære byrom, selv om bygget er laget for ganske smale kunstformer som opera og ballett
  • At det er mye som tyder på at denne stoltheten strekker seg langt utenfor Oslo, hvor byggets symbolske effekt treffer hele landet
  •  

Les rapporten her

-Strategien med å bruke kultur og signalbygg i en byutviklingskontekst er omstridt, men faktum er at det er blitt stadig mer brukt, både her i Norge og internasjonalt. Det er bare å se seg rundt. Man skal være ganske blind for ikke å se at dette, tross alt, er en strategi som fungerer mange steder, sier leder av Kunnskapsverket, Atle Hauge.

Rapporten fra Kunnskapsverket er foreløpig den første – og eneste – norske som har forsøkt å kartlegge effekten av et såkalt ikonisk kulturbygg i spektakulære omgivelser.

-At det er så mye strid om dette bygget viser for så vidt at kunst og kultur engasjerer, særlig når det fremsettes påstander om urent trav fra politikere, hvor de er ute etter å mele sin egen kake. Siloen vil jo står det for alltid. Det er et signalbygg på alle måter: det er ekstremt synlig i bybildet, du ser fra innseilingen til havnebassenget, du ser det fra nesten hele byen. Det vil forbause med stort om ikke dette blir et kunstmuseum som gir gjenklang i – og beøkende – fra store deler av Norden, sier Atle.

Fjordbyen former byen

Samtidig sier Atle at man på den annen side skal være forsiktig med å tro at kulturbygg er kongeveien til framgang og attraktivitet. I et samarbeidsprosjekt Kunnskapsverket gjorde med Telemarksforskning, Kultur og attraktivitet (Telemarkforskning: 430/Kunnskapsverket: 03-2018) fremkommer det blant annet at forholdet mellom en satsing på kultur i kommunen og befolkningsvekst ikke alltid er liketil. Derimot vinner kulturkommuner høyutdannede i befolkning og næringsliv, men kulturkommuner har ikke mer innflytting eller sterkere vekst i næringslivet enn andre. Det er imidlertid høyere utdanningsnivå i kommuner med et godt kulturtilbud.

Les rapporten her

Den norske opera og ballett er det som i internasjonal urbanismeforskning kalles for et "signalbygg", en trend og utvikling som et utall større byer etter hvert har benyttet seg av fra Valencia og Bilbao i Spania til Marseille og Paris i Frankrike, Newcastle, Manchester og Glasgow i England/Skottland og København med bygg som Diamanten og Operaen. Plasseringen av operahuset i Bjørvika har ført til en storstilt utbygging av hele Bjørvika, hvor Munchmuseet og Deichmanske bibliotek nå reiser seg ved siden av Operaen. I motsatt ende kommer Nasjonalmuseet og helt ytterst på Tjuvholmen ligger Astrup-Fearnley museet.

Det mest kjente bygget internasjonalt i en slik kontekst er utvilsomt Guggenheimmuseet i Bilbao, innviet i 1997. Det ga etter hvert også navnet til et eget byutviklingsbegrep, "Bilbao-effekten». Og 20 år etter er det fortsatt et signalbygg og landemerke som fungerte meget godt i reiselivs-sammenheng. Før Guggenheim hadde Bilbao rundt 30 000 besøkende årlig, mens museet alene har opp mot en million besøkende i gode år, som legger igjen rundt 5 milliarder kroner i året.

atle
Atle Huge, leder av Kunnskapsverket.

-Det er helt klare paralleller mellom Oslo og Bilbao, som det er mellom Oslo og Kristiansand. Sånn sett hadde det vært utrolig spennende å undersøke Kilden-effekten i Kristiansand, på samme måte som det vil være relevant å gjøre det samme med det nye kunstmuseet etter noen år, sier Atle Hauge.

Dette er også noe han kommer inn på i en kronikk i Fædrelandsvennen i forbindelse med en konferanse på UIA i 2015. Under overskriften Kulturelle næringer i nedgangstider skriver Atle at «Kristiansand er en av byene i Norge som har vært mest offensiv og tydelig i bruken av kultur som verktøy for regional utvikling. Etableringen av Cultiva, og etter hvert med-finansieringen av Kilden, har vært dristige grep som må sees i et langsiktig perspektiv.

...etter hvert var det mange kritiske røster som mente at dette var for tungt. Men når Kilden kan skilte med en kundetilfredshet på over 90 %, når de fleste besøkende gir forestillinger toppskår, og selve besøket på Kilden blir vurdert enda mer positiv – er det relevant å stille spørsmålet om hva dette har betydde for Kristiansand og utviklingen av byen».

Les kronikken her

Det er et syn som også støttes av tidligere styremedlem i Cultiva og professor ved Copenhagen Business School, Trine Bille. «Det er vanskelig å tenke seg at dette ikke er positivt for utviklingen i regionen og det som alle kommuner og regioner leter etter med lykt og lupe – nemlig attraktivitet», skriver hun i en rapport.