Hvordan skal man forstå den norske kulturøkonomien? Og hvordan kan denne forståelsen lede til ny, anvendt kunnskap som skaper bedre økonomi for utøverne – kunstnerne – i hele sektoren? - Gjennom alle søknadene Norsk Kulturråd har mottatt opp gjennom årene har vi et enormt tilfang av kunnskap. Nå må vi tørre å se litt inn i glasskulen, sier prosjektleder for prosjektet Kulturøkonomi i Norsk Kulturråd, Monica Larsson.

Men i en så stor statlig organisasjon som Norsk Kulturråd, som forvalter Norges desidert største pengesekk på 1,4 milliarder kroner øremerket norsk kulturliv, begynte dette prosjektet som skal pågå i samfulle tre år, med en plan. Et såkalt Plandokument, hvor det står at «Prosjektet Kulturøkonomi har som oppdrag å utvikle en styrket og helhetlig satsing på kulturøkonomi, kunstnerøkonomi og kreativ næring. Oppdraget skal se hele «økosystemet» i norsk kunst og kulturliv i sammenheng, og å vise til synergier og hvilken symbiose kunstnerøkonomi, institusjonsøkonomi og kreativ næring utgjør tilsammen».

 

-Feltet har vært under utvikling i vel rundt 20 år og det er produsert mye forskning fra mange ulike forskningsaktører, men det er ingen som satt all denne kunnskapen inn i en samlet kontekst, og det følte vi var naturlig for Kulturrådet, sier Monica – og legger til: - Det er helt og holdent initiert av oss, og noe vi eier selv.

 

Målet med dette utviklingsprosjektet er å styrke verdikjedene, fra ideen oppstår til produksjon og til produktet når publikum, og å bidra til at kunst- og kulturuttrykkene når et større marked og et bredere publikum.

 

-Visst er det digert, og heldigvis blir jeg ikke alene. Dette er et utviklingsprosjekt som får fire heltidsansatte, sier hun.

ingenting

 

Med et ganske «ferskt» og bedre forankret eierskap til satsing på kulturelle og kreative næringer gjennom Seksjon for kreativ næring (som er litt over ett år gammelt), gir det kanskje en annen mening enn det ville har gjort for bare få år siden, når prosjektet skal omfatte hele «økosystemet» i kunstnerøkonomien. Utviklingsprosjektet skal også teste ut piloter underveis.

 

Kartet og terrenget

For spørsmålet Kulturrådet har stilt seg selv er om de har den verktøykassa som trengs nå og i årene som kommer.

 

-Akkurat nå er hverken kartet eller terrenget lagt. Vi skal jobbe frem en nasjonal strategi, men må gruppa få noe tid. Men det som er helt klart er at vi er nødt til å tenke utenfor boksen i forhold til de tre størrelsene som arbeidet vil ha hovedfokus på: kunstnerøkonomi, institusjonsøkonomi og kreativ næring. Vi vet ganske mye om hver sektor isolert, men hva vet vi om symbiosen? Det må vi forsøke å finne ut av?, sier Monica.

 

-Og midt i arbeidet kommer en ny kulturmelding, Bransjerådet for kultur og reiseliv er midt i sitt arbeid, In future leverte like før sommeren sin underlagsrapport på nesten hundre sider til KUD, Kunnskapsverket er i innkjøringen av en rekke rapporter, BI holder på med en rekke store prosjekter og Telemarkforskning gjør jo noe hele tiden feltet. Mange har studert kunstnerøkonomien fra mange ulike innfallsvinkler i en rekke år...?

 

-Ja, det er mye vi skal forholde oss til, og det å finne en struktur på hvordan kunnskapen ikke minst skal kategoriseres og mappes, blir noe av det første vi går i gang med, sier hun.

 

-Sier dere samtidig: «Stopp litt. Nå er det nok forskning for en stund. La oss heller finne ut hva vi faktisk vet»?

 

-Nei, det sier vi ikke, men vi sier at nå må noen se all kunnskapsproduksjonen under ett i kvalifisert sammenheng hvor det gjøres opp en foreløpig status, som ender ut i noen tydelige anbefalinger. Jeg tror det er viktig at vi tør å mene noe her. Det tror jeg vil være nyttig for de fleste aktører i dette feltet, inklusive forskning. Tilskuddsordningene til kreativ næring og kompetanseprogrammene er en viktig del av dette og her henter vi inn kunnskap og tall fortløpende. På sikt er planen at alt dette skal kunne legge grunnlag for en strategisk plan for å styrke inntjeningsmuligheten i kulturlivet i hele Norge, sier hun. 

 

ingen

Samtidig som «alle» snakker om at de kulturelle og kreative næringene er en vekstbransje her og i hele EU, sier kunstnerorganisasjonene at det har vært en nedgang i inntektene deres de senere årene.

 

-De fleste kunstnere lever i en blandingsøkonomi med noe offentlig støtte og egen privat inntjening. Det er et politisk mål å øke inntjeningen for norske kunstnere og at kulturlivet generelt får flere bein å stå på. I Kulturrådet er alle de kunstneriske fagene representert med ulike støtteordninger, og vårt prosjekt er tverrfaglig. Det betyr at vi skal samarbeide med alle avdelingene på huset, sier hun.

 

-Og når prosjektet er ferdig vil det kunne bli oppfattet som at det legger føringer for alle som jobber i og med feltet...?

 

-Vi tenker ikke sånn, men jeg skjønner at noen vil kunne gjøre det. Men om man ser på virkemiddelapparatet er det mange aktører på alle forvaltningsnivåer. Å antyde hva vi mener fungerer best når det kommer til reel verdiskaping tror jeg det er helt greit at Kulturrådet mener noe om. Saksfeltet kulturøkonomi griper inn i alle deler av Kulturrådets virksomhet.

 

ingen

 

Tre hovedområder

De har blinket ut tre hovedområder hvor kartleggingen vil ha et ekstra sterkt fokus: Digitalisering, publikumsutvikling og det globale markedet.

 

-Vi er fullstendig klar over at man ikke lenger kan snakke om digitalisering som en generisk størrelse - hvor det fungerer likt for alle feltene, men alle bør nok uansett forholde seg til det på en aller annen måte. Mange er også lei begrepet publikumsutvikling. Man kan alltids diskutere om dette i 2018 er relevante navn på så to tunge og innholdsrike begreper, men enn så lenge er det dette vi bruker. Det som er klart er at alle disse tre områdene vil legge klare føringer for norsk kulturliv i årene som kommer, sier hun.

 

Derfor er hun også tydelig at de må stå fritt til hva de legger i et begrep som kulturøkonomi, som jo akademia har hatt eierskap til gjennom mange år.

 

-Det er ingen tvil om at kulturelle næringer er en bransje med et enormt potensiale, men her er det viktig å være klar over at det er store interne forskjeller i bransjen. Det er klart at for de som skalerer opp et produkt for så å lykkes med strømming, vil det være muligheter for store inntekter. Men alle kan ikke utvikle sitt kulturelle produkt på denne måten. Derfor er det viktig for oss å være i kontakt med alle som har eierskap til noen av disse næringene. Gjennom søknadene til Kreativt Norge får vi jo et ganske godt innblikk i hvordan noen av de yngre kunstnerne tenker ikke minst i forhold til teknologi. For mange av dem oppleves det som et vell av muligheter mer enn en trussel, sier hun.

 

En viktig del av prosjektet er de også skal se på tilskuddsordningene til de som mottar offentlige midler. De skal også ser på temaer som publikum og inntjening, reiseliv, stedsutvikling, sponsorvirksomhet, markedsføring med videre.

 

-Skal vi lykkes med dette må vi også snakke med alle de store institusjonene som mottar betydelige offentlige midler. Alt må sees i sammenheng. Vårt oppdrag er å styrke verdikjedene, fra ideen oppstår til produksjon og til produktet når publikum, og å bidra til at kunst- og kulturuttrykkene når et større marked og et bredere publikum, sier Monica.

 

Les pressemeldingen fra Kulturrådet her: