- Kulturinkubatoren fungerer godt i forhold til sine mål og har vært avgjørende for utvikling og vekst for de som har deltatt
- Samtidig faller store deler av de kreative og kulturelle bedriftene i Stavanger-regionen utenfor inkubatorens nåværende målgruppe

Mye kunnskap - lær av flere

Det er to av hovedkonklusjonene i rapporten Mellom tech og kultur -  Kulturinkubatoren og dens plass i utviklingen av kreative og kulturelle næringer i Stavanger-regionen (Kunnskapsverket rapport 02/2018) som Kunnskapsverket har gjort på oppdrag fra Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. 

Det var fredag i forrige uke at Kunnskapsverket kunne presentere evalueringsrapporten av Kulturinkubatoren i Stavanger på et arrangement på TOU-scene, en av byens flere «kulturfabrikker». Forfattere av rapporten er Torhild Andersen, forsker ved Østlandsforsking og daglig leder av Fabrikken på Lillehammer, Karin Ibenholt, forsker og utreder, Samfunnsøkonomisk analyse og leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge.

Blant de mellom 20-30 fremmøtte var det representanter fra fra virkemiddelapparat og bransjen, hvor både fylkeskommunen og Stavanger kommune stilte med representanter fra kultur- og næringsavdelingen. I tillegg kom det representanter fra bransjen, både kunstnere og kunsthånverkere, samt media og fra den mer kommersielle delen av kulturnæringene (jmf modellen under).

Inkubator Stavanger

Flere veier – stort potensiale

I rapporten peker de på at det er flere veier å gå som ikke er gjensidig utelukkende dersom man vil utvikle de kulturelle og kreative næringene i Stavanger-regionen:

1. Fortsatt satsing og styrking av Validéinkubatoren sitt tilbud for kreative næringer med stort kommersielt potensiale.

2. Egne fond/ tilskuddsordninger til bedrifter og ideer, som f.eks. Introfondet i Tromsø, eller Oslo sin ordning «Raske resultater for kulturnæringer»

3. Etablering av coworkingsteder har vist seg å være virksomme strategier for utvikling av kulturnæringsbransjen, som består av en stor andel enkeltpersonsforetak og mikrobedrifter. Møre og Romsdal har hatt egen tilskuddsordning til etablering av samlokaliseringer.

4. Coworkingssteder kan utvides med nettverk av andre aktører. Her kan for eksempel søkes inspirasjon fra Sursto i Finnmark eller Blender Collective i Østfold, et nettverk som overbygger ere coworkingsteder og enkeltaktører og som blant annet driver egen aksellerator.

5. Det har være utviklet ere typer kompetanseprogram for kulturnæringene de senere år. Erfaringer tilsier at effekten blir bedre i kombinasjon med systematisk oppfølging/mentoring. Det er denne kombinasjonen som nå prøves ut i samarbeidet mellom Bygg Bedrift og Kulturbiz blant annet i Møre og Romsdal. 

Arnfinn2

«Tilsammans»

Stavanger-regionen har en rekke etablerte kulturnæringsbedrifter hvor mange av dem samarbeider i velfungerende coworkingmiljø, klynger og nettverk. Forskerne mener det er et stort potensiale og muligheter for å bygge på disse miljøene, deres kompetanse og ideer for å utvikle supplerende tilbud til en enda bredere målgruppe av kulturnæringer.

-Stavanger er en av de første byene i Norge som har hatt en inkubator for kulturnærings-bedrifter. Denne har utviklet seg over tid, og i det siste har fokus dreid seg mot den mer teknologiske delen av feltet. I dag er Kulturinkubatoren, ett av fem fagområder innen inkubator-selskapet Valide (en del av iPark), vært helt avgjørende for utvikling og vekst for de som har fått støtte, sier Atle Hauge.

Gjennom tidligere forskningsarbeid har Kunnskapsverket jobbet fram en modell for å fange ulike nyanser og nisjer i de kulturelle og kreative næringene. Kulturinkubatoren har i stor grad fokusert på boksen til høyre i modellen, men en stor del av den regionale næringen ligger i den midterste boksen. Her ligger det helt klart noen spenninger.

 

ingen

Ill: Kunnskapsverket

-Det er et stort potensiale for å bygge på de miljøene som finnes for å utvikle kompetansetilbud til en bredere målgruppe av kulturnæringer, sier Atle Hauge.  

Midtlivskrise

De fleste kulturelle og kreative bedrifter befinner seg midt mellom disse to ytterpunktene. Innenfor bransjer som film, musikk, litteratur, visuell kunst, scenekunst, design og arkitektur finnes bedrifter med kommersielt potensial, men som ikke nødvendigvis har ambisjoner om å vokse seg store. Disse næringene vokser mer i bredden, dvs ved at det blir flere bedrifter, ikke ved at den enkelte bedrift blir stor i antall ansatte eller omsetning. Vekst kan også handle om å utvikle nye produkter og å komme seg inn på nye territorier. Det er kanskje først og fremst disse type aktører som legitimerer at det finnes en egen kulturnæringspolitikk, med dertil tilpassede virkemidler.

 

Karin Ibenholt og Torhild Andersen på vei inn til presentasjonen.
Karin Ibenholt og Torhild Andersen på vei inn til presentasjonen.

«Denne «tre-delingen» av de kulturelle næringene er nå noe som er tydelig over hele landet. De mest «fremoverlente» kulturinkubator-miljøene er svært ofte koblet opp mot tech-miljøer og bedrifter. I de som fikk støtte i den første tildelingsrunden for næringsutvikling fra Kreativt Norge, var da også tech-koblingen helt tydelig. Internasjonalt har dette skapt helt nye kulturprodukter» og forretningsmodeller for spesielt film og musikkbransjen de senere årene, hvor svenske Spotify, som nylig ble børsnotert i USA, er et nærliggende eksempel», skriver de tre i en kronikk som stod på trykk i Stavanger Aftenblad samme dag som rapporten ble presentert. Kronikken blir omtalt i egen sak.

Last ned rapporten Mellom tech og kultur - Kulturinkubatoren og dens plass i utviklingen av kreative og kulturelle næringer i Stavanger-regionen her