Kulturelle og kreative næringer er viktige i seg selv, både som arbeidsgiver og verdiskaper. I dagens økonomi ser kreativitet, og tvillingbegrepet innovasjon, ut til å spille en stadig viktigere rolle bedrifter og regioners konkurransekraft. I dette forskningsprosjektet forsøker å finne ut hva, hvor og hvordan de kulturelle næringene virker sammen med resten av kunnskapsøkonomien.

Kulturelle næringer sa du?

Ved å se på hvordan kompetansen flyter mellom næringer mener vi er et godt utgangspunkt for en slik analyse. For å gjøre dette bruker vi en metode utviklet av NESTA[1] i England. I korte trekk går den ut på å bruke statistikk på yrker, for å finne ut hvor de kreative er sysselsatt.

Metoden vi har brukt i rapporten Putting people at the centre: Dynamic mapping of Norway’s cultural and creative economy, kartlegger hvor i økonomien kreative og kulturelle arbeidere faktisk jobber: ideen bak rapporten er at arbeidstakere og individuelle talenter er grunnlaget for en sektors innovasjonskapasitet og kunnskapsbase. Metoden gir en god innsikt i den kreative økonomien utover en ren kartlegging av de kreative næringene i Norge, og kartlegger samtidig størrelsen og lokaliseringen av Norges kreative økonomi. 

bilde

Eksisterende definisjoner av kulturelle og kreative næringer fanger ikke i tilstrekkelig grad opp enkelte sektorer med høy andel arbeidere i kulturelle eller kreative roller, og tilsvarende at man inkluderer sektorer som har relativt lave andeler av arbeidstakere i kreative og kulturelle roller.

Tidligere forskning som har kartlagt og beskrevet størrelsen av den kulturelle og kreative økonomien har i stor grad brukt et industriperspektiv, mens denne rapporten bruker yrker som analyseverktøy. I Norge har vi hatt fire kartlegginger, med BI: CCIs 2016-rapport som den siste i rekken. Disse har alle hatt rapporten "The Creative Industries Mapping Document" (DCMS 1998) som inspirasjon, en modell utviklet av Storbritannias departement for kultur, media og sport. Denne satte på mange måter standarden for tilsvarende kartlegginger i veldig mange andre land, hvor det som måles hovedsakelig er bedrifter og hvordan disse fordeler seg i kulturelle og kreative næringer. Tilnærmingen har generert verdifulle og interessante funn, men fanger ikke opp alle de som jobber med kreativt og kulturelt arbeid utenfor det som defineres som kulturell og kreativ næring. Dette er en erkjennelse som også DCMS i Storbritannia har kommet til, og i sine seneste analyser har de beveget seg bort fra en næringstilnærming og mot metoden vi nå har benyttet oss av. 

I den nye metoden tar vi utgangspunkt i mennesker i stedet for bedrifter. Den er datastyrt og analyserer hvor vi finner kulturelle og kreative arbeidstakere. Kortfattet undersøker denne rapporten yrker - hva folk faktisk gjør på jobb - i stedet for næringer - hvor de jobber - for å måle viktigheten av kreativitet i Norges moderne økonomi.

Metode

Vi beskriver denne metoden som en "dynamisk kartlegging", hvor vi definerer kulturell eller kreativ næring som en næring med en høy andel kulturelle eller kreative arbeidere i sin arbeidsstyrke. Vår tilnærming gjør det mulig å identifisere et såkalt kulturelt og kreativt triangel (trident). Det vil si at det tillater identifisering og estimering, ikke bare for den kulturelle og kreative næring, men også for de som arbeider i kulturelle og kreative yrker på tvers av og i hele økonomi.

Funn

Våre funn viser at:

  • Det er totalt ca 61.000 kulturelle og kreative i de kulturelle og kreative yrkene i Norge. Dette er 2 prosent av de samlede sysselsatte og selvstendig næringsdrivende
  • Antall kulturelle og kreative personer ansatt i økonomien økte med 8 prosent mellom 2009 og 2014
  • De to største enkelt-yrkesgruppene er: Arkitekter og designere, hvis 16.000 medlemmer utgjør 26 prosent av kulturelle og kreative yrker; etterfulgt av 13 000 forfattere og journalister (21 prosent). Det er 24.000 kulturelle og kreative arbeidere ansatt utenfor de kulturelle og kreative næringene 

Når vi ser på hvor de jobber, ser vi også hvilke næringer som har mange ansatt i kulturelle og kreative yrker. Dette kaller vi kreativ intensitet. Da finner vi at: 

  • 8 prosent av industrisektoren i Norge har en kulturell og kreativ intensitet på over 10 prosent
  • Ytterligere 22 prosent har en kulturell og kreativ intensitet på en prosent
  • Halvparten av alle industrisektorer har en kulturell og kreativ intensitet på null. Det betyr at vi ikke har kunnet identifisere noen i disse sektorene som vi har definert som kulturelle og kreative yrker
  • Det regionale bildet avslører et svært ujevnt mønster. I Oslo står sysselsetting i den kulturelle og kreative økonomien for 8 prosent av regionens økonomiens samlede sysselsetting, men i nesten alle andre regioner ligger den på rundt 3 prosent.

Rapporten som foreligger er den første i sitt slag i Norge. Vi håper den kan bli et bidrag til en mer helhetlig forståelse av hvilken kraft og muligheter det finnes i denne sektoren av økonomien.

Atle Hauge er leder av Kunnskapsverket og professor i serviceinnovasjon ved Høyskolen i Innlandet   

Dominic Power er professor i samfunnsgeografi ved Universitet i Stockholm

Les mer om og last ned rapporten her

[1] http://www.nesta.org.uk/