Regjeringens prestisjesatsing Kreativt Norge ble formelt åpnet fredag i forrige uke i Ap-styrte  Trondheim. – Vi skal være på tilbudssiden, sa ordfører Rita Ottervik (Ap), som la til at de synes det var helt naturlig at Kulturrådets første kontor utenfor Oslo ble lagt til trønderhovedstaden.

"Å Trondheim, Trondheim..."

Der landet også etter hvert Kulturdepartementet, hvor Trondheim ble valgt etter en grundig evaluering som ble innledet med en audition hvor alle de største norske byene var invitert. – At jeg kalte det for audition fikk jeg mye kritikk for, men resultatet var jo at disse byene gikk kritisk gjennom sin satsing på kulturelle og kreative næringer, og hvordan de så for seg sin satsing fremover – og følgelig hvorfor de burde få oppdraget med å bli vertsby for nysatsingen, sa Hofstad Helleland under åpningen. 

damane
Åpningen av Kreativt Norge ved fire damer: Fra venstre statsråd Linda Hofstad Helleland, direktør i Kulturrådet Kristin Danielsen, seksjonsleder i Kulturrådet og leder for Kreativt Norge, Bodil Børset og seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Margit Klingen Daams. 

Men Trondheim trakk altså det lengste strået, noe statsråden også fikk kjeft for da det ble kjent på tampen av fjoråret. Et teknologimiljø ved NTNU i verdensklasse og en lang og omfattende innovasjonskultur knyttet opp til akademia, var det som gjorde utslaget. Departementet, og kulturministeren, tror dette samarbeidet kan være med å drive de kulturelle næringene fremover til å bli verdensledende. I følge ordfører Ottervik har byen per dato 5000 kulturrelaterte arbeidsplasser. Åpningen og presentasjonen av kontoret skjedde da også midt under Trondheims svar på Øya-festivalen i Oslo, Pstereo, hvor kortreist mat og øl med svært høy kritisk masse har blitt en nesten like stor del av produktet og opplevelsen som selve festivalen, som foreløpig har skapt fem heltids arbeidsplasser. De har i flere år samarbeidet tett med arkitektstudentene på NTNU om festivaltekniske utfordringer og løsninger.

Ordfører
Ordfører Rita Ottervik i Trondheim (Ap) var tilstede og gleder seg til fortsettelsen. 

Akademisk innovasjon

NTNU, ved rektor Gunnar Bowim (Dr. med, overlege og professor i nevrologi) hilste da også det nye kontoret hjertelig velkommen, og sa at han hadde hele NTNU bak seg i det ønsket. Med nærmere 40.000 studenter fordelt på Trondheim, Gjøvik og Ålesund (som ble innlemmet etter høyskolefusjonen i 2016) har NTNU hovedansvaret for den høyere teknologiutdanningen i Norge, hvor den gamle sivilingeniørutdanningen er inkludert. Om lag halvparten av studentene er registrert innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag. At rektor har en egen prorektor for nyskaping i sin stab sier noe om hvordan NTNU tenker. For tiden er dette en stilling som innehas av Toril A. Nagelhus Hernes. Hennes' oppgave er å ivareta relasjonene til næringslivsaktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt og nyskapingsnettverk. Hun ivaretar dessuten kontakten med NTNUs Technology Transfer Office (TTO) og koordinerer arbeidet med NTNUs intellektuelle rettigheter (IPR).

kontor
Lyst og transparent i de nye lokalene til Kreativt Norge, som også skal huse sekretariatene for Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. Tilsammen skal 10 personer arbeide her. 

I det teknologiske paradigmeskiftet som har pågått de senere årene, har utvikling av digitaliserte kulturtilbydere som Spotify, Netflix og HBO vært sterke teknologiske drivere, som samtidig har beveget stadig større deler av kulturlivet mot en bevisst, og sikkert noen ganger ubevisst, digital produktvikling. Hvilken rolle NTNU skal ha ut over å være en "kunnskapspartner" ble det ikke sagt noe om under presentasjonen. 

-Noe av det mest spennende på innovasjonsfeltet skjer i skjæringspunktet teknologi, kultur og underholdning, sier leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, og forsetter. -Det blir spennende å se om Kreativt Norge klarer å bruke fortrinnet ved at de ligger rett i nærheten av et dette uhyre spennende teknologimiljøet.  

"Kommer til å sette spor etter seg"

Åpningen og regien på det hele hadde Kulturrådet med direktør Kristin Danielsen i spissen, tett fulgt av nytilsatt seksjonsleder for Kreativt Norge Bodil Børset, de to nytilsatte rådgiverne Solvor Amdal og Ingrid Aukrust Rones og seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Margit Klingen Daams. Det var for anledningen ingen menn i sikte. Kreativt Norge blir en regulær del av Kulturrådet, og får også oppgaven som rådets representasjonskontor i Midt-Norge. Her skal de også huse sekretariatene for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Totalt vil ti personer jobbe ved kontoret.

- Med denne historiske satsingen kommer du til å sette spor etter deg, sa Danielsen henvendt til Statsråden, som for anledningen ble tett fulgt av en av partiapparatets unge valgkamprådgivere tre uker før valget. Hun understreket også at hun skjelver av både nervøsitet og glede. - Vi kjenner på forventningene, men vi skal levere, sa Danielsen.

-Vi i Kunnskapsverket er veldig glade for det vi ser på som en tydelig satsing på kulturelle og kreative næringer, og vil veldig gjerne være med på å spille Kreativ Norge gode, sier Atle Hauge.

Det nye kontoret får totalt 17,5 millioner til rådighet, hvor 10,1 mill. går til en søkbar ordning for regional bransjeutvikling med lik fordeling til Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. 7,4 mill. kroner skal gå til tiltak som skal bidra til økt distribusjon, formidling, markedsføring, markedsutvikling og forretningsutvikling.

Målgruppen for Kreativt Norge er kunstnere og mindre virksomheter som jobber med formidling og salg av kulturelle uttrykk, samt regionale kompetansemiljøer som støtter opp om disse. Formålet er at økt forretningskompetanse, entreprenørskap og nytenkning vil bedre kunstnerøkonomien og at flere kan livnære seg av kunstnerisk virksomhet.

Kronikker i nord og øst

Med på åpningen var også Innovasjon Norge ved leder av INs kontor i Midt-Norge, Vigdis Herstad.

- Vi har en felles målsetting. Vi ser frem til samarbeidet, sa hun. Det var i fjor at kulturelle og kreative for første gang i historien ble løftet opp til å bli ett av deres fem satsingsområder i årene som kommer.  En av hovedarkitektene for bak denne strategien er Margit Klingen Daams, som kom fra en rådgiverstilling i daværende Arts and Business, som i sin tid ble startet som Forum for kultur og næringsliv av nå avdøde Elisabeth C. Bjørn-Hansen i 2001. Foreningen ble avviklet i 2014.  

I forbindelse med åpningen klarte Kulturrådet og Kulturdepartementet i en koordinert kampanje å sette kulturelle og kreative næringer på dagsorden fra hver sin kant, men ved hjelp av samme anledning, åpningen av Kreativt Norge i Trondheim. Kulturrådets direktør Kristin Danielsen og nytilsatt seksjonsleder Bodil Børset fikk kronikken Kultur er også næring på trykk i Adresseavisen, mens kulturminister Linda Hofstad Helleland fikk kronikken Kultur å leve av på trykk i Dagens Næringsliv.  

I kronikken i Adresseavisen heter det blant annet at "…Men diskusjonen rundt hvorvidt kultur er næring er det på tide at vi legger bak oss. Satsingen på kulturell og kreativ næring er en anerkjennelse av kunst og kultur som næring. Det er et godt utgangspunkt".

I kronikken trekker de også frem blant annet Ultimafestivalen, Karl Ove Knausgård, Mari Boine, Joachim Trier som eksempler på at "kunst med høy kvalitet og et relativt smalt uttrykk kan treffe et stort publikum. Men den gjør det ikke uten godt arbeid av kompetente aktører i leddene mellom kunstner og marked.

Les kronikken i Adressa her:

Linda Hofstad Helleland påpekte i sin kronikk i Dagens Næringsliv blant annet at "Flere kunstnere må fungere kommersielt og den statlige innsatsen på kunst og kulturfeltet må komme et større publikum til gode…og videre "Nå er regjeringen i gang med å iverksette en historisk, målrettet satsing med konkretet tiltak. Satsingen skal bidra til at norsk kunst og kultur genererer inntekter tilbake som kan bidra til ny kunst og skapende virksomhet i hele landet". 

Les kronikken i DN her: