Oslo har mye å gå på i forhold til å tiltrekke seg talent, skape bedre klima for nyetableringer og tiltrekke seg langt flere kulturturister. - Løsningen er kanskje i enda større grad å se på sammenhengen mellom "business climate" og "peoples climate", sier leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge.
Fakta
Noen av funnene fra undersøkelsen:
  • Andelen ”high-tech” ansatte vokser, antall patenter vokser litt,, og vi har en høy andel ung arbeidsstyrke (25-34 år). Oslos humankapital er regionens viktigste næringsressurs (på grunn av et høyt utdannelsesnivå).
  • Næringslivets investeringer i forskning og utvikling er lave, sammenlignet internasjonalt. Oslo gjør det dårlig på internasjonale indekser som legger vekt på internasjonalt talent og antall internasjonale studenter.
  • Oslos innbyggere er svært fornøyd med livet i Oslo, men internasjonalt er Oslo fortsatt ansett å være en bedre by å bo i, enn å reise til eller gjøre forretninger med.
  • Kultur er Oslos svakeste punkt sett med internasjonale øyne. Det er en utfordring at et svært rikt kulturtilbud ikke er kjent ute
  • Oslo er fortsatt ikke en anerkjent shopping- og matby.
  • Oslos universiteter og høyskoler mangler en tydelig internasjonal profil. Even til å tiltrekke seg internasjonale talenter har falt fra 14. til 20. plass blant 140 land i 2015.
  • Oslo ligger bak Stockholm og København på opplevd åpenhet, mangfold og attraktivitet. Lav opplevd åpenhet står i kontrast til den positive holdningen befolkningen i Oslo har til immigranter.
  • Tilfredshet med transport, skole og helse har alle økt signifikant.
  • Kvaliteten på sosial infrastruktur som helse og bolig er i verdensklasse

Mye å gå på

Det er i den ferske State of the City-analysen, presentert av Oslo Business Region, at Oslos styrker og svakheter langs 16 dimensjoner, fordelt på fire hovedkategorier - Business, Liveability, Hospitality og Governance - blir målt. Rapporten baserer seg på resultatene fra over 100 av de mest anerkjente globale byundersøkelsene, og er laget med bistand fra et av verdens beste analysemiljøer.

    Aker Brygge
    Fra Aker Brygge. Foto: Flickr.

    - State of the City-analysen viser at Oslo er en ung, dynamisk, og kompakt storby som bokser over sin vektklasse, men potensiale er stort. Byens mange kvaliteter er underkommuniserte, og analysen viser at det til dels er store gap mellom faktisk attraktivitet og oppfatning. Dette gjelder for eksempel innen forretningsliv og kultur, sier Fredrik Winther, daglig leder hos Oslo Business Region i forbindelse med lanseringen.

    Underkommuniserte urbane kvaliteter

    Han mener Norge har alt å tjene på å ha en internasjonalt synlig og anerkjent hovedstad. Derfor hevder han at resten av landet bør heie frem Oslo som Norges spydspiss i den globale kampen om talenter, investeringer og etableringer.

    Atle Hauge mener dette sammenfaller med hva en av de ledende teoretikerne på feltet by- og regionalutvikling, Richard Florida, har funnet. Florida mener at noen steder og byer gjør det bedre enn andre fordi de har en overrepresentasjon av det han kaller for Den kreative klassen. Disse menneskene er etter hans mening nøkkelen til en positiv regional utvikling.

    -Det som kjennetegner denne gruppen er et høyt utdanningsnivå i yrker med stort ansvar, men også med muligheter for individuelle og fleksible løsninger på arbeidsoppgavene. Kort sagt er dette mennesker som får betalt for å tenke, sier han.

    Oslo scorer dårlig på Richard Floridas tre viktige T'er: Talent, Teknologi og Toleranse, som utgjør grunnlaget for hans egne by-rangeringer i USA og definisjonen av Den kreative klassen. 

    Florida
    Richard Florida.

    Dette bildet føyer seg inn i flere andre sentrale rangeringer, som EU-kåringen The European Digital City Index, som måler det digitale klimaet for nyetableringer. I den siste kåringen før jul kom de tre  nordiske hovedstedene Stockholm, København og Helsinki helt til topps i hele EU (Norge står på utsiden som ikke-medlem i EU). I rangeringen kom London på topp, deretter Amsterdam og så de  nordiske hovedstedene med henholdsvis Stockholm som nummer tre, Helsinki nummer fire og København som nummer fem.

    At Stockholm kommer på pallen er ikke så rart. Ifølge Startup Hubs Europa er det omtrent 8000 nystartede digitale firmaer i Stockholm, med nesten 52 000 ansatte. I de foregående tiårene har Stockholms nye firmaer innenfor den digitale økonomien klart å skaffe tilveie 1,8 mrd Euro i investeringer.

    Også i den årlige by-kåringen til det internasjonale livsstilmagasinet Monocle, som har et opplag på 150.000 eksemplarer, hvor rundt 80.000 er abonnenter, har Oslo slitt med å komme på offensiven vis a vis de andre nordiske hovedstedene. Monocles Quality of life survey, som årlig rangerer de 25 mest levelige byene globalt, har helt åpenbart trukket veksler på mye av Floridas måte å forstå og dekode byer på.

    Folkeklima

    - Tradisjonelt har politikken for regional utvikling i stor grad basert seg på næringsutvikling.
    Tankegangen har vært at om man skaper et gunstig miljø for bedrifter vil folk flytte etter jobbene. Man ønsker å skape et godt "business climate". Florida og hans teorier om Den kreative klassen vender litt på dette perspektivet, sier Atle Hauge.

    Florida mener det kan være nyttig i større grad å satse på ”peoples climate”. I følge Florida er det humankapitalen man finner hos disse menneskene som i dag er den viktigste driveren i økonomien.

    -Det kan derfor være nyttig i større grad å fokusere på "peoples climate". I følge Florida ser Den kreative klassen seg i første omgang etter spennende steder å leve (”people’s climate”), og dernest etter interessante jobber. Logikken er altså at jobber følger folk, ikke omvendt og at human-kapital er den viktigste formen for kapital. sier Atle Hauge.

    Sjøbad gir uttelling

    I 2009 havnet Oslo på 18. plass av 25, hvor München var best. Samme året kom København som nummer to, Helsinki som nummer fem. Men de siste årene har Oslo jevnlig sunket nedover listen.  I 2014 kom København, Stockholm og Helsinki på henholdsvis første, fjerde og femteplass, men Oslo havnet på neste siste plass som 24. I 2015 gjorde Oslo det noe bedre med en 23 plass, hvor København mistet første plassen og havnet på 10. De andre nordiske hovedstedene havnet også lenger ned på listen. I omtalen av Oslo har redaksjonen blant annet fremhevet den storstilte kultiveringen av hele sjøfronten i Oslo. ”Byen gjør det beste ut av sine fordeler…i løpet av noen år vil sjøfronten i Oslo forandre seg til det helt ugjenkjennelige…og byens urbane utvikling får følge av en kulturell selvtillit med nye museer og kunstprosjekter i det offentlige rom”, mente redaksjonen. I 2015 fremhevet de spesielt det nye, flotte sjøbadet på Sørenga i Oslo.  

    Sørenga
    Det nye sjøbadet på Sørenga, som er blitt svært godt mottatt av byens innbyggere. Foto: CommonsWikipedia. 

    Selv om Oslo gjør mye riktig har de ifølge redaksjonen i Monocle samlet sett ikke den ”sex-appell” og  subtile, sofistikerte utstråling, det litt ubestemmelige ”ja, dette føles riktig” stemningen som både de andre nordiske og europeiske hovedstedene har. De mener Oslo også kan bli bedre på integrering av fremmedkulturelle.

    Men slike dårlige resultater for Oslo har samtidig gitt mer business for den kommersielle avdelingen i Monocle. I fjør høst laget Monocle – for to millioner kroner ifølge Aftenposten - et eget innstikk om Oslo, betalt av Oslo Business Region (OBR), for å profilere byens kultur- og næringsliv. Hva det har kastet av seg er ikke kjent.