Under årets Fabrikkenseminar presenterte forsker Iveta Malasevska ved Østlandsforskning de nye forskningsprosjektet Regional økonomisk geografi av kreative og kulturelle næringer i Norge, som hun og Birgitta Ericsson nå gjør på vegne av Kunnskapsverket.

Mange vil være der det er visuelt vakkert

-Regjeringen har som mål å vektlegge kultur som næring i større grad og styrke mulighetene for entreprenørskap i kultursektoren. Å kartlegge hvor disse næringene faktisk finnes er kunnskap som vil kunne være nyttig i politikkutformingen, sier prosjektleder og seniorforsker ved Østlandsforskning, Birgitta Ericsson, som de senere årene har produsert en rekke rapporter for Kunnskapsverket.

 

I prosjektet ser de på verdiskaping, sysselsetting, antall virksomheter og lokaliseringskvotient. Formålet er å illustrere og analysere konsentrasjonen av kreative og kulturelle næringer i Norge basert på økonomiske regioner utenfor Oslo.

 

I presentasjonen under seminaret viste Iveta en rekke foreløpige funn, blant annet ut i fra to såkalte lokaliseringsparametre: Lokaliseringskvotient (LQ) og Horisontal lokaliseringskvotient (HLQ). Den første fanger opp om en bestemt næring er konsentrert i større eller mindre grad enn gjennomsnittlig i en region, men som ikke inkluderer informasjon om den absolutte størrelsen på næringen i regionen. Den andre tar hensyn til den relative betydningen av en næring og størrelsen på agglomerasjonen, og er dermed en bedre indikator på klynger. 

skjrem

I følge forskerne finnes det per 2016 i alt 45 500 foretak i kulturelle og kreative næringer i Norge, med en omsetning (2015) på 83 milliarder kroner, unntatt offentlige selskaper som ikke inngår i bedriftsstatistikken til SSB.

 

Ifølge regjeringen er kulturelle og kreative næringer definert som en samlebetegnelse på næringsvirksomhet basert på fremstilling av kulturelle uttrykk som primært kommuniserer gjennom estetiske virkemidler, som symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger. Visuell kunst, utøvende kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, TV og radio, trykte medier, arkitektur, design og reklame inngår i betegnelsen kulturell og kreativ næring (Regjeringen, 2017).

 

Hva er hva?

Forskerne bruker noe tid på å diskutere ulike definisjoner på de kulturelle og kreative næringene, som er blitt brukt i tidligere kartlegginger siden den britiske regjeringen for første gang gjorde denne øvelsen i 2001 under statsminister Tony Blair. Mange ulike definisjoner har skapt både usikkerhet og uenighet om næringenes omfang, potensial og hvor dette potensialet finnes.

 

Som det fremkommer i en rekke rapporter og artikler fra Kunnskapsverket blir kreative og kulturelle næringer en stadig mer fremtredende og bedre anerkjent sektor verden over, særlig på grunn av det høye vekstpotensialet og antatte tilknytning til innovasjon.

 

Utgangspunktet for undersøkelsen er at man antar at kreative og kulturelle næringer har stort potensial i å skape sysselsetting, formidling av kunnskap og å fremme utvikling og har gunstige effekter på økonomien.

 

Jo, det spiller noen rolle hvor det ligger

- Til tross for de teknologiske gjennombruddene som har redusert betydningen av bedriftens beliggenhet, viser det seg imidlertid at geografi fortsatt er viktig for kreative og kulturelle næringer, fordi entreprenører i disse næringene betrakter de visuelle kvalitetene til et distrikt som en av de viktigste faktorene når man velger et sted for virksomheten. Grunnen er at et distrikt som utstråler kreativitet ved sin visuelle kvalitet, forbedrer inntrykket av et firma og produktene og tjenestene det tilbyr, sier Iveta Malaskeva. 

Iveta
Iveta Malaskeva. Foto: Østlandsforskning. 

Forskerne sier at også for kreative og kulturelle næringer har den geografiske nærheten en rekke fordeler, blant annet: 

  • større tilgang til spesialisert arbeidskraft, noe som reduserer rekrutteringskostnaden
  • kort avstand til kunder og leverandører
  • tilgang til bransjekunnskap/ erfaringsbasert kunnskap
  • mulighet for felles aktiviteter og markedsføring

I arbeidet skiller de mellom regionale og industrielle klynger, mellom naturlige (uformelle) klynger og klyngeprosjekter (formelle), og mellom «true clusters», og de som ikke er det.

 

-Det er en viktig forskjell mellom regionale (geografiske) klynger og industrielle klynger (næringsklynger), sier Iveta, og det er heller ikke sikkert at en geografisk konsentrasjon av virksomheter er å betrakte som en klynge.  

 

Mye av datainnhentingen er nå gjennomført og på plass.

 

Rapporten ferdigstilles i løpet av året.

 

Se hele presentasjonen til Iveta her.