Statsbudsjettet 2018: Kulturell og kreativ næring, kulturturisme, talentsatsing, tiltak som synes. Årets kulturbudsjett fortsetter arbeidet for at mer av kulturlivet må stå på egne bein og leve av egne inntekter. Et mer "aktivistisk" kulturråd", som aktiv pådriver for utvikling av hele kultursektoren, er ett av de viktigste grepene.

"Men Verdensborger af Gemyt"

Forslag til kulturbudsjett for 2018 er på vel 13,9 milliarder kroner. Det er en økning på nær 300 millioner kroner fra saldert budsjett for 2017. I pressemeldingen heter det som alltid at målet er at innbyggere over hele landet skal kunne ta del i et rikt og mangfoldig kulturliv.

Regjeringens visere satsing på kreative og kulturelle næringer er kanskje det tydeligste – og synligste – grepet som kulturminister Linda Hofstad Helleland gjør i årets forslag til kulturbudsjett.

Kulturell og kreativ næring

Regjeringen tar strukturelle grep for å styrke sektorens bærekraft og gi rom for mer skapende virksomhet. I 2017 fikk Norsk kulturråd i oppdrag å etablere Kreativt Norge i Trondheim og to tilskuddsordninger for enkeltkunstnere og støtteapparatet rundt de skapende kunstnerne i hele landet. Kontoret ble åpnet 18. august 2017 i Trondheim. Kontoret skal også huse Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Det foreslås å trappe opp satsingen med en økt bevilgning på 12 millioner kroner og et utvidet oppdrag som også retter seg til kulturinstitusjonene. Den økte bevilgningen kommer i tillegg til de 18,4 millioner kronene som foreslås videreført til Kreativt Norge.

linda

– I Norge har det vært tradisjon for å møte utfordringer med økt offentlig støtte. Vi skal fortsatt ha en sterk offentlig finansiering av norsk kulturliv, men vi må samtidig ruste sektoren til å møte utfordringene som følger av et mer globalisert og digitalisert samfunn. Derfor ønsker regjeringen at Norsk kulturråd, som det ledende fagmiljøet innen kunst og kultur, skal være en, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland i en pressemelding.

Den økte bevilgningen skal blant annet nyttes til kunnskapsutvikling, kompetanseprogram, møteplasser og andre tiltak som bidrar til at enkeltkunstnere, mindre kulturbedrifter og etablerte kulturinstitusjoner kan utvikle sine virksomheter.

Med Mester Ibsen ut i verden

Også "gaven" på 8. millioner friske kroner til Ibsenmuseet i Oslo (Norsk Folkemuseum) til utvikling av en egen scene på museet må sees i denne sammenheng. Oppbyggingen av scenen skal være et spleiselag med gårdeieren Christian Ringnes. Det er ikke utenkelig av at statsråden også har sett seg lei av at ingen teatre i Oslo viser Ibsen når hovedtyngden av turistene besøker nettopp Ibsenmuseet. Ibsen regnes som en av verdens største dramatikere etter Shakespeare.

ibsen
Kulturministeren vil at flere turister skal få oppleve, se og høre Ibsen når de først besøker Ibsenmuseet i Oslo. Alle teatrene i Oslo er stengt om sommeren. Foto: Flickr. 

Oversatt til en lang rekke språk, er Peer Gynt i dag ett av verdens mest spilte teaterstykker, og ifølge repertoardatabasen på ibsen.nb.no har det per mars 2014 vært satt opp i 144 land i nærmere 10.000 ulike oppføringer. Hvor mange forestillinger det har vært til sammen er ikke kjent. I tillegg til Peer Gynt er det Hedda Gabler (hun som skyter seg til slutt) og Et Dukkehjem (hun som går fra mann og barn til slutt for å søke friheten), som er mest oppført. Ibsen utgjør ved siden av Hamsun, Munch og Grieg Norges fire største kulturelle ikoner internasjonalt.

– Kulturell og kreativ næring handler om mer enn økonomi. Det er et strategisk utviklingsarbeid som vi ønsker at Norsk kulturråd skal bidra til. Det er flere kunstnere, bedrifter og institusjoner som har lyktes med å utvikle sine virksomheter, nådd nye målgrupper, engasjert et større publikum og etablert nye inntektskilder. Vi må sørge for at denne kunnskapen deles og utvikles videre, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

- I valgkampen ble kulturministeren beskyldt for å ville lite med kulturpolitikken, og ikke ha noen overordnet strategi. Etter min mening viser dette budsjettet derimot at Hofstad Helleland har en tydelig politisk farge på kulturpolitikken. Hun signaliserer en politikk som er annerledes enn hva man ville fått med en rødere regjering. Dette kan man like eller mislike, men de fleste høyrevelgere og sympatisører liker nok denne tydeligheten, mener professor Atle Hauge, leder av Kunnskapsverket.

Innovasjon Norge fikk i 2017 en bevilgning på 29,9 millioner kroner og et oppdrag rettet mot bedriftene med vekstpotensial og ambisjon, med mål om å bidra til økt investering i, og omsetning av, kulturelle produkter og tjenester. Organisasjonene i Norwegian Arts Abroad, som er på Kulturdepartementets budsjett, fikk til sammen 6 millioner kroner i økt bevilgning og oppdrag om å styrke aktørene som jobber med å markedsføre og selge norsk kunst og kultur internasjonalt. Oppdragene foreslås videreført i budsjettet for 2018.

Tidligere i høst ble det klart at Kulturrådet og Kreativt Norge overtar det formelle ansvaret for koordinering og oppfølging av Kunnskapsverket. Frem til nå har ansvaret for dette ligget hos Kulturdepartementet. I innstillingen skriver departementet: "…innenfor den nye samlede innsatsen for kulturnæringsutvikling reduseres rammen for dette kunnskapsarbeidet til 4 mill. kroner for 2018. Forvaltningen av tilskuddet overføres til Norsk kulturråd og skal ses i sammenheng med satsingen på kulturell og kreativ næring, Kreativt Norge.

- Det er en utfordring at budsjettet vårt blir litt kuttet, men samtidig ser vi veldig spennende muligheter for 2018 i et tettere samarbeid med Kreativt Norge. Alt ligger til rette for en konstruktiv og interessant konstellasjon med oss som kunnskapsleverandører, og Kreativt Norge som bestille, sier han.

atle
Atle Hauge, leder av Kunnskapsverket. 

Follow the money

Jakten på å skape et bærekraftig kulturliv både gjennom satsing på talenter og ved at det kobler seg opp mot andre næringer, er et står helt sentrale i tenkningen til dagens kulturminister. Når regjeringen i alle sammenhenger har fremsnakket nyskaping, innovasjon og entreprenørskap hvor målet er at flere skal skape sin egen arbeidsplass, gjelder det også prioriteringene hos dagens kulturminister, når de styrker satsingen på Talent Norge, som ble opprettet i 2015. Talent Norge gir støtte til unge kunstneriske talenter som ønsker å utvikle seg på vei mot profesjonelt virke på internasjonalt nivå. I 2018 styrkes tiltaket med 2,8 millioner kroner til 38,9 millioner kroner.

Også satsingen på kulturturisme må sees i denne sammenheng. Følgelig ønsker de å følge opp kultursatsingen fra reiselivsmeldingen Opplev Norge – unikt og eventyrlig og foreslår 8,2 millioner kroner til tiltak for kulturturisme. Pengene brukes til å utvikle kunnskapsgrunnlaget om kulturbasert reiseliv, og til ytterligere tiltak knyttet til strategien for kultur og reiseliv som skal legges frem i 2018. 2 millioner kroner øremerkes etableringen av et forenklet klyngeprogram, særlig rettet inn mot samspill mellom kultur og reiseliv.

– Vi bor i et langstrakt land med tilgang til flotte kunst- og kulturopplevelser. Jeg ønsker at langt flere reisende enn nå skal få oppleve kultur i tillegg til fjord og fjell, midnattssol og nordlys. Derfor ønsker vi å legge til rette for en tettere kobling mellom kultur og reiseliv. Kunst og kultur er selve nerven i det å reise og å oppleve et land og dets folk, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Etter Stortingets behandling av reiselivsmeldingen i vår, utnevnte regjeringen Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv. Rådet har allerede kommet med sine første innspill til regjeringens strategi for kulturturisme.

Kunnskapen er her

Kunnskapsverket har utgitt en rekke rapporter som omhandler særlig verdikjedene innenfor kulturelle og kreative næringer, hvor flere går rett inn i de bestillingene som departementet legger opp til med neste års statsbudsjett.   

Prosjektet Opplev KulturNorge

Har sett på hvordan samarbeid og samspill mellom kulturelle næringer og reiselivet kan videreutvikles. Formålet har blant annet vært å bidra til videreutvikling av samarbeidet mellom kulturelle næringer og destinasjons selskaper/reiselivsnæringene, utvikle nye møteplasser og samarbeidsarenaer på tvers av næringene og fremme synlighet og salg av kulturelle produkter. Det er så langt produsert to delrapporter.

Les mer her

Prosjektet Virkemidler for kulturelle næringer – rekkevidde og presisjon, har så langt lever tre rapporter:

De gode hjelperne - nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015

(Virke)Apparatet bak musikken – rekkevidde og presisjon

Virkemidler for næringsutvikling i bokbransjen

Andre relevante rapporter er:

Når film blir mer enn bare film

Hvordan lykkes stort som små?

Noen eksterne kommentarer til budsjettforslaget:

Aftenposten:

Kulturminister Linda Hofstad Helleland får ikke særlig handlingsrom fra finansminister Siv Jensen, men gjør det hun har sagt hun skal gjøre. Budsjettforslaget hun la frem i går leverer på Solberg-regjeringens kulturpolitikk, slik den har ligget fast siden den ble formulert i Sundvollerklæringen for fire år siden. Budsjettets hovedretning den samme som i de tre forrige: Vi skal fortsatt ha en stor grad av offentlig finansiering av kultur, men virksomheten må i større grad lønne seg, og feltet må finne flere finansieringskilder enn det offentlige. Utover det er det et forslag som ikke går i noen som helst dramatisk retning.

En viktig satsing til regjeringen har vært å få fart på norsk kultureksport. Derfor satser de videre på  arbeidet til de seks kultureksportinstituttene i sammenslutningen Norwegian Arts Abroad - Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, NORLA, Office of Contemporary Arts, Norsk Filminstitutt og Music Norway, som ble etablert i 2016. De seks får nå til sammen seks millioner kroner i økt bevilgning og oppdrag om å styrke aktørene som jobber med å markedsføre og selge norsk kunst og kultur internasjonalt.

Kunnskapsverket publiserte i 2015 rapporten The world tweets Norway: The Norwegian music and fashion industry in global social media, som fikk bred omtale i flere medier.

Les mer her:      

Til Ballade uttaler direktør Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway følgende:

– Jeg forstår ingenting av dette. Departementene må samarbeide om satsingen på kunst- og kultur internasjonalt. Og støtten må også vise seg i budsjettene. De må også snakke penger, og ikke bare lage fester sammen, sier hun.

Dagsavisen omtaler kuttet i UDs tiltak for kulturfremme i utlandet slik:

Regjeringen Solbergs mål om å fremme norsk kultur og kunst internasjonalt, og sørge for at større deler av kulturlivet skal kunne tjene penger på kunsten sin, kan umulig fortsatt være gjeldende når vi ser på prioriteringene i statsbudsjettet for neste år. Kulturministerens feiring av norsk kulturlivs spydspisser internasjonalt framstår derfor som merkelig når budsjettmidlene samtidig kuttes så drastisk. Mottakelsen i regjeringens representasjonsbolig ga signaler om en ønsket satsing på eksport av norsk kultur, som nå ikke følges opp. Derfor er det nødvendig at kulturminister Linda Hofstad Helleland kommer på banen og forklarer hvordan hun mener satsingen på å fremme norsk kultur internasjonalt skal realiseres.