Da Bergen Filharmoniske Orkester feiret sitt 250-årsjubileum i fjor streamet de fem konserter direkte. Arbeidsgiverforeningen Spekter, som blant annet organiserer de fleste orkestre og teatre i Norge gjennom Norsk teater og orkesterforening, vil ha øket satsing på digital kulturformidling.
Fakta
BFO
  • Bergen Filharmoniske Orkester har status som nasjonalorkester og kan som ett av verdens eldste orkestre føre sin historie helt tilbake til 1765.
  • Edvard Grieg var nær knyttet til orkesteret, og var i årene 1880-82 orkesterets kunstneriske leder.
  • Orkesteret teller i dag 101 musikere og feirer sitt 250-årsjubileum nå i 2015, og er Norges andre nasjonalorkester ved siden av Oslo Filharmoniske Orkester, som begge er 100 % finansiert av staten.
  • Den vanlige fordelingen er 60 % fra staten og 20 % fordelt på henholdsvis kommune og fylke i den angjeldende by.

8000 digitale lyttere

Til sammen var det over 8.000 registrerte brukere som var innom nettsiden 15.000 ganger i løpet av den perioden streamingen pågikk. De fleste brukerne var fra Bergen og Hordaland. Deretter fulgte Oslo, men for enkelte konserter var den internasjonale andelen 20 prosent. Det var flest brukere i New York og London, men også noen i Japan.

Harmonien i sitt rette element - med paraply.
Bergen Filharmoniske Orkester i full Bergens-mundur. 

I forbindelse med satsingen ble Grieghallen oppgradert og modernisert for denne typen opptak og formidling på internett, med støtte fra deres hovedsamarbeidspartner Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. 

Norge veldig langt bak

Kristiansand symfoniorkester var det første norske orkesteret som streamet en helaftens konsert til brukere på Agder for snart tre år siden. Siden har Den norske opera og ballet blitt med i strømme-tjenesten Opera Europa. Andre tjenester er theoperaplatform.eu.

Selv om store, norske kulturinstitusjoner nå i en viss forstand er på ballen, ligger de svært langt etter den internasjonale utviklingen på dette område. Det var verdenskjente The Metropolitan Opera i New York, The Met, som startet med live direkteoverføringer (streaming) til kinosaler verden rundt for godt over 10 år siden. Oslo Kino ble deres første norske samarbeidspartner i 2008 og har til en billettpris på 300 kroner vist flere hundre operaer fra verdens ledende operahus. Beleggsprosenten de sener årene har vært rundt 90 %, mens enkelte forestillinger vært helt utsolgt.

Per i dag har The Met over 800 kinoer verden rundt på sin kundeliste, hvor fire finnes i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Og så langt er dette en suksess publikumsmessig. Overføringen av Rossinis ganske ukjent opera Armida ble sett av 84,000 mennesker i 500 kinosaler i 25 europeiske land og 8 i Latin Amerika. Det totale billettsalget har nå passert 20 millioner billetter i 44 land. 

Aktører i rundt i kultur-Norge mener streaming kan være et relevant supplement og gi opplevelser kulturhusene ellers ikke ville fått. De fleste av disse streamingtjenestene er gratis. I et innlegg i Aftenposten skriver direktør Bernt Bauge i Bergen Filharmoniske Orkester at dette er helt bevisst. «Hadde vi ment at det lå et vesentlig økonomisk gevinstpotensial i å satse på betalt digital formidling, ville vi gjort det», skriver han.

Vil ha knutepunktordning for digital produksjon

Hele poenget for bauge er at inntektene fra digital formidling er langt lavere enn utgiftene til den akustiske formidlingen i en konsertsal. Selv Berlin-filharmoniens betalingstjeneste gir ikke kostnadsdekning. Det er noe også aktører innenfor musikkbransjen har erfart i lang tid: på tross av stadig større muligheter innenfor strømmemarkedet forblir inntektene her marginale sammenlignet med live-markedet.

Men den teknologiske utviklingen kommer til å endre mye – også i Norge – på svært kort tid. I rapporten Teknologi og opphavsrett - Digitaliseringens betydning for levende kulturformer skrevet av det daværende konsulentfirmaet JKL Woldsdal på bestilling fra arbeidsgiverforeningen Spekter (2014), anbefaler kommunikasjonskonsulentene blant annet at tiden når er inne for "...å støtte opp om enkelte pilotprosjekter og samtidig bygge opp en egen kompetanse på spørsmål som angår medlemsbedriftene", hvor formålet fortsatt skal være å legge til rette for utvikling av kunst og kultur til gode for hele samfunnet. På bakgrunn av dette foreslår de to hovedgrep: 

  1. Utviklingen av pilotprosjektet Det Digitale Konserthus
  2. Oppbyggingen av en eksempelbank for digitalisering

 

De mener at Spekter er riktig adressat for å ta en rolle som koordinator og tilrettelegger for en slik åpen plattform for medlemmene og andre institusjoner. De foreslår også at det vurderes å opprette en digital knutepunktordning, hvor enkeltinstitusjoner eller prosjekter får ekstrastøtte for å bygge opp kompetanse på digital viderebruk av innhold.

Spekter og NTO

  • Spekter organiserer store offentlige foretak som Innovasjon Norge, Statnett, Vinmonopolet og Posten og NTO.
  • NTO, Norsk teater- og orkesterforening, organiserer 42 sentrale kulturinstitusjoner.
  • Til sammen har Spekter rundt 200 000 ansatte, og er Norges tredje største arbeidsgiverforening etter Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS.