Bilbao var byen der alle piler pekte nedover – økonomien var i krise, arbeidsløsheten skyhøy og svært få turister tok seg bryet med å ta turen. Så for litt over 25 år siden hyret de inn en av verdens største arkitekter, Frank Gehry. Etter det endret alt seg.

Nytt liv langs forurensede industrielver

For Gehry fikk fri hender da han skulle tegne en europeisk filial av New Yorks mest kjente museum – Guggenheim. Dette var vannskillet, og med ett reiste den tidligere industribyen seg som en kulturell-fugl føniks opp av asken. Dette er i hvert fall historien vi har hørt, men er det så liketil?

Kunnskapsverket har hatt en tradisjon med årlige workshops, der hele teamet har møtt hverandre – oppsummert året som har gått og planlagt det kommende. I år var naturlig nok siste gangen vi traff hverandre på denne måten, og vi bestemte oss for å dra til byen som kanskje mer enn noen andre har blitt kjent for å bruke kultur som et vellykket middel i byutviklingen. Sågar såpass vellykket at dette har blitt kjent som Bilbao-effekten.   

Derfor er det kanskje ikke så rart at nettopp Bilbao har vært et yndet reisemål for norske kommuner og fylker som tenker på å bruke kultur som en strategi for å få til en mer positiv utvikling. Er det fortsatt noe å lære? Utvilsomt – både om bruk at kultur som strategi og hvordan denne strategien får et skikkelig fotfeste ved å jobbe sammen med andre krefter.

stil
Guggenheimmuset er mye stål og stil. Den amerikanske arkitekten Frank Gehry er ikke kjent for å gå stille i dørene. For Bilbao var det kanskje redningen. Foto: Esben Hoff.

Til å oppdatere oss på utviklingen var vi så heldige at vi fikk høre på og diskutere med Cristina Ortega, med den imponerende tittelen Chief Academic and Operating Officer of World Leisure Organization, en non-profit, medlemsdrevet organisasjon som har såkalt konsultativ status vis a vis FN. Hun har bodd i og forsket på Bilbao siden før Guggenheim. Hun kunne fortelle om 25 prosjekter de 26 årene siden museet åpnet. Hun snakket om fysisk infrastruktur; om en elv som fra å være stinkende kloakk nå kan bades i; om skiftet fra tung industriby til en serviceøkonomi. Samtidig fortalte hun at Bilbao fortsatt er by med flere ingeniører enn snittet Europa og et næringsliv som hevder seg godt i konkurransen. Etter 26 år er det hevet over enhver tvil at Guggenheim, byfornyelse og kultur har vært med å gjøre noe med ryktet og attraktiviteten til byen. At det nå er servicedominert økonomi som er selve livsnærven i byen, er en del av denne utviklingen. 

halvøy
Zorrotzaure – halvøya i midten på bildet - er det neste gigantiske utbyggingsprosjektet i  Bilbao. I dag en svært forfallen og forlatt bydel, men som "vennlige" og konstruktive kulturarbeidere/urbanister/sosiale entreprenører har lagt sin elsk på - før gravemaskinene skal gjøre sitt. Men helt kulturløse er de ikke: En god del skal bevares. En av de største utfordringene er faktisk det forurensede grunnen. 

Vi besøkte også Zorrotzaure – en øy og bydel som ligger i elva som renner gjennom Bilbao. Her snakket vi med representanter fra Zawp. På mange måter er dette motsatsen til Guggenheim. Her er det snakk om initiativ som kommer fra grasrota, lite penger involvert og lite prangende monumentalbygg. I stedet er det en løst sammensatt organisasjon, som bruker kultur for å få til en mer positiv utvikling i en heller nedslitt del av byen. De har bygget gallerier og studioer for kunstnere, har muligheter for å huse gjeste-artister, renoverer nedslitte bygninger og skaper en generell positiv atmosfære rundt prosjektene sine. Øya har fått en helt ny byplan, og Zawp jobber opp mot denne for å beholde noe av den positive utviklingen de har fått i gang. De er bevisst at de vil jobbe med utbyggere og byggherrer og at de på den måten kan unngå å bli nok en historie om gentrifikasjon.

Bilbao anyone?

Det er et utall av byer som har latt seg inspirere av Bilbao. Det er for eksempel naturlig å se de siste framvekst av mellom 40 og 50 større eller mindre kulturhus i Norge som mer eller mindre en følge av Bilbaoeffekten. Det mest spektakulære og samtidig mest vellykkede i Norge er utvilsomt Operaen i Bjørvika. Dette har ført til en storstilt utbygging av hele Bjørvika, hvor Munchmuseet og Deichmanske bibliotek nå reiser seg ved siden av Operaen. Her er det helt klare paralleller mellom Oslo og Bilbao – et monumentalt kulturbygg som driver for byutviklingen langs hele havnefronten og resten av byen. Her kan du lese analysen Kunnskapsverket gjorde av hvordan og hvorfor allerede Operaen har fått sin helt spesielle posisjon.

visit oslo
Ingen byutviklingsprosjekter i Norge har noen gang vært større enn den som nå tar plass i Bjørvika i Oslo. Det er både en ekstrem og eventyrlig oppussing. Foto/Ill.: Visit Oslo. 

Bilbao og Guggenheim er etterhvert svært godt kjent, men det kanskje ikke fullt så mange er klar over er at Baskerland er en av verdens mest innovative og sofistikerte mat-regioner med godt over 20 Michelin-restauranter, flere helt i verdenstoppen. De senere årene har derfor også mat-turismen, internasjonalt betegnet som gastro-turisme, blitt en betydelig næring og den vokser hele tiden.

For mange kulturinteresserte turister gir dette en ekstra «reason-to-go».