Tilgjengelighet, kvalitet, bærekraft og mer kunnskap var stikkord som gikk igjen da kulturminister Trine Skei Grande og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen nylig fikk overrakt den første rapporten fra Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv. – Det ligger et stort potensiale her, men vi kjenner ikke kulturturisten i Norge, vi vet ikke hvem de er. Skal vi foreta strategiske valg må det gjøres kunnskapsbasert, sa rådsleder Reidar Fuglestad under presentasjonen.
Fakta
Hovedpunkter for samarbeidsrådets mandat er å
  • Fokusere på samarbeid mellom reiselivs- og kulturaktører med et kommersielt potensial som fremmer kulturturisme.
  • Levere innspill som kan bidra til å styrke politikkutformingen på kultur- og reiselivsområdet.
  • Se på muligheter og utfordringer innenfor kulturturisme, og foreslå konkrete tiltak som kan bidra til å øke omfanget, kvaliteten og tilgjengeligheten på kulturbaserte reiselivsprodukter.
  • Særlig se på hvordan økt kompetanse blant aktørene, mer effektiv formidling av kulturprodukter og synliggjøring av kulturtilbudet kan bidra til å styrke kulturturisme som del av et attraktivt reiselivsprodukt.
  • Se nærmere på hvordan samarbeidet mellom kultur og reiseliv kan bidra til å utvikle produkter som fremmer et helårlig reiseliv.
  • Levere innspill som legger til rette for et styrket samarbeid og tverrgående løsninger for kultur- og reiselivsaktører over hele landet.
  • Forventingene som formuleres fra Regjeringen er at et godt samarbeid mellom kultur og reiseliv vil bidra til å utvikle en kulturturisme i Norge basert på kvalitet og bredde. Det vil gi flere besøk og gjenkjøp, økt omsetning og verdiskaping, flere investeringer på området, og mer lønnsomme reiselivsprodukter

Krevende samarbeid, nye muligheter

Ca. halvparten av rådets 17. medlemmer hadde møtt frem til presentasjonen som av alle steder fant sted på Miniflaskegalleriet til Christian Ringnes midt i Kvadraturen i Oslo.  

– Kulturturisme gir større muligheter for reiseliv og kulturgründerskap og for økt vekst for norsk næringsliv. Det handler også om å dele vår historie, vår kunst og kultur og dermed våre verdier som ytringsfrihet, demokrati, likestilling og fellesskap med omverdenen. Vi ser med spenning frem til å lese innspillene Samarbeidsrådet gir i denne satsingen, sa kulturminister Trine Skei Grande.

-Her er mange gode observasjoner og bra råd. For eksempel behovet for kunnskap, som ikke bare gjelder «kunnskapsrådet», men også som forutsetning for de øvrige rådene. Vi noterer med glede at flere av de tiltakene som etterlyses er i tråd med temaer og problemstillinger som Kunnskapsverket allerede har belyst og fortsatt jobber med, sier forsker Birgitta Ericsson fra Østlandsforsking/ Kunnskapsverket, og trekker både frem prosjektet Opplev KulturNorge og rapporten Kulturelle næringer: Innovasjon og lønnsomhet.

Det var i juni for ett år siden at regjeringen oppnevnte Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv. Rådet, som ledes av direktør Reidar Fuglestad ved Sørlandet kunstmuseum og med forskningsleder/dr.art Kirsti Mathiesen Hjemdahl fra Agderforskning som sekretær, er en del av regjeringens satsing på kultur og reiseliv, som skal bidra til økt verdiskaping innenfor de to områdene. Rådet skal fortsette sitt arbeid også det kommende året.

Reidar
Rådsleder Reidar Fuglestad under presentasjonen. Foto: Esben Hoff

Fuglestad, som i mange år var toppsjef i Dyreparken i Kristiansand, og Mathiesen Hjemdahl kjenner hverandre godt fra samarbeidet i USUS, en næringsklynge for bedrifter i reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet og Telemark som ble etablert med utgangs-punkt i Visit Sørlandet. Selskapet har lagt stor vekt på kompetanseoppbygging og var i fem år tilknyttet Arena-programmet, en nasjonal satsing på utvikling av regionale næringsmiljøer.

13 råd

I den første innspillrapporten har de levert tilsammen 13 innspill, inndelt i seks grupperinger: Kunnskap, tilgjengelighet, investering, attraksjon, samhandling og bærekraft:

Kunnskap:

  • Utvikle kunnskap om kulturturisten og turismen, som grunnlag for å gjøre strategiske valg og prioriteringer
  • Bidra til at Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge blir bedre medspillere for virksomheter som ønsker å investere i forskning, innovasjon og økt verdiskaping innen kulturturisme

Tilgjengelighet:

  • Etablere digital satsing for nasjonale fellesløsninger av internasjonal kvalitet
  • Etablere et 5-årsprogram for å teste økt tilgjengelighet i 10 pilotprosjekt

Investering:

  • Etablere OPS Kultur, et pilotprogram for offentlig-privat samarbeid
  • Stimulere til økt investeringskraft

Attraksjon:

  • Stimulere til helhetlig attraksjonsutvikling gjennom samhandlende virkemiddelapparat
  • Utvide filminsentivordning med automatisk refusjonsordning under Finansdepartementet
  • Tilrettelegge for at statlig forsikringsordning knyttet til kunstverk støtter opp om ambisiøse strategier for internasjonal kulturturisme

Samhandling:

  • Tilpasse klyngeprogram som stimulerer til samhandling og tjenesteinnovasjon innen kulturturisme 5
  • Støtte til strategisk samarbeid mellom mat, kultur og reiseliv i utvikling av Matnasjonen 2030.

Bærekraft:

  • Tilrettelegge for en utvikling av norsk reiseliv som prioriterer økonomisk, sosial og økologisk bærekraftig verdiskaping 6
  • Ambisjon om økning i internasjonal kulturturisme krever helhetlig nasjonal satsing og enhetlig strategi. Regionreformen må vurderes i lys av dette

Medlemmene i rådet representerer et bredt spekter av norsk kultur- og reiseliv.

I sin presentasjon hadde Fuglestad fokus på noen av de viktigste utfordringene som mer samhandling mellom kultur og reiseliv står overfor. I rapporten står det at «Vi har kompetansemessige utfordringer knyttet til samhandling og innovasjon. Eksempelvis hvordan utvikle høy kvalitet i hele verdikjeden, eller kommunisere mellom børs og katedral».

Mer presist dreier dette seg om et (offentlig finansiert) kulturliv som til dels svært motvillig nå ser at de er i ferd med å bli behandlet som et instrument i en reiselivsstrategi for en nasjon på jakt etter nye inntekter etter oljen. Flere artikler i Klassekampen i sommer gir et innblikk i den innbitte motstanden som denne tilnærmingen og bruken av kultur møter i store deler av norsk kulturliv. Den rene hensikten er for mange aktører i feltet den eneste hensikten. Med andre ord: Kunst og kultur kan aldri – og skal aldri – tjene noen andre herrer enn seg selv. Mange mener dette er et sørgelig knefall for vulgærkapitalismen, en logikk som spre om seg i takt med at regjeringen heier frem private kulturpenger og varsler at det fremover vil komme langt færre offentlige kulturkroner når de offentlige budsjettene blir strammere. For det blir de – også om det skulle bli regjeringsskifte.   

Les hele rapporten her 

Som også Kunnkapsverket har påpekt i flere sammenhenger er behovet for mer systematisk samarbeid avgjørende for å utvikle helhetlige opplevelser med internasjonal konkurransekraft. «I dette inngår å øke forståelse og utvikle gjensidig respekt for hverandres ulike driftsformer og arbeidsformat», står det i rapporten.

Rådet mener også at det «Å utvikle internasjonalt konkurransedyktige kulturreiser til og i Norge, vil kreve kvalitet i verdensklasse. Det må utvikles, produseres og selges «reasons to go», som gjennomføres og leveres slik at de blir «reasons to return» - for å bruke uttrykk fra reiselivet».  

Mot normalt

Også kulturminister Skei Grande har fått med seg at det som nå er på gang «bryter med noen normer om hvordan man tenker kultur».

-Det er holdninger som må snus, og jeg tror det trengs en holdningsendring, sa hun under fremleggelsen av rapporten. Hun nevnte også digitaliseringen, som hun åpenbart mener har slått altfor sent og lite rot i norsk kulturliv generelt.

Departementene skal nå vurdere rådets anbefalinger i sitt arbeid med strategien for kultur og reiseliv.

Flere rapporter fra Kunnskapsverket berører dette området. I Kulturelle næringer: Innovasjon og lønnsomhet kommer det frem at det er en sterk sammenheng mellom bruk av kulturell kompetanse og innovasjon, men ikke mellom bruk av kulturell kompetanse og lønnsomhet. Videre er det slik at kulturelle bedrifter som samarbeid i selve verdikjeden er mer innovative enn de som samarbeider horisontalt, slik det ofte er i samlokaliseringer. 

Les rapporten Kulturelle næringer: Innovasjon og lønnsomhet her

I Opplev KulturNorge har ett av de viktigste formålene vært å utvikle nye møteplasser og samarbeidsarenaer på tvers av næringene og fremme synlighet og salg av kulturelle produkter.

Ett av grepene har vært å skape et helhetlig planverktøy for markedsføring, distribusjon og salg av kultur- og idrettsbasert reiseliv på nasjonalt nivå. Opplev KulturNorge, som ble startet i 2013 av Norske Festivaler i samarbeid med Norske Konsertarrangører, Norske Litteraturfestivaler, Musikkbyen Oslo og Kunnskapsverket, utviklet blant annet  en sjekkliste med 10 konkrete punkter for å oppnå bedre samarbeid mellom arrangører og reiselivet.

Les mer om Opplev KulturNorge her

Ett av de sentrale funnene i rapporten De gode hjelperne (Kunnskapsverket 2015), var at kulturelle næringer benytter næringsnøytrale virkemidler for utvikling av sin virksomhet i mye mindre grad enn andre næringer.

-Her er det en gråsone mellom næringspolitiske, nøytrale virkemidler og kulturpolitisk begrunnede virkemidler, på den måten at kulturpolitisk begrunnede virkemidler indirekte kan påvirke lønnsomhet og konkurransekraft hos de virksomheter som mottar de, sier Birgitta.  

Les rapporten her