Det nye lovforslaget skal fremme og styrke vilkårene for kommunens kulturaktiviteter og deres status. Finland var det første landet i Norden som innførte en egen kulturlov i 1992. Den inspirerte også den norske kulturloven som ble innført i 2007.

Alle skal ha tilgang

I en pressemelding fra det finske undervisnings – kulturministeriet heter det at «Målene og oppgavene vektlegger mulighetene for folk til å utøve kreativitet og muligheter til å bruke kulturelle og kunstneriske tjenester på like vilkår». Formålet med reformen av loven er å forbedre samarbeidet mellom kommunens ulike sektorer for å fremme kulturelle aktiviteter. Forslaget øker ikke kommunens oppgaver i forhold til dagens situasjon. Den er med andre ord, som sist, svært rund og svært lite konkret, omtrent slik den norske loven også ble utformet.

 

Loven og motivasjonene fremhever innbyggernes deltagelse og betydningen av samarbeid mellom ulike administrative områder og aktører i forbindelse med kulturelle aktiviteter. Den nye loven erstatter den nåværende fra 1992.

 

-Gjennom formål og oppgaver styrkes kommunens kulturaktiviteter i form av grunnleggende og lokal service. Målet er at alle lokalsamfunn skal ha tilgang til kommunens kulturaktiviteter og være så tilgjengelig som mulig, sier Sampo Terho, minister for europeiske spørsmål, kultur og sport i pressemeldingen fra det finske ministeriet. 

Sampo
Sampo Terho, minister for europeiske spørsmål, kultur og sport har revidert en liv som fortsatt er svært rundt i kantene. Foto: Laura Kotila, Prime Minister's Office.

Finsk kreativitet og uklarhet

Ministeriet skriver at lovens mål og kommunale oppgaver er knyttet til folks muligheter for kreative uttrykk på et bredt plan. Konkret innebærer dette tilgangen til å skape og oppleve kunst og kultur, praktisering og bruk av kunst og kultur. Loven sier også noe om hvordan kultur kan være med å styrke velferd og helse og fremme av lokal og regional vitalitet gjennom kultur og kunst. I praksis innebærer dette ingen strengere lovpålegg som finske kommuner må forhold seg til. Følgelig kan de fortsette å organisere kulturelle aktiviteter som de ønsker.

 

Underveis

I den norske loven Om lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) heter det at «lova pålegg kommunane å fremja, støtta og organisera kulturverksemda i kommunane. Kommunane skal òg leggja til rette for at innbyggjarane har tilgang til grunnundervisning i kunst, og til undervisning innanfor amatørverksemd».

 

Den norske loven ble innført etter lang tids kamp fra en rekke kulturorganisasjoner. Det var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, uttrykte behovet for en egen kulturlov. Lovforslaget trådte i kraft 1. august 2007.

 

I generelle termer lovfester den stat, fylke og kommunenes plikt til å tilrettelegge og bruke penger på kulturaktiviteter og kulturtiltak. Ambisjonene for den norske loven har vært at den skal sikre et mangfold av kulturtilbud over hele landet og gi kulturen tyngde og status.

 

I forbindelse med fremleggelsen av Kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, står det at «ulempa er at lova i liten grad fungerer som eit styringsverktøy og derfor har liten innverknad på politikkutforminga lokalt og regionalt".

 

Kulturminister Trine Skei Grande signaliserte at den norske loven kan komme til å bli revidert i forbindelse med innføringen av regionreformen, som vil overføre mer makt, penger og styring til de nye regionene. Her vil de også vurdere om det skal stå noe om armlengdesprinsippet. I meldingen står det også at «Det kan blant anna vere aktuelt å styrkje dei føresegnene i kulturlova som pålegg kommunar og fylkeskommunar eit ansvar for å fremje og leggje til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd gjennom økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak. Eitt alternativ kan vere å utvide kulturlova med planføresegner etter mønster frå folkehelselova. Intensjonen vil vere å styrkje og samordne planlegginga for kulturverksemd regionalt og lokalt og gi dette arbeidet ei tydeleg forankring på nasjonalt nivå, der staten òg er forplikta til å delta».

 

Les pressemeldingen fra det finske kulturministeriet her