Mellom 2010 og 2016 vokste den kreative industrisektoren i England – som inkluderer reklame, film og TV, arkitektur, publisering, musikk, design, spill, museer og gallerier, mote, håndverk og kreativ bruk av teknologi – med 44,8 prosent. I 2016 var verdiskapingen på 91,8 milliarder kroner. Mye av forklaringen ligger i evnen til å implementere ny teknologi. Den kulturelle og kreative industrienes andel av britisk BNP ligger nå på mellom 5 og 6 prosent.

I'm UK we are UK

Det viser en fersk oversikt fra Creative Industries Council, CIC, som er en interesse, - og samarbeids organisasjon mellom de kulturelle og kreative næringene og den britiske regjeringen. Formålet med rådet er å fronte disse næringene, som ved siden av å samle inn statistikk og bidra med bransjeanalyser og kompetansebygging, også skal identifisere barrierer for vekst i sektoren, som tilgang til finansiering, kunnskap, eksport, regulering, intellektuelle rettigheter (IPR) og infrastruktur.

Bidraget fra næringene steg med 7,6 prosent i 2016, eller mer enn dobbelt så mye som den gjennomsnittlige veksten i britisk industri på 3,5 prosent. Rundt regnet 2 millioner mennesker arbeider nå innenfor disse næringene. Hva skyldes det? Hvordan mener CIC at de kulturelle og kreative næringene har fått en slik posisjon i England? CIC lister opp fem grunner:

Stella
Moteskaper Stella Mccartney har hatt stor suksess internasjonalt de senere årene. Brandet hennes eies av luksuskonglomeratet Kering.   

1. Storbritannia lykkes med eksport

Storbritannia har en lang og vellykket historie med global handel. Eksport av kulturelle og kreative næringer en handelssuksess. I 2015 eksporterte Storbritannia varer og tjenester for over 21,2 milliarder kroner, eller ca. 9,4 prosent av all eksport i Storbritannia. Den britiske regjeringen har til hensikt å øke dette til 31 milliarder kroner innen 2020.

2. Viktig hub for utvikling av globale trender

Storbritannia har en unik kombinasjon av sterke medier, kultur og utdanning som gjør det mulig å skape trender og innflytelse. Storbritannia ble rangert som nummer to på Soft Power-rangeringen i 2016. Forbrukere over hele verden har også en gjennomgående positiv oppfatning av en rekke britiske merkevarer. Trender som starter i Storbritannia har større sjanse for å slå gjennom globalt. London har også blitt kåret til den mest innflytelsesrike byen i verden av det amerikanske næringslivsmagasinet Forbes.com for sin kombinasjon av "effektivitet og tilgang til kapital og informasjon", så vel som konsentrasjonen av media, kultur og forretningsmakt. I tillegg ble London rangert som nummer en på Creative City Index, utarbeidet av det Australia-baserte ARC Center of Excellence for Creative Industries & Innovation.

3. Attraktivt investeringsmarked

De britiske kulturelle og kreative næringene preges av åpenhet vis a vis omverden. Et avgjørende forhold er at anslagsvis 1,2 milliarder mennesker på jorden snakker og eller behersker engelsk. Landet har en både en lang historie med internasjonal handel og en levende, stabil multikulturell befolkning. Disse faktorene gjør landet godt rustet til å jobbe med utenlandske tradisjoner og partnere, og underbygger Storbritannias tilgjengelighet for utenlandske kunder og investorer. CIC peker også på at andelen direkte utenlandske investeringer er høy. Verdensbanken har rangert Storbritannia som det sjette beste landet i verden å gjøre forretninger i. De fremhever også at det er flere direkte spesifikke økonomiske incitamenter for å investere i Storbritannias kreative sektor. For eksempel kan filmproduksjoner få et skattefradrag på opptil 25 prosent. Noen av de siste årenes mest sette og populære TV-serier, som Game of Thrones, er for en stor del spilt inn i Storbritannia.

game

4. Godt utdannet arbeidskraft

Ifølge World University-rangeringen som årlig lages avisen The Times, har Storbritannia tre av verdens 10 beste universiteter. London blir av det internasjonale konsulentfirmaet PwC betraktet som den ledende globale hovedstaden for høyere utdanning. Ut over dette har landet en rekke ledende utdanninger innenfor kunst og arkitektur. Landet var også tidlig ute med å undervise innenfor digitale disipliner som design og spill. I Global Talent Competitiveness Index, publisert av INSEAD i 2017, blir Storbritannia rangert som verdens tredje beste land for sin evne til å tiltrekke seg, beholde, trene og utdanne faglærte arbeidere. 

5. Høy innovasjonsgrad

Storbritannia er en innovasjonsdrevet økonomi. Mellom 2000 og 2009 kom mer enn 60 prosent av produktivitetsveksten fra innovasjon. Fra mote til film, arkitektur og reklame har næringen fått et rykte om at de utfordrer konvensjoner og omfavner nye utfordringer. London er anerkjent som en viktig by for start-ups med tilgang til investorkapital.  Det finnes en rekke oppstartsklynger utenfor London som i Cambridge, Nordvest-England og Skottland. I satsingen som har fått navnet Createch satser dem britiske regjeringen på innovasjon på nye plattformer som virtuell virkelighet, kunstig intelligens og AR. IT, programvare og datatjenester vokste i fjor med 11,4 prosent.

Tidligere statsråd for digital, kultur, media og sport, tilsvarende vår kulturminister, Karen Bradley, uttalte i forbindelse med fremleggelsen av de nye tallene at «sektoren er nå en av våre raskest voksende bransjer og fortsetter å overgå andre deler av britisk økonomi…vi arbeider nå tett med næringen for at denne fantastiske suksessen fortsetter."

CIC forhandler nå med regjeringen om en mulig avtale for de kreative næringene for å gi ytterligere støtte på områder som infrastruktur, flere clusteretableringer og tilgang til finansiering.

rapppryt

Teknologi er redningen

En viktig premissleverandør og samarbeidspartner for Creative Industries Council er Nesta, National Endowment for Science Technology and the Arts, som er en blanding av Innovasjon Norge, Kunnskapsverket, DOGA og Kulturrådet.

I flere rapporter omtalt av Kunnskapsverket har Nesta nettopp analysert hvor avgjørende koblingen kultur – teknologi er for utviklingen av de kulturelle og kreative næringene – og for at arbeidsplassene ikke skal bli automatisert bort. I rapporten . The creative economy and the future of employment skriver de at kreative yrker vil være mye mer motstandsdyktig mot automatisering enn de fleste andre jobber. Jo mer yrket/oppgavene krever fortolkning, desto mindre vil de være utsatt for automatisering. Økonomier som Storbritannia og USA hvor kreative yrker utgjør en stor andel av arbeidsstokken, kan derfor være bedre rustet til å motstå økende arbeidsledighet som en følge av mer automatisering. I følge rapporten er 86 prosent av arbeidstakerne som arbeider innenfor yrker med høy grad av kreativitet lav eller ingen risiko for automatisering. I Storbritannia er det tilsvarende antallet 87 prosent. De kreative yrkene i undersøkelsen inkluderer kunstnere, arkitekter, webdesignere, IT-spesialister og PR-folk. I Storbritannia utgjør andelen som arbeider innenfor kreative yrker rundt 24 prosent av arbeidsstyrken, mens den er 21 prosent i USA.

 

Robot
Say hello to a wonderful future. 

I en kronikk skiver Nesta-forsker Florence Engasser at "Virtual Reality vil drive kunsten i uventede retninger, noe som blant annet vil gi kunstnere flere muligheter til å samhandle og kommunisere med sitt publikum". Bakgrunnen for dette er at teknologier som Augmented reality (AR) og Virtuell virkelighet (VR) er sterkt økende i popularitet. I følge Engasser vil AR og VR nå begynne å bevege seg utenfor spillindustrien, hvor museumkuratorer og kunstnere for alvor har begynte å se nærmere på hvordan denne teknologien kan hjelpe dem til å bedre sin dialog med publikum.

I rapporten The Fusion Effect: The economic returns to combining arts and science skills (Nesta 2016) kom det blant annet frem at det er 8 % høyere omsetningsvekst og 3 % høyere sannsynlighet for større innovasjonsgrad i bedrifter som har en blanding av ansatte med teknologisk og kulturrelatert bakgrunn. Nesta mener det nå er en "overbevisende dokumentasjon på at bedrifter som kombinerer disse ferdighetene har større sannsynlighet for å vokse i fremtiden, er mer produktive, og har større  sannsynlighet for å produsere "radikale" innovasjoner.