Attraksjonsverdi. Attraksjonsutvikling. Kreative byer. Å finne koden for å skape det levende stedet, stort eller lite, har vært en våt drøm for norske politikere, byplanleggere og utviklere med Bilbao og Richard Florida som veivisere inn i Nirvana i snart 20 år. Men hva er nytt under solen? Kan et stempel som UNESCO Creative City gi flere av de turistene alle vil ha? Fungerer det for Bergen? Fabrikkenseminaret på Lillehammer fredag 15. tar debatten – og presenterer ny forskning fra Kunnskapsverket.

Kom og hør om UNESCO Creative City-konseptet

For i disse dager venter ordfører, politikere og byråkrater i Lillehammer i intens spenning på hva som blir utfallet med deres søknad om å bli UNESCO Creative City for litteratur – som den andre Creative City-byen i Norge etter at Bergen ble utpekt som gastronomi-by i 2015. Hva har det så langt resultert i for Bergen?

Hva en UNESCO Creative City status kan innebære av muligheter er noe næringssjef i Bergen, Elin Sjødin Drange, kommer til årets Fabrikkenseminar for å snakke om. Elin var helt sentral da Bergen forberedte sin søknad for flere år siden, og som altså endte opp med tilslag i desember 2015 som Norges første UNESCO-by. I samme seksjon skal Lillehammers nytilsatte kultursjef Olav Brostrup Müller sammen med tidligere kultursjef Øyvind Pedersen fortelle om Lillehammer har tenkt. Hvordan og hvorfor mener de at de vil lykkes denne gangen?

Hensikten med satsingen til UNESCO – som foreløpig omfatter kategoriene musikk, film, håndverk, design og media i tillegg til gastronomi – er at de utkårede byene skal skape ny næring, verdier og arbeidsplasser – med andre ord utvikle sine kulturelle/kreative næringer. Totalt kan nå 18 byer i verden kalle seg Cities of Gastronomy, hvor svenske Östersund var den første nordiske byen som fikk statusen i 2010. Nettverkets fokus på innovasjon og kreativitet står i kontrast til UNESCOs langt mer kjente utnevnelse som Verdensarvsted/by, hvor Norge fikk to nye utnevnelser - Rjukan og Notodden - for to år siden.

For det store spørsmålet er hva som i 2017 skaper levende byer og steder? 

hamar
Hamar. Mer enn "bare" å være Innlandets største by?? 

Den byen i Norge hvor det er mest aktivitet for tiden er, enten man liker det eller ikke, Oslo – byen innerst i Viken. Med nytt Munchmuseum, nytt Nasjonalmuseum for kunst og nytt hovedbibliotek for Deichmanske får Oslo nå en helt ny opplevelsesdimensjon langs den gamle havnefronten. Som alle større internasjonale havnebyer har byen tatt havnen tilbake og fylt den med boliger, opplevelser og kultur, og utviklingen av Bjørvika er i dag ett av Norges største byutviklingsprosjekter. I denne, og en rekke andre tilsvarende prosesser, har Anne Beate Hovind hatt en helt sentral plass, sist med Bjørvika utvikling, Future Library – og ikke minst utviklingen av bondegården på Losætra – seteren midt i tjukkeste Oslo-gryta – der man ikkje skulle tru at nokon kunne bu. Anne Beate kommer til Fabrikkenseminaret for å fortelle om hvorfor og hvordan kultur nå kanskje er en av de viktigste elementene i moderne byutvikling, både i Norge og verden rundt.

Årets Fabrikkenseminar på Lillehammer, som ble arrangert for første gang i fjor, skal ha fokus på kunst og kultur som sentrale drivere i byutvikling, organisasjonsliv og næringslivet. Hvordan kan kulturen og kunsten hjelpe oss til å fortelle alt fra partienes, bedriftenes, organisasjonenes og menneskenes historier. Seminaret tar sikte på å nå ut nasjonalt.

Dette er noe Kirsti Christie, sosialantropolog og påtroppende strategi- og HR-sjef i Vinmonopolet, kommer og skal snakke om. Hun spør hva som er dette limet som binder oss sammen? Og hvordan spiller det seg ut, noen ganger, i næringslivet og i andre organisasjoner. Og hvorfor historier?

-Det som skiller homo sapiens fra neandertalerne, er vår evne til å skape ideer og fortelle historier. Hvordan kan kunst og kultur være veien til gode liv, levende organisasjoner og et innovativt næringsliv, sier koordinator bak årets seminar, Espen Kvark Kvernbergh, styreleder i Norsk Amatørteaterforbund og rådgiver for næringslivet.

 

Kyrre
Kyrre Texnæs speider utover.

I denne seksjonen kommer også danseren Kyrre Texnæs, som spørs om hva det er som beveger oss mennesker, skaper vår bevissthet, dynamikk og driver oss fremover? Kyrre har arbeidet mye med bevegelse, bevissthet og kommunikasjon, men like mye fått en karriere som foredragsholder også.

I den avsluttende paneldiskusjonen får man også møte Pam Schweitzer, som snakker om eldre og teater, Kjersti Normann, som snakker om skole og kultur og Håkon Sønneland, som er festivalkunstner.

Dermed har årets Fabrikkenseminar to sesjoner og nivåer; et individorientert med utgangspunkt i menneskets forhold til kultur og hvordan det påvirker og ikke påvirker oss. Her står selve mennesket i sentrum. Etter pause flyttes fokus over til den instrumentelle forståelsen og konteksten når vi ser på kultur som attraksjonsskaper i vår tids by og stedsutvikling. Men hva er egentlig sammenhengen her?   

- En ny studie gjort av Telemarksforskning i samarbeid med Kunnskapsverket viser at kommuner med en sterk kultursatsing har et høyere utdanningsgjennomsnitt enn kommuner som bruker mindre. De får ikke flere innbyggere eller flere jobber, men flere med høyere utdanning, sier leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge ved Høyskolen i Innlandet, som skal presentere undersøkelsen på seminaret. 

Seminaret er et samarbeid mellom Fabrikken kulturnæringssenter, Kunnskapsverket, Nasjonale Teaterdager, Lillehammerregionen Vekst m.fl, og er en del av den årlige kulturhelgen på Lillehammer som omfatter Teaterdager med forestillinger, kurs og Bakgårdsfest med musikk, film, utstillinger og mat.

Se komplett program og påmelding her