Ett av hovedtemaene under den tredje Fabrikkenkonferansen på Fabrikken på Lillehammer 21. september er hvordan og hva coworking er på norsk: Hva er nøklene til suksess?

Vekst i det små

-Coworking er nå et internasjonalt voksende fenomen hvor målgruppene er mikrobedrifter, frilansere og oppstartsbedrifter og fjernarbeidere. Vi har ønsket å se nærmere på hvordan det fungerer i Norge, finne likheter og ulikheter, og ikke minst kartlegge hvor omfattende det faktisk er i dag. Dette er en betydelig vekstbransje i Norge også, sier Torhild Andersen, daglig leder av Fabrikken og forsker ved Østlandsforskning. Hun arbeider nå på forskingsprosjektet Bedre sammen: En studie av kulturrelaterte samlokaliseringer, hvor første delrapport kom høsten 2016.

Noen av de meste sentrale kjennetegnene ved en norsk coworking er:  

  • Et bevisst sammensatt fellesskap med sosial kontrakt om å dele og samarbeide 
  • Fasilitert samarbeid
  • Finnes om lag 50 lokasjoner rundt i Norge i dag
  • Er per dato over 800 aktører, både AS'er, stiftelser, privat eiet, forening og samvirke
  • Fleste i storbyer/byer/urbane steder
  • I hovedsak privat eid, høy grad av egeninntjening

sot

- Ingen coworkingsteder er like, de vil alltid være preget av sine medlemmer, partnere og omgivelser. Bildet her til lands er preget av mangfold og ulike modeller og fokus på å markere og profilere sin unike posisjon som forskjellig fra andre (målgrupper, terminologi, miljø) til tross for det i visjoner, mål og praksis kan se ut til at det er mer som forener enn som skiller. Her er det potensiale for mer samarbeid, sier Torhild.   

Les mer om prosjektet og last ned rapporten her

Til konferansen på Fabrikken 21. september kommer to internasjonalt ledende forsker på dette området, britiske Dr. Anita Fuzi, som vil snakke om The Concept of Coworking spaces in the entrepreneurial landscape of economically challenged regions, og Damian Mears, strategikonsulent fra de britiske coworkingkonsulentene Third Space Group. Hans tema er Workplace-as-a-Service and how to score it's success.

-Etter å ha studert dette i noen år er det jo mye som nå tyder på at stadig mer av morgendagens arbeidsliv vil være organisert rundt slike arbeidsfellesskap, hvor mange er frilansere og eller tilknyttet mindre såkalte oppstartfirmaer eller mikrobedrifter, hvor noen etter hvert blir større. Om det heter coworking, hub eller samlokalisering er mindre viktig, bare det fungerer, sier hun, og legger til: - Det avgjørende tror jeg er at man uansett har fokus på menneskene i fellesskapet i første omgang, og bygger stedet ut i fra deres behov – ikke omvendt. Det er ett av 10 råd for utvikling av norske coworkingsteder.

skjerm
Slik ønsker arbeidskollektivet Beta i Vågå velkommen. 

Denne bolken avsluttes med en paneldebatt hvor flere temaer i forhold til coworking blir behandlet.

Når subkultur blir mer enn kulturell kapital

I den andre delen av konferansen tar leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, utgangspunkt i forskingsprosjektet Sub Cultures and Innovation, hvor han sammen med kollega Dr. Paul Sweetman fra Kings College i London ser nærmere på kulturelle og økonomiske konsekvenser av viktige subkulturelle grupper, og hvordan de ofte ender opp med å bli en endringsmotor i dagens samfunn, hvor en motkultur blir en kunnskapskapital som kapitalen tenger for å utvikle seg. Pauls bidrag har fått tittelen Turning Rebellion into Money? Subcultures and the experience and branding of place and fashion. Sosialantropolog og forsker II ved Senter for velferds og arbeidslivsforsking ved OsloMet, Ingrid Tolstad, skal i tillegg snakke om De som putter kul tilbake i kulturen.  

paul
Dr. Paul is looking for some subcultural cool cats. Anyone?  

I den avsluttende bolken er det nå klart at administrerende direktør Marit Lien i Peer Gynt AS, som blant annet arrangerer den årlige Peer Gynt forestillingen ved Gålåvannet i Gudbrandsdalen, har sagt ja til å komme å snakke om den første rapporten til Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv. Lien er utvalgsmedlem i rådet. I sitt innlegg vil hun fortelle om arbeidet og hvilke problemstillinger som står på agendaen det neste året.

Peer Gynt
Fra fjorårets Peer Gynt forestilling. Foto: Bård Gundersen/peergynt.no

Rapporten blir omtalt separat i en annen sak.

Forskerne Iveta Malasevska og Birgitta Ericsson fra Østlandsforskning skal også presentere status for kulturnæringenes økonomiske geografi gjennom foredraget med tittelen Skjer det noe uttafor Oslo?

Programmet oppdateres fortløpende.

Les mer årets Fabrikkenseminar og meld deg på her