Opp mot markeringen av 190 års jubileet for Henrik Ibsens fødsel i Skien i 1828, lyser Skien kommune og Telemark fylkeskommune ut 250 000 kroner til de som kan komme opp med ideer om utvikling av nye Ibsen-produkter.

Næringspotensial

Derfor inviterer kommunen og fylket nå profesjonelle aktører innenfor kultursektoren, mediesektoren, samt arkitektur, design, dataspill og reklame til å være med å utvikle slike produkter. I følge utlysningsteksten er "hensikten med tilskuddet er å utvikle produkter som har en klar forbindelse til Ibsens liv, verk eller resepsjonshistorie og som kan profilere Telemark og Skien som Henrik Ibsens hjemsted. Produktene kan være materielle produkter eller opplevelsesprodukter. Produktet skal ha et næringspotensial. Tilskuddet skal brukes til produktutvikling. Ansvaret for videre produksjon og drift skal ligge hos produkteierne. Det er ønskelig med felles lansering av produkter, konsepter eller prototyper i mars 2018". 

- Dette er pilotprogram som foreløpig er for ett år, men vi håper den vil bli utvidet til tre etter hvert sier ibsenformidler og koordinator i Skien kommune, Anette Storli Andersen, som avla doktorgraden på avhandlingen Deus ex machina? Henrik Ibsen og teatret i norsk offentlighet 1780-1864 i 2010 ved Universitetet i Oslo.

Venstøp
Ibsenmuseet på Venstøp like utenfor Skien, var Ibsens barndomshjem. Det er nå en del av Telemark museum. Foto: Telemark Museum.

Samarbeidspartnere i prosjektet er matfestivalen Mersmak i Skien, som arrangeres hvert år den siste helgen i august, Teater Ibsen og Telemark Museum, som har ansvaret for Henrik Ibsens barndomshjem på gården Venstøp like utenfor Skien, hvor Ibsen bodde fra han var sju til 15 år. Telemark Museum er et konsolidert museum som drifter og forvalter sju museer, hvor Ibsens barndomshjem er selve rosinen i museumspølsa. De andre museene er blant annet Porselensmuseet (I nedlagte Porsgrunn Porselensfabrikk) og Theodor Kittelsens barndomshjem.

"Hos os sætter man monumenter over de døde"

Som en av verdens fremste dramatikere, og den nest mest oppførte etter Shakespeare, utgjør Ibsen ved siden av Munch, Hamsun og Grieg Norges fire internasjonale kulturikoner, med et globalt merkevarenavn. Ifølge repertoardatabasen på ibsen.nb.no har Peer Gynt per mars 2014 vært satt opp i 144 land i nærmere 10.000 ulike oppføringer og er til sammen oversatt til 60 språk. Hvor mange forestillinger det har vært til sammen er ikke kjent. Etter Peer Gynt er det Hedda Gabler og Et Dukkehjem som er mest oppført.

Globale, kulturelle merkevarer til tross; inntektene ut over eventuelle billettinntekter på stedet (museet) og produkter tilknyttet opphavsmannen, er sannsynligvis svært variable, særlig etter at foreldelsesfristen for opphavsretten på 70 år etter opphavsmannens død har inntruffet på tre av dem. Av de fire er det bare Hamsun som fortsatt kaster av seg frem til fristen løper ut i 2022. Ibsen løp ut i 1976, Grieg i 1977 og Munch i 2014.

Ibsen
Fra Ibsens leilighet i Arbinsgate i Oslo, som nå er museum i regi av Norsk Folkemuseum. Her planlegges nå en liten scene til oppføring av hans skuespill. Foto: Ibsenmuseet. 

Hvor mye disse fire har generert av inntekter på relaterte produkter er det ingen som vet, men det er neppe tvil om at det er Munch-museet som har utviklet flest produkter. Omfanget til de andre er relativt beskjedent, hvor hovedtyngden har vært på utgivelser av det kunstneriske uttrykket, altså litteraturen, musikken og gjengivelser av maleriene til Munch. Salg av postkort har alltid vært en viktig inntektskilde for alle store kunstmuseer, enten det gjelder Picasso eller Munch.

Å skape mer kommersielle inntekter på det kulturelle produktet/formidleren er helt i tråd med hvordan dagens blå-blå regjering tenker omkring inntekter for norske kunstnere og institusjoner som er basert på en kjent kunstners produksjon, som Grieg og Ibsen. Når de i forslag til neste års statsbudsjett bevilger 8. millioner til en egen scene i Ibsen-museet i Oslo, som drives av Folkemuseet, er det åpenbart at statsråden ønsker seg mer levende formidling når hovedtyngden av turistene er der, det vil si i sommerhalvåret i månedene juni, juli og august. Teatrene i Oslo har forestillingsstengt i nærmere to måneder fra midten av juni til midten/slutten av august.   

Hvem eier Ibsen?

I dag er det tre byer i Norge som har "aktivt" eierskap til Ibsen; Skien (fødested og delvis oppvekst, her ligger barndomshjemmet på Venstøp), oppvekst og ungdomstid i Grimstad (som også har et museum) og voksenliv og alderdom i Oslo (hvor leiligheten nå er Ibsen-museum). Nationaltheatret har også status som Norges "fremste" teater for oppføring av Ibsen.

- Jeg opplever ikke at det er noen kamp om Ibsen, men at Ibsen er et så omfattende tema at det bare er bra at det formidles på ulike steder og i ulike perspektiver. Ønsket er å utvikle attraktive produkter som kan profilere Telemark og Skien som Henrik Ibsens hjemsted. Skien er det stedet hvor han blei født og vokste opp, men det er ikke noe forsøk på å profilere Skien på bekostning av de andre stedene, sier hun.

Ibsen
Teater Ibsen i Skien, etablert som Telemark Teater i 1975 I 1991 ble navnet endret til Teater Ibsen. Fram mot slutten av 2010 var ærverdige Festiviteten i Skien fast spillested. Behovet for et mer funksjonelt teater gjorde flyttingen til nye lokaler til en realitet i begynnelsen av 2011. Teateret holder nå midlertidig til i Unions gamle industrilokaler på Klosterøya i Skien.

I Skien kommunes plan for Ibsen står det at de i jubileumsåret 2020 ønsker å sluttføre hovedprosjekt for Nasjonalt Ibsen besøkssenter og nytt bibliotek. I planen heter det også at de skal utarbeide strategi for å løfte formidlingen av Ibsen til nasjonalt og internasjonalt nivå, hvor (målet) er at Skien skal etablere sin posisjon som Ibsenbyen, nasjonalt og internasjonalt.

- Vi savner noe mer fokus på Ibsen i den store sammenheng, hvor man legger vekt på en populærvitenskapelig formidling. Den akademiske Ibsen-forskningen og alle bøkene som har kommet om ham er vel og bra, men det er begrenset hvor langt ut det når. Poenget er ikke å underbygge Ibsens storhet som person, men å synliggjøre hvor komplekst det globale temaet Henrik Ibsen er. Vi mener det vil være interessant for publikum å kunne få innsikt i flere perspektiver når det gjelder Ibsen. Det er ikke vi som stiller spørsmålene, de er allerede stilt. Vi ønsker å formidle disse perspektivene på en konkret og sansbar måte. Det er interessant å formidle hvordan Ibsen er brukt i ulike politiske sammenhenger. Det er hele poenget mitt: det er ikke Ibsen i seg selv, men resepsjonen, bruken av Ibsen som gjør at han har vært og er aktuell i ulike politiske sammenhenger, sier Anette Storli Andersen i Skien kommune.

Formidlingssenteret blir en del av det nye biblioteket som de planlegge nå. Skien kommune har i mange år hatt et opplegg mot barn og unge. I det nye huset vil de blant annet legge vekt på formidling gjennom kunstnerisk nytolkning av Ibsen. Nasjonalt Ibsen besøkssenter skal åpnes i 2020, mens planleggingen av jubileet i 2028 starter i 2024.