Med 33 grader i skyggen var Kunnskapsverket ved crowdfundingforsker Anders Rykkja representert på konferansen hvor det EU-finansierte pilotprosjektet Crowdfunding4culture ble presentert. Her er Anders' sin rapport fra EU-hovedstaden.

75.000 prosjekter

Konferansen hadde fått tittelen More than funding, Mer enn finansiering, og var overtegnet. Som den engelske tittelen antyder, var arrangementet tenkt som en møteplass for å diskutere crowdfunding som finansieringskilde for kreativ og kulturell næring. I salen var organisasjoner, virksomheter, crowdfundingplattformer, forskere, entreprenører, investorer, virkemiddelapparat og politikere fra ulike EU-land representert.

konfersane
Fra debatten. 

I åpningstalen trakk EU-kommissær for utdanning, kultur, ungdom og idrett, Tibor Navracsics, frem  at crowdfunding i et paneuropeisk perspektiv er i ferd med å etablere seg som en viktig finansieringskilde, som bidrar til høy interesse vekst og innovasjon i EU. Han sa at han og hans departement har arbeidet intenst med å forstå sektoren og ikke minst de særegenheter og strukturelle utfordringer mange små mikroforetak står overfor, ikke minst i forhold til digitalisering og tilgang til finansiering. Det siste er særlig aktuelt, ettersom mange medlemstater de senere årene har kuttet kraftig i overføringene til kunst- og kultursektoren. Crowdfunding ser han derfor som et nytt og innovativt, finansielt instrument.

Anedsr
Anders Rykkja. 

Det er nytt og kult - men fungerer det?

Hensikten med pilotprosjektet Crowdfunding4culture har vært å besvare det store spørsmålet:  hvordan fungerer crowdfunding for kultur? At det fungerer viser empirien – de siste tre årene har 75 000 prosjekter og foretak forsøkt å finansiere virksomhet og prosjekter, noe som har resultert i nær 247 millioner Euro i finansiering fra investorer, organisasjoner, offentlige myndigheter og privatpersoner til nær 75 000 prosjekt. I hans perspektiv betyr dette at:

1. Crowdfunding har en katalyserende effekt

2. Bidrar til publikumsinvestering

3. Utvikler nye ferdigheter blant profesjonelle kunstnere og entreprenører innen sektoren, som arbeid knyttet til finansiering, salg og markedsføring.

4. Fremhever betydningen «markedssignaler» - som at crowdfunding bidrar til at det skapes nye partnerskap og finansieringsmekanismer, som eksempelvis matchfunding, gjennom at offentlige myndigheter forplikter seg til å matche innsamlede beløp via crowdfunding gjennom egne tilskuddsordninger og virkemidler. Eller, informasjon om markeds- og salgspotensial for verk, forestillinger, produkter og tjenester.

På konferansen var det meningen at det skulle fremlegges en rapport, gjennomført av konsulentfirmaet IDEA Consult, Ecorys og European Crowdfunding Network, men denne ble dessverre ikke klar i tide. I stedet fikk alle delegatene et sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Noen av hovedfunnene er:

  • Siden 2013 har prosjekteiere innen EU (organisasjoner, enkeltindivider og oppstratsbedrifter) gjennomført 75 000 kampanjer på ulike plattformer 
  • Over halvparten av kampanjene har utgangspunkt i audiovisuell sektor eller musikk (52 %)
  • Omtrent halvparten av dem var suksessfulle, hvilket vil si at prosjektet klarte å reise finansiering tilsvarende eller over definert kampanjens minimumsbeløp
  • Det ble samlet inn eller investert tilsvarende 247 millioner Euro
  • To tredjedeler av alle kampanjer, og godt over halvparten (61 %) av transaksjonsvolum i perioden oktober 2013 – oktober 2016 har opphav i to stater: Storbritannia (hhv. 36 % av antall kampanjer og 38 % av transaksjonsvolum) og Frankrike (tilsvarende 30 % og 23 %)
  • Mens lånebasert crowdfunding er den mest populære finansieringsmodell på overordnet nivå og på tvers av alle industrielle sektorer, er det reward (belønningsbasert) crowdfunding som er den mest populære form blant aktører innen den kulturelle og kreative subsektor. Nær 90 % av alle kampanjer benyttet denne form
  • Gjennomsnittlig beløp finansiert per kampanje for belønningsbasert crowdfunding er relativt lav – for 2016 mellom 4 – 6 000 Euro. Tilsvarende tall for lånebasert er 45 373 Euro og for egenkapitalfinansiering 170 692 Euro
  • Det er 260 aktive plattformer i Europa, mens 47 % av kampanjene benyttet amerikanske plattformer, i hovedsak Kickstarter, dernest Indiegogo. Unntaket er Frankrike, som gjennom lov har tvunget ut utenlandske plattformer, ved å kreve at eksempelvis Kickstarter må etablere egen virksomhet i landet.

En dobling

Over tidsperioden statistikken dekker har gjennomsnittlig beløp per investor, kjøper eller giver doblet seg (fra 45 til 90 Euro). Likevel, det må tas forbehold om at doblingen skyldes at lån- og egenkapitalcrowdfunding trekker opp snitt, fordi investorer eller långivere bidrar med betydelig høyere beløp per kampanje enn kjøpere av produkter og tjenester, som er de privatpersoner som bidrar med finansiering i belønningsbaserte kampanjer. Dessuten, 247 millioner Euro er en relativt lav andel av de 5,5 milliarder Euro crowdfunding har generert som alternativ finansieringskilde innen EU totalt innenfor samme tidsperiode. Per dags dato fordelt per år utgjør crowdfunding så vidt over hva Kreativt Europas underprogram for kultur deler ut totalt i årlige tilskudd (61 versus 64 millioner Euro). Dette kommer i tillegg til svært ulik utvikling og bruk av crowdfunding i de ulike medlemsstater. Crowdfunding som finansieringskilde for kulturell og kreativ næring er fortsatt i en tidligfase.

Delegatene ble under registrering spurt om de tror Crowdfunding for kultur har en effekt – og, hvis ja hvilken? Analysen av svarene peker på forsiktig optimisme, og at effekt kan bidra til økt kreativitet, innovasjon, deltagelse og muligheter. Data og funn fra kartleggingen peker på at over 40 % av prosjekteierne opplever at de enten når ut til et større publikum, utvikler nye ferdigheter eller opplever større engasjement rundt produkter, tjenester eller prosjekt som forsøkes finansiert.

"Det appellerer til smarte forbrukere med særinteresser på tvers av sosiale lag og skiller"

Dig
Fra et utgravingsprosjekt. 

DigVentures, en sosial virksomhet som utvikler og gjennomfører samarbeidsbaserte og brukerstyrte arkeologiske prosjekter og opplevelser, ble presentert som et eget case. Daglig leder Lisa Westcott Wilkins, med bakgrunn som prosjektleder for evaluering av London OL, har ved hjelp av crowdfunding reist 225 000 pund over fem år til ni av DigVentures utgravingsprosjekter. «Målrettede markedsføringskampanjer mot et segmentert publikum fungerer ikke for oss, vårt fokus er historiefortelling. Crowdfunding er et verktøy for å formidle og skape interesse for arkeologi blant nye mennesker og miljøer. Vi ønsker å nå de som ikke kjenner til, støtter eller interagerer med oss fra før. Flere av kampanjene våre gir bidragsytere muligheten til å delta på utgravninger. Dette gir utrolige resultater, også sosialt og på tvers av klasser, som når jeg med egne øyne så en bestemor, en rørlegger fra Manchester og finansdirektøren for Unilevers britiske avdeling krøke seg sammen i en grop for å i felleskap delta i utgravingsarbeid. Dette er et eksempel på at crowdfunding appellerer til smarte forbrukere med særinteresser fra ulike sosiale lag eller sosiale investorer, som ikke er opptatt av rask fortjeneste».

Offentlig matching

Et annet eksempel kommer fra Gipuzkoa, en av tre provinser i det autonome, spanske Baskerland. Stabssjef for kultur og turisme, Mikel Diez Sarasola, fortalte om hvordan regionale myndigheter har arbeidet med crowdfunding. Sarasola og hans team valgte ut 20 kunst- og kulturprosjekter som ble forsøkt finansiert gjennom crowdfunding på den spanske plattformen Goteo. Dette sa kulturetaten seg villig til å matche med en Euro for en Euro, med et øvre tak på 70 000 Euro. Per dags dato har de betalt ut 66 572 Euro.

Denne modellen er et interessant eksempel på hvordan offentlige myndigheter kan gå inn i og bruke crowdfunding, samtidig som den reiser noen åpenbare problemstillinger knyttet til saksbehandling og kvalitetsutøvelse, gjennom at privatpersoner får overført deler av myndighet til å utøve den funksjon eller rolle som fagpersoner, både i forvalting og i ulike utvalg, historisk har hatt, ikke minst innen norsk kulturforvaltning.

Et annet eksempel på offentlige institusjoners bruk av crowdfunding var den nederlandske kampanjen A ballett with a crowd, som bidro med 34 000 Euro i finansiering til landets nasjonale opera og ballett for en ny produksjon og forestilling produsert av nasjonalballettens ungdomskompani. «For nasjonalballetten er ikke den største verdien utelukkende det økonomiske bidrag. For oss som institusjon generer crowdfunding vel så mye verdi som markedsførings- og kommunikasjonsverktøy mot eksisterende og nye publikumsgrupper. Crowdfunding skaper nærere forhold i relasjonstrekanten institusjon – kunstner – publikum», sa Ide Mens, Innsamlings og relasjonsansvarlig ved Den nederlandske opera og ballett.

Nye veier, nye mål

Men hva er så den viktigste årsaken til at crowdfunding likevel foreløpig ikke har tatt av i Europa? Christoph Nagel, internasjonal manager for Kickstarter i Europa, peker på at i motsetning til i USA er det fortsatt en jobb å gjøre med å informere og utdanne entreprenører, kunstnere, myndigheter og innbyggere. Crowdfunding blir fortsatt oppfattet som å «tigge om penger», eller sett på som en siste utvei dersom annen tradisjonell prosjektfinansiering ikke faller på plass.

Det er her virkemiddelapparat og offentlige myndigheter kan bidra, ved å følge opp anbefalinger som å iverksette informasjonsarbeid for å legitimere crowdfunding som finansieringskilde for å skape tillit. Offentlig engasjement kan også være med på å utvikle kompetanse og ferdigheter de som promoterer prosjekter trenger for å lykkes med kampanjer (markedsføring og kommunikasjon). I tillegg kan offentlig matchingsordninger og aktivering av private investorer bidra til økt bruk.

Et spørsmål som stadig dukket opp var og er om crowdfunding vil erstatte tradisjonell finansiering av kunst- og kultur, som våre hjemlige prosjekt- og driftsbaserte tilskuddsordninger hos Kulturrådet?  Ikke i overskuelig fremtid, om svarene tolkes generelt på overordnet nivå. Det var heller ikke en situasjon mange av deltagerne på konferansen ønsket seg. Det de fleste ønsker seg er en annerkjennelse av crowdfunding for det finansieringsmekanismen er per 2017: En viktig alternativ finansieringskilde og markedsføringskanal for kulturell og kreativ næring. Eller som Westcott Wilkins spurte noe retorisk «Vi tenker vanligvis på fremvekst av prosesser og prosjekter som drevet fra topp til bunn eller fra bunn til topp. Crowdfunding er hverken eller – det er forskjell på åpen og lukket – vil du kommunisere aktivt med ditt publikum eller marked og la dem bidra med finansiering, medskaping, produktutvikling eller annen input, eller vil du jobbe i et lukket laboratorium før du lanserer, publiserer eller offentliggjør dine prosjekter, tjenester eller produkter»?