Garantifondet for kulturelle og kreative sektorer i Kreative Europe-programmet mottok nylig en tilleggsbevilgning på 60 millioner euro gjennom Det europeiske fondet for strategiske investeringer (EFSI). Det tilsvarer nærmere 600 millioner norske kroner. 

Nye næringer, gamle fordommer

Dermed øker størrelsen på garantifondet fra 121 millioner euro til 181 millioner euro. EU forventer at dette igjen vil generere mer enn 1 milliard euro i lån til tusenvis av kulturelle og kreative små og mellomstore bedrifter. Norge og Island er med gjennom EØS-avtalen.

Ordningen kom på plass i juli 2016, og er ment å skulle styrke låneadgangen til de kulturelle og kreative næringene i Europa. Garantifondet forvaltes av Det europeiske investeringsfondet (EIF) på vegne av EU-kommisjonen og skal yte lånebistand til små og mellomstore bedrifter i kulturelle og kreative næringer, som ofte har vanskeligheter med å få tilgang til lån. Formålet har vært å få investorer og banker ned fra gjelder slik at de kan se på disse næringene med nye øyne.  

EU har definert de kulturelle og kreative næringene til å omfatte blant annet arkitektur, arkiver, biblioteker og museer, kunstnerisk håndverk, audiovisuelle (inkludert film, TV, videospill og multimedia), materielle og immaterielle kulturarv, design, festivaler, musikk, litteratur, scenekunst, publisering, radio og visuell kunst.

medium
Kulturelle og kreative næringer hører for det meste hjemme i kategorien SME.  

Tidligere studier har vist at nærmere 476 000 SMB innenfor EU ikke har klart å få på plass tilfredsstillende finansiering på grunn av manglende sikkerhet. "Hull" i finansieringen har lenge vært et kritisk problem for disse næringene. Ordningen i EU fungerer slik at lånet er en sikkerhet vis a vis andre långivere, som vanlige banker og andre finansielle mellommenn, som ønsker å bistå disse næringene, men hvor kunnskapen er lav, med tilsvarende høy usikkerhet. Med utgangspunkt i denne nye garantiordningen til EU har det så blitt inngått låneavtaler til en verdi av 230 millioner euro.

Også i Norge

Å etablere låne- og lånegarantiordninger innrettet spesielt mot kulturelle og kreative næringer var da også ett av de første innspillene som Næringspolitisk råd, ledet av professor Anne Brit Gran ved BI Center for Creative Industries, leverte kultur og næringsministeren i 2016. I innspillet het det at «en norsk offentlig ordning for lån- og lånegarantier vil være et viktig virkemiddel for å styrke kulturell og kreativ næring nå. En forutsetning for å skape vekst og verdier i sektoren er økonomisk ryggrad til å kunne konkurrere med internasjonale selskaper om å beholde rettigheter på norske hender".

Som en konsekvens av dette fikk Innovasjon Norge i oppdrag å etablere et investorforum og lånetilbud for vekst-bedrifter. Samtidig ble Kreativt Norge sjøsatt av Kulturrådet i høst. Deres ordning skal gå til å styrke støtteapparatet rundt de skapende og utøvende kunstnerne.

De senere årene har crowdfunding vokst frem som et stadig mer relevant finansieringstilskudd for særlig kulturelle og kreative næringer. I forskingsprosjektet Crowdfunding av kulturprosjekter undersøker og kartlegger Kunnskapsverkets Anders Rykkja og professor Lluís Bonet omfanget til denne finansieringsformen i Norden med utgangspunkt i 1274 prosjekteiere som har brukt crowdfunding de fem siste årene fra 2012 til 2016.

Les mer om prosjektet og last ned første delrapport her.