10 år etter at Stavanger/Sandnes var Norges siste bidrag som Europeisk kulturhovedstad i 2008, åpner EU igjen for at byer i EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein skal kunne konkurrere om denne tittelen. Før det var Bergen Norges første kulturhovedstad i 2000.

Alle skal med - etterhvert

Det skriver EUs ambassadør til Norge, Helen Campell, i en kronikk i nettavisen High North News, en fri og uavhengig avis som utgis av High North Center tilknyttet Universitet i Nord i Bodø. Kronikken ble publisert i forbindelse med Arctic Arts Summit, som ble arrangert under Festspillene i Harstad i slutten av juni. Under dette første arktiske kulturtoppmøtet deltok arktiske ministre, ledere og aktører på kulturfeltet, deriblant ambassadør Campell.

I kronikken skriver hun blant annet at "kultur skaper ikke bare tilhørighet og samhold, men kan også være en viktig faktor for bærekraftig økonomisk utvikling i Arktis. EU samarbeider derfor tett med Norge og de andre arktiske landene, og støtter utviklingen av kreative næringer i regionen gjennom programmet Kreativt Europa og andre EU-initiativer".

Camepll
EU-ambassadør Helen Campell. 

Les hele kronikken til EU-ambassadør Campell her:   

Stor prestisje, varierende resultater

Startet i 1985 på initiativ fra den daværende greske kulturministeren og sangeren Melina Mercouri har kåringen til å bli årets europeiske kulturhovedstad utviklet seg til å bli ett av Europas mest ambisiøse kulturprosjekter. EU mener også at det er ett av de mest kjente - og verdsatte – fysiske manifestasjonene av Den europeiske union og selve unionens ide.

Inneværende år er det Århus i Danmark som har fått oppdraget sammen med Pafos på Kypros. I fjor var det Wrocław (Polen) og Donostia-San Sebastián (Spania). I 2018 er det Leeuwarden (Nederland) og Valletta (Malta), mens det i 2019 er Matera (Italia) og Plovdiv (Bulgaria) og Rijeka (Kroatia) og Galway (Irland) i 2020. Den serbiske byen Novi Sad, som ligger helt nord i Serbia, er klar til å bli en av tre kultur-hovedsteder i 2021. Utover dette skal det velges en by fra Hellas.

EU har nå åpnet opp for at byer i kandidatlandene eller potensielle kandidater kan søke om å bli kulturhovedstad hvert tredje år fra og med 2021. Per dato har Tyrkia, Makedonia, Albania, Serbia og Montenegro status som kandidatland til EU.

I kravene fra EU heter det blant annet at kandidatene må utarbeide et kulturelt program med en sterk europeisk dimensjon, som fremmer deltakelse av byens interessenter samt dens forskjellige nabolag og tiltrekker seg besøkende fra hele landet og Europa. Programmet må ha en varig effekt og bidra til langsiktig utvikling av byen. Byene må også vise at de har støtte fra relevante offentlige lokale myndigheter og kapasitet til å levere prosjektet.

I følge EUs egne tall har de europeiske kulturbyene i snitt opplevd 12 % turistøkning. Høyest har Liverpool (2008) og Sibiu (Romania, 2007) vært med 25 %, men hva det fører til på sikt er fortsatt usikkert, med andre ord om det blir en varig turistvekst og slik økte inntekter.

Latinsk by-frelse

En evalueringsrapport etter kulturbyåret i Bergen i år 2000, viste at 48 % av Norges befolkning oppfattet Bergen som en kulturby, mens 63 % mente at kulturbyåret hadde markert Bergen på en positiv måte. I følge rapporten fikk kultur som næring et stort løft. 

I forbindelse med forberedelsene i Århus, som er Danmarks nest største by med rundt 250.000 innbyggere, har konsulentselskapet COWI beregnet at det vil skape 2.200 nye jobber privat sektor i oppkjøringen til og i løpet av 2017.

århus
Fra åpningen i Århus.  

Samtidig varierer det veldig mye hvor mye vertskapsbyene bruker på å ruste opp sin kulturelle infrastruktur, slik Århus nå har gjort. De virkelig omfattende utbyggingene og endringene har foregått i Europas latinske kontinent; den franske havnebyen Marseille, som var vertsby i 2013, bukte nærmere 5. milliarder norske kroner. Barcelona gjennomgikk en lignende gigantisk transformasjon i forbindelse med Sommer-OL i 1992, noe som resulterte i ett av historiens største byløft som har gitt et varig økonomisk oppsving for byen - på godt og vondt. De siste årene har byens egen befolkning begynt å få nok av turister og utbredelsen av og veksten i utleietjenesten Airbnb har ytterligere skjerpet kravet om at nok er nok.   

Mer enn 40 europeiske byer har så langt hatt tittelen Europeisk kulturbyår. Da fyrverkeriet la seg i 2008, kunne Stavanger-regionen se tilbake på mer enn 1100 kulturarrangementer. Til denne festen bidro Staten med 100 millioner kroner, hvor like mye ble hentet frem lokalt og regionalt. Men både Bergen og Stavanger ble støttet av store private sponsorer. En rapport fra forskningsinstituttet IRIS i 2009 viste at Stavanger 2008 hadde styrket de store kulturaktørene, mens utmattelse og tap preget mange av små. 

I kronikken skriver ambassadør Campell videre at "kultur har fått en stadig viktigere rolle i EU de senere årene". Helst sentralt i EUs satsing på kulturelle og kreative næringer står derfor Kreativt Europa med et budsjett på 1,46 milliarder euro i perioden 2014-2020. Norge er en aktiv deltaker i programmet, som gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheten til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum.

Nylig ble Norge tildelt de første EU-millionene da seks norske aktører til sammen har fått i overkant av ni millioner fra Kreativt Europa til internasjonale samarbeidsprosjekter. Blant dem var Haugaland videregående skole i Haugesund og SILK – Skudesneshavn internasjonale litteratur- og kulturfestival.