En stor konferanse om innovasjon og kulturarv i Brüssel i mars i forbindelse med Det europeiske kulturarvåret samlet en rekke forskere fra teknologi, arkeologi, samfunnsvitenskap og humaniora for å diskutere hvilken rolle digitalisering kan spille i bevaring og formidling av Europas rike kulturarv. En samlet konferanse konkluderte med at digitalisering aldri kan erstatte den virkelige opplevelsen, men heller utvide den.

Sterkere europeisk identitet

-Du kan ikke digitalisere opplevelser. Du kan digitalisere gjenstander, maleriene, men du kan ikke digitalisere menneskeheten, uttalte Carlos Moedas, EUs kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon til Horizon 2020, da han snakket om betydningen av kulturarv for byfornyelse og behovet for å innovere for fremtiden ved å lære fra fortiden.

EUs kulturarvsektor sysselsetter direkte rundt 300 000 mennesker mens hele 7,8 millioner er indirekte tilknyttet blant annet gjennom turisme, tolkning og sikkerhet. Europa har nærmere halvparten av UNESCOS i overkant av 1000 verdensarvsteder. Det europeiske kulturarvåret ble vedtatt i 2017 på bakgrunn av at kulturarven en rekke steder som i Syria er alvorlig truet og enkelte ganger blir bevisst ødelagt. EU mener at et sterkere fokus på Europas kulturhistorie kan føre til en sterkere europeisk identitet. EU-kommissær for digital økonomi og samfunn, Mariya Gabriel, sa at «Europa er velsignet med en enorm kulturarv som kan gi oss en følelse av en felles identitet og inspirere oss. Digital transformasjon kan spille en viktig rolle i å beskytte denne arven».

Mariel
Mariya Gabriel, EU-kommissær for digital økonomi og samfunn. Foto: EU

Samtidig inngår dette i EUs satsing på kulturelle og kreative næringer, Creative Europe, som ble  lansert i 2014, og skal bruke nærmere 10 milliarder kroner på kulturelle og kreative næringer frem til 2020. Målet er å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom de kreative sektorene både innenfor og utenfor EU. Per dato representerer ansatte i disse næringene mer enn 7 millioner arbeidsplasser og en sysselsettingsgrad på 4,2% av EUs BNP. En stor undersøkelse gjennomfør at revisjons og konsulentselskapet EY (tidl. Ernst & Young) i 2014 viste at kultur og kreative næringer nå er Europas tredje største sektor, som har skapt vekst i et kriserammet kontinent. Totalt omsatte de 11 sektorene for 535.9 milliarder Euro, ca 4800 milliarder kroner i 2014.

Mye næring på gjengrodde stier

I forbindelse med den norske markeringen av Det europeiske kulturarvåret i på begynnelsen av året skrev Inga Bolstad (riksarkivar) Jørn Holme (riksantikvar), Aslak Sira Myhre (direktør Nasjonalbiblioteket), Kristin Danielsen (direktør Kulturrådet) og Toril Skjetne (generalsekretær Kulturvernforbundet) i en kronikk i Dagbladet at «I hele Europa, inkludert Norge, utgjør kulturarven et viktig økonomisk bidrag til samfunnet...kulturarven er en viktig økonomisk motor i hele Europa».

vmork
Vemork på Rjukan er selve juvelen i verdensarvpølsa som utgjør verdensarvstedet Rjukan/Notodden. Foto: Wikipedia. 

Norge har per dato åtte steder på UNESCOS verdensarvliste, hvor det siste stedet, Rjukan/Notodden, kom i 2015. Rjukan/Notodden er klassifisert som et industrielt kulturminne, hvor arven etter Norsk Hydros kunstgjødselproduksjon finnes i en rekke bygninger, som industribygningene på Vemork på Rjukan. Riksantikvaren har også bevilget støtte til restaurering av de to fergene som gikk i rute med jernbanevogner mellom Tinnoset og Mæl, en strekning på 30 km, pluss en rekke bygninger. På trappene nå er restaurering av togbanen fra Vemork til Mæl ved utløpet av Tinnsjøen. Industriproduksjonen i begge disse byene varte helt opp til vår tid.

Hydros industrireising i disse to Telemarkbyene var helt avgjørende for og starten på utviklingen av den norske velferdsstaten, 70 år før vi skulle finne oljen. Norske myndigheter har gjennom Riksantikvaren de senere årene særlig vektlagt verdiskapingspotensialet som ligger i eldre kulturminner. Konkret innebærer det å utvikle og drifte kulturminnene på en slik måte at de også skaper arbeidsplasser og nye inntekter. På Rjukan/Notodden kan riktig prosjektering ifølge en rapport fra Telemarkforsking gi 265 arbeidsplasser og en økt verdiskaping på 120 millioner i direkte og indirekte effekt årlig, dersom reiselivet i Tinn klarer å doble antall tilreisende i løpet av de kommende 10 årene.

Digitale kuratorer

Professor Sofia Pescarin, forsker ved det italienske nasjonale forskningsrådet (CNR) ved Institutt for anvendt teknologi til bevaring av kulturarv, sa at museer må tiltrekke seg flere besøkende uten å miste troverdighet. Hun påpekte at for mye fokus på digitalisering kan føre til overdreven individualisering. For professor Pescarin er det å oppleve en kulturarv eller en gjenstand også i alle høyeste grad en fysisk, og kollektiv, opplevelse. Hun trakk frem det EU-finansierte prosjektet GIFT, som har utviklet digitale opplevelser hvor folk engasjerer seg fysisk med hverandre ved å dele lister over deres favorittutstillinger. Prosjektet gjør det også mulig for besøkende å måle følelsesmessige reaksjoner på et kunstverk, og selvsagt dele sine erfaringer med andre brukere. For henne blir derfor VR et verktøy som bidrar til å forbedre selve utstillingene og legge til et mer interaktivt grep. Derfor mener hun det nå er behov for det hun kaller for «digitale kuratorer».   

vr
VR-teknologien er for alvor på vei inn i museenes og kunstens verden. Foto: Flickr

Prof. Gábor Sonkoly ved Eötvös Loránd Universitet i Budapest oppfordret deltakerne til å "engasjere seg i en fysisk sammenheng med vår kulturarv." Han sa samtidig at vi må bruke digital teknologi kritisk, da han mener den kan føre til ekstrem individualisering, som for ham er det motsatte av en kollektiv samfunnsbygging.

Digital bevaring

Samtidig er det helt åpenbart at dagens digitale teknologi nå er kommet så langt at den er blitt et uvurderlig verktøy for det arkeologiske bevaringsarbeidet. Professor Antonia Moropoulou fra Den tekniske høyskolen i Athen, viste i sitt innlegg til hvordan de har restaurert Den hellige aedicule i Den hellige gravs kirke i Jerusalem, som ble åpnet igjen i 2017 etter flere års omfattende restaurering. Kapellet står over det som trolig er Jesu grav.  

Her arbeidet hun med å utvikle en høyoppløselig 3D-modell av kapellet, som gjorde restaureringsteamet i stand til å utvikle en optimal restaurering. De identifiserte blant annet alle skader gjort under tidligere bevaringsarbeider, og la inne sensorer som kan måle hvordan kapellet reagerer på seismisk aktivitet i området.