Høy studenttetthet, et mangfoldig kulturliv og innovative teknologiske fagmiljøer har skapt et godt klima for utviklingen av kulturelle næringer i Trondheim. Og nå er spillmiljøet samlet i Work-Work i Munkegata.
Fakta
Norge ikke på spillradaren
  • Norge er ikke på kartet i forhold til spill, og miniputt i forhold til våre naboer Sverige og Finland
  • Sverige og Finland har vært hjemland for de internasjonale spillsuksessene Minecraft og Angry Birds
  • Med antatt 100 millioner daglige brukere, er Minecraft ett av verdens mest populære dataspill i alle årsklasser.
  • I fjor sommer ble selskapet solgt for nærmere 20 milliarder norske kroner.
  • Clash of Clans omsatte for over 1,8 milliarder dollar i 2014.
  • Til sammenligning omsatte norske spill for 330 millioner i 2014. Totalt omsatte spillbransjen i Norge for 1,9 milliarder kroner. Den norske andelen er altså bare en liten del av dette. 
  • Spill er nå et satsingsområde for Regjeringen.   

Trondheimhipstere drivere for nyskaping

Da Kunnskapsverket beøkte Trondheim i oktober ifjor som en del av dialogturneen Norge rundt, var lokalene i Munkegata midt i byen fortsatt ikke ferdige, men nå er Work-Work i ferd med et det regionale fyrtårnet og felles møtepunkt for alle spillutviklere i regionen. Derfor ble møtet holdt i Sosiologisk Poliklinikk, etablert av sosiologiprofessor og festivalforsker ved NTNU, Aksel Tjora. 

Sosiologisk Poliklinikk midt i Trondheim.

Trondheim kommune, som var vert for sammenkomsten sammen med Kunnskapsverket, mener at samarbeid er nøkkel til vekst. At stadig flere nyutdannede velger å bosetter seg i regionen tolker kommunen som et godt tegn.

For i Trondheim, som huser nærmere 25.000 studenter med NTNU som selve navet, pågår det nå en aldri så liten kulturrevolusjon, hvor kulturell nyskaping, i par med teknologisk innovasjon og digitalisering, for alvor begynner å sette sitt preg på byen. "I førersetet er unge mennesker som realiserer sine egne ideer og gjør Trondheim til en dynamisk og levende by ", skriver daglig leder Gøril Forbord i Technoport i en kronikk i Adresseavisen. Videre heveder hun det har blitt lønnsomt å være nerd, kult å bygge og dagligdags å ta risikoDette mener hun er det nye Trondheim. "Et Trondheim hvor kultur og kompetanse smelter sammen til en herlig smørje av uttrykk, aktiviteter og nye produkter. Patriotene kjøper ikke lenger pils fra Dahls, men øl fra Austmann. Som også smaker uendelig mye bedre. De går i bukser fra Livid Jeans, jakker fra Johnny Love, drikker kaffe fra Jacobsen & Svart og har Pstereobåndet rundt håndleddet. De er gjerne høyt utdannede og snakker alle slags dialekter og språk", skriver hun.

Festivaler, spill og teknologi

Ett av flere eksempler på den kulturelle innovasjonen de senere årene er musikk-onferansen Trondheim Calling, som i februar i ble arrangert for sjette året på rad. Den er både en musikkfestival og musikkonferanse for bransjefolk og fra å være et regionalt samlingspunkt er den nå en nasjonal arena for musikkbransjen. Festivalen har vært utsolgt fem år på rad og trakk i fjor over 5000 publikummere i tillegg til 700 konferansedeltagere.

Kommunen mener de nå har et fantastisk musikkmiljø, men også lovende satsinger innenfor design, med fremveksten av merker som Livid Jeans og Jonny Love. 

Det er et inntrykk som også stemmer med den forskningen som Kunnskapsverket har vært med å drive frem. Etter Oslo er Trondheim den norske byen med flest festivaler, men hele Trøndelag er godt representert som festivalarrangør. Rock/pop festivalene står i en særklasse som næringsaktører, for bare 9 % av deres inntekts- og finansieringsgrunnlag er offentlige tilskudd. Dette er noen av tallene som fremkommer i Nasjonal Festivalstatistikk, som ble presentert for første gang høsten 2015. Bak undersøkelsen står tunge aktører som FolkOrg, Norsk jazzforum, Norske Konsertarrangører og Norske Festivaler og med Kunnskapsverket – nasjonalt kunnskapssenter for kulturelle næringer som partner.

Dette var noe Kunnskapsverkets leder Atle Hauge kom inn på i sitt innlegg. I rapporten "Easier Said Than Done – Kartlegging og evaluering av virkemidler for film- og musikknæringen i Trøndelag" (Østlandforskning 2014), er den trønderske musikk og filmbransjen kartlagt. Trøndelag har en levende kulturnæring, og det er relativt bred enighet om at dette er verdt å satse på. Sør-Trøndelag fylkeskommune har for eksempel som målsetningen flere sysselsatte i lønnsomme bedrifter innenfor kulturnæring i Trøndelag. I en kronikk i Adresseavisen tok Atle Hauge utgangspunkt i denne undersøkelsen. Les kronikken her.

Come together

Hacheim, Spillmakerlauget, Kodeklubben Trondheim, Bar, co –working, nanobryggeri og for ikke så lenge siden det Trondheimsbaserte Bertheussen IT, som er verdenskjent for utviklingen av spill som Wordfeud og Race Day. Alle disse og flere har nå fptt plass i Work-Work. Bertheussen IT har tidligere arbeidet under radaren, og bare vært et navn for innviede. Nå kommer de også opp i dagslyset for å bidra til utvikling av spillbransjen i regionen.

Work Work. Foto hentet fra Facebook.

-Vi skal ha et sterkt fokus på samarbeid mellom mennesker i ulike felt. Et støttende, samarbeidende og mangfoldig miljø er grunnleggende for å lykkes i utviklingen av framtidas digitale underholdnings-medier. Dette er en flott mulighet for erfarne utviklere å hjelpe og inspirere neste generasjon norske gamemakers, sier Marius Thorvaldsen, universitetslektor ved NTNU og driver av Work-Work. Han samarbeider med sivilingeniør Borgar Ljosland. -Spill som medie krever en helt unik tilnærming som vi ikke har klart å møte i Norge, sier Marius. Spillproduksjon er en lagsport som krever et mangfold av talenter, ofte med lang produksjonstid. Sånn mener han at Work-Work kan være en viktig stimulator for å samle miljøet. 

    Gøril Forbord mener at de kreftene som nå er i sving i Trondheim er enkle å forstå. De heier på utfordrerne, hvor det er byene med mest motkultur og de tøffeste utfordrerne som alltid vil tiltrekke seg kreativ og skapende ungdom. "Trondheim har i mange tiår vært gode på å forske, ikke så gode på å skape. Det har ikke stått på kompetansen, men på kulturen", skriver hun i kronikken. 

    Dette er med andre ord et ekko av hele hovedargumentet til Richard Florida og hans tese om Den kreative klassen, som han lanserte i boken ”The Rise of the Creative Class: And How Its Transforing Work, Leisure, Community and Everyday (2002). Sentralt i teorien, som etter hvert er blitt svært omstridt blant akademikere, er at jo høyere en by/region scorer på de såkalte tre T’er: Teknologi, Talent og Toleranse, desto større er sannsynlightene for at man tiltrekker seg kreative mennesker, og dermed innovasjon og utvikling. De byene og regionene som ønsker å ligge i tet her må derfor ha en godt utviklet teknologisk kompetanse, et høyt antall kunnskapsrike og ressurssterke mennesker samt toleranse og mangfold. I boken skirver han at ”at tilgang til talentfulle og kreative mennesker er for moderne forretningsvirksomhet hva tilgang til kull og jern engang var for stålindustrien”.

    Fra Trondheim Calling. Bilde er hentet Facebooksiden deres.
    Fakta
    Work Work skal:
    • Være et regional fyrtårn og felles møtepunkt
    • Skape fokus på næring
    • Være med å bygge en bærekraftig bransje, utvikle kompetanse i skjæringspunktet mellom kunst og teknologi
    • Utvikle bransjen fra hobby via amatør til profesjonell
    • Være med å utvikle spillbegrepet (stortelling, serious gaming, industrial gaming, ed-tech) slik at det blir relevant for flere brukere

    Best på egenhånd

    Da Bård Flikke, styreleder i T-KN, Trondheim kultur og næring, Byscenen og festivalsjef i musikkfestivalen Pstereo, arrangerte sin første festival gikk det skikkelig dårlig økonomisk. Men i stedet for å legge seg ned å klage og rope på staten, bestemte han seg for å avbetale gjelden selv. Det var da han startet selskapet Trondheim kultur og næring.

    -Vi valgte et navn som høres veldig kjedelig ut, litt kommunalt, sier Bård.

    Ut av Trondheim kultur og næring har det nå vokst en rekke selskaper:

    • Pstereo Musikkfestival
    • Byscenen drift
    • Byscenen servering
    • Juba Juba barnefestival

    - Vi har nå ca. 10 fast ansatte. Alle har sin spisskompetanse, og først nå har vi kunnet ansette en tekniker på heltid som arbeider i alle selskapene, sier han.

    Ved siden av å innpå 800 frivillige i Pstereo, har det nå totalt sett blir det en ganske omfattende økonomi, ikke minst i forhold til ringvirkningene.

    - I år hadde festivalen en total verdiskapning på 25 millioner kroner, hvor forbruket utenfor festivalområdet var ca. 10 millioner, sier han.