Da DnB for få år siden tok en strategisk beslutning om å posisjonere seg inn mot gründere og oppstartbedrifter, ante de ikke hvor relevant crowdfunding skulle bli. Derfor var meldingen fra Karen Elisabeth Ohm Heskja i DNB klar. – Ikke undervurder crowdfunding som alternativ finansiering.
Fakta
Kulturelle næringer i Stavanger
  • Høy aktivitet i alle sektorer i frem til nå, har gitt en betydelig økning i antall nyetableringer innenfor kulturelle næringer.
  • I 2010/2011 utgjorde kulturnæringsforetak 12 prosent av alle foretak i Stavanger, mens andelen i Stavanger Øst, hvor Erfjorgt. ligger, var på hele 21 prosent.
  • Fra 2006 til 2012 var det i denne bydelen en netto økning på 95 prosent i antall kulturnæringsforetak i fra 108 til 211.
  • Antall sysselsatte innenfor kulturnæringene i Rogaland har de senere årene ligget like under 5000.

-Dette vokser ekstremt fort, noe vi som bank opplever som veldig positivt, da vi sjelden kan gå inn og fullfinansiere gründerprosjekter i en oppstartfase. Vi må balansere vår risiko, sier Ohm Heskja, som er relasjonssjef for startup og vekstfirmaer med utgangspunkt i regionkontoret til DNB i Stavanger.

Co-working 

Hun var en av flere engasjerte deltakere da Kunnskapsverket arrangerte dialogkonferanse i oktober i co-working bygget Erfjorgt. 8, som ledes av Helene Ødegaard.

Erfjorgt.8 ligger i den litt slitne bydelen Storhaug, som fra midten av 1800-tallet ble Stavangers industrielle tyngdepunkt, med skipsverft og ikke minst hemetikkfabrikker, som på det meste talte 49 stykker. Her fantes også Tou Bryggerier, byens stolthet, som nå er omgjort til TOU SCENE, en "total kunstfabrikk". Øl-produksjonen er nå nedlagt, men de ærverdige produksjonslokalene er bevart. I Erfjorgt. 8, som opprinnelig var trykkeri, arbeider det nå aktører innenfor en rekke kulturelle yrker som kunstproduksjon, design, musikk og lyd, film, arkitektur, mat, keramikk, journalistikk og kommunikasjon. Ved siden av å være tilrettelegger, arrangerer de eventer, utstillinger og presentasjoner.

 

Helene

På grunn av sin nærhet til Stavanger sentrum og rimelige boligpriser har hele Storhaug vært gjenstand for gentrifisering, men foreløpig ikke så gjennomgripende og tydelig som på Grünerløkka og i Gamlebyen i Oslo.

Gjennom programmet Oppstartlosen har DNB utviklet sitt eget team som kan mye om det å starte bedrift. De gir gode tips, og hjelper frem på veien. Her kan de vurdere bedrifter med en omsetning opp til 20 millioner kroner.

-Hvert bidrag i en crowdfunding er kanskje ikke all verden, men i sum blir det penger ut av det, sier Karen Elisabeth. Jeg skulle gjerne sett en oversikt over hvilke festivaler og kulturprosjekter i Norge som har fått drahjelp fra dette, sier hun.

Crowdfunding blir oversatt til folkefiansiering på norsk.

Finansiering av folket, for folket

Hele denne utviklingen er noe Kunnskapsverket nå følger nøye, noe Kunnskapsverkets leder Atle Hauge redegjorde for på dialogmøtet og i en kronikk i Stavanger Aftenblad. Les kronikken til Atle her.

Fakta
Fire K-er

Sentralt har Stavanger kommune arbeidet etter en kulturnæringsplan med 4 K-er: Kulturell infrastruktur, kapital, kompetanse og kontakt og nettverk. Noen av punktene i denne planen har vært:

  1. Bygge ut den kulturelle infrastrukturen i form av bedre produksjonsfasiliteter for regionens kunstnere og kulturvirksomheter
  2. Arbeide for å styrke kapitaltilgangen
  3. Tilrettelegge for at flere kunstnere og kulturvirksomheter søker nasjonale og internasjonale partnere og finansiering
  4. Styrke kompetansebyggingen og bidra til publikumsbyggingen
  5. Styrke etablerte og ta initiativ til etablering av nye fora for kontakt og nettverksbygging mellom kultur- og næringslivsaktører i regionen

Arbeidsfellesskap i gammel arbeiderbydel

Derfor samarbeider Kunnskapsverket nå med Universitetet i Barcelona på et forskningsprosjekt som skal lære oss å skjønne mekanismene i folkefinansiering. 

-På verdensbasis økte folkefinansiering med 167 % fra 2013 til 2014 og omsatte i 2014 for 14,6 milliarder euro. I 2015 er det forventet en ny dobling opp mot 31 milliarder, sier Atle Hauge. - Men foreløpig vet vi altfor lite om mekanismene i denne sektoren.

Den voldsomme interessen for folkefinansiering har nå også fått finansgutta til å våkne. Det svenske selskapet FundedByMe, som ble etablert for bare tre år siden i 2012, er nå den største kommersielle aktøren i Norden med 83% av markedet. I følge deres egne tall har avkastningen for de prosjektene de har vært involvert i også vært langt bedre enn i industrien ellers.

For det er helt åpenbart at Stavanger – og veldig mange andre steder på hele Vestlandet – trenger all den nyteking, innovasjon og nyskaping som de kan komme over, for oljenedgangen fortsetter å sette sitt preg på landsdelen, med 31.000 flere arbeidsledige siste år. I følge DNB er omkring 25.000 oljejobber blitt borte i Norge så langt i løpet av 2015, hovedsakelig på Vestlandet. Statsbudsjettet gav en tiltakspakke på 20 millioner, som skal brukes i Hordaland, Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal, blant annet for å bidra til omstilling mot nye markeder og utvikling av nye produkter. Blant de gjennomførte satsingene så langt er:

  • Utviklingen av gamle Tou bryggeri i Stavanger
  • Etablering av KinoKino – senter for kunst og film i Sandnes
  • Etablering avv reproduksjonsscene for samtids-dansemiljøet på Nord-Jæren
  • Etablering av regionalt operasamarbeid
  • Nytt konserthus i 2012

I dette arbeidet er det viktig at gode ideer og ressurser kobles på tvers av bransjer og geografi. Det er et mål å få opp gode teknologioverføringsprosjekter fra olje- og gassnæringen til andre næringer.

En aktør som forsøker å finne en alternativ er daglig leder, eier og produsent i Anna Kron Film AS, Teréz Hollo-Klausen, som har kontorer i Erfjorgt. Hun har produsert flere spillefilmer, blant annet "Totally True Love", regissert av Anne Sewitsky. På grunn av en filmkonferanse i Drammen måtte hennes bidrag til dialogkonferansen i Stavanger fremføres på video.

Nye tanker

-Vi er en næring preget av tilskudd, og tilskudd har vært og kommer til å være viktig for bransjen, men jeg ønsker å utfordre bransjen til å tenke nytt. Hvordan kan vi rent kulturpolitisk se for oss at våre filmer kan klare seg uten eller i all fall mindre offentlig støtte. Vi ønsker mer kunnskap om hvordan vi skal tenke kommersielt, sier hun.

Selv om en ny film går dårlig i Norge er ikke det det samme som at den er dårlige kunstnerisk. Noe av hennes løsning er å finne andre markeder, utenfor Norge.

-Vi må tørre å tenke større. Jeg synes det er få initiativer til å jobbe internasjonalt. Når jeg går inn i et samarbeid med kolleger i San Sebastian i Spania, så møter jeg jo også nye og andre fortellerstemmer, som kan gjøre filmen bedre og samtidig øke muligheten for et større internasjonalt publikum, sier hun.

For Teréz er det ikke noe poeng i å lage film som ikke treffer et publikum, men samtidig minsker betalingsvilligheten for film. Utfordringene for hennes bransje er mange og sammensatte.

-Vi trenger kunnskap om hvordan vi skal finne nye forretningsmodeller, sier hun.

Prosjektrom Normanns, som er et kunstnerstyrt visningssted, holder også til i Erfjorgt., etter at de flyttet fra Normannsgate, derav navnet. Det drives av Margrethe Aanestad, Elin Melberg og Kristin Velle-George, og de kunne ikke ha kommet dit de er nå uten betydelig offentlig støtte, blant annet fra Norsk Kulturråd.

- Forskjellige støtteordninger har gjort oss i stand til å gjennomføre 12 utstillinger/visninger i året. Vi er blitt mer profesjonelle og lagt stor vekt på kvalitet fremfor kvantitet, sier Kristin Velle-George.

I tillegg til utstillinger arrangerer de også eventer, workshops og seminarer. De tar ikke inngangspenger. Mye av deres produksjon er blitt til gjennom kontakter i utlandet, spesielt kunstmesser. Til neste år skal de lage en utstilling i York York. Nettverksbygging er helt avgjørende i forhold til hvordan de jobber.

Ikke penger

-Men vi tjener ikke penger, sier hun.

Det fikk Gry Isabel Sannes-Knutsen, Inkubatorleder for Kultur i I-Park, til å spørre: Hvorfor skal det være gratis å se kunst? Gry Isabel har lang erfaring fra forskjellige lederstillinger i kulturfeltet, fra prosjektarbeid og gründervirksomhet og har arbeidet som selvstendig næringsdrivende.

- Det får meg til å krible. Her er det mulig tjene penger. Dere har en kompetanse og en verdi. Dere har et potensiale, sier hun. – I dag må vi ikke være redde for å ta kommersielle grep, sier hun.

Samtidig mener hun at vi fortsatt ikke har noen tradisjon for kultur og billedkunst i Norge. Hun mener vi derfor trenger en voksenopplæring i estetisk forståelse som kan gjøre oss bedre i stand til å oppleve og sette pris på kunst. – At kunstfag har så liten plass i skolen forklarer noe av dette, sier hun.

Også Espen Røsbak fra den etter hvert kjente litteraturfestivalen Kapittel, snakket om penger og hva publikum forventer at de skal betale for arrangementer på festivalen, som første gang ble arrangert i  1995. I dag er det en internasjonal festival for litteratur og ytringsfrihet, som arrangeres i midten av september hvert år. Festivalinntektene har økt veldig i løpet av de siste årene, selv om bibliotekenes ideologi om at alt skal være gratis i lang tid har vært en utfordring for dem. Det har også vært en forventning om at forfatterne skal stille opp gratis, fordi det er en promotering av deres bøker. Historisk har heller ikke forlagene vær særlig ivrige til å bidra i til dette spleiselaget. Han mener også at Litteraturhuset i Oslo, som det første litteraturhuset i Norge, satte en standard ved å ha en policy hvor man ikke skulle kreve over 100 kroner i inngangspenger. For å sikre sin egen økonomi har Kapittel derfor vært nødt til å tenke nytt omkring sin egen billettprising.

- Da vi satte ned prisen på festivalpassene hadde det ingen effekt ved at vi fikk veldig mange flere besøkende. Ergo gikk inntektene våre ned. Men da vi satte opp prisene med 50 prosent fikk vi ikke færre besøkende, og med samme antall besøkende eksploderte inntektene våre. Det viser at det etter hvert er en betydelig betalingsvillighet i dette markedet, sier han.

For dem, som aktører i et smalt marked, vil det derfor være interessant å se på hva som er smertegrensen for et kulturprodukt som deres.