Ny rapport: Coworking på norsk - Fysisk miljø, fellesskap og tilrettelegging for samarbeid.

-Ekte» coworking eller strategisk samlokalisering har fokus på menneskene i fellesskapet i første omgang, og bygger sted ut i fra deres behov – ikke omvendt, sier forsker ved Østlandsforskning og fabrikksjef på Fabrikken i Lillehammer, Torhild Andersen. Under åpningen av «nye» Blender i Fredrikstad nylig lanserte hun del av 2 av Kunnskapsverkets kartlegging av coworkingmiljøene i Norge. 

En vidunderlig ny verden

 

blender
Nye Blender midt i Fredrikstad sentrum. Foto: Esben Hoff.

Tre år etter at Kunnskapsverket - Nasjonalt senter for kulturelle næringer i samarbeid med Fabrikken kulturnæringssenter på Lillehammer og Østlandsforskning satte i gang den første norske og nordiske kartleggingen av dette «nye» fenomenet, er Torhild nå glad for at hun er ferdig – i denne omgang.

 

-Men nå vet vi også ganske mye, selv om jeg som forsker må si at vi selvfølgelig ikke har fått svar på alle spørsmålene, sier hun. – Men vi vet betydelig mye mer enn da vi startet. 

 

Hun mener at begrepet og konseptet coworking kan sammenfattes i tre elementer:

 

1) Det handler om utforming og drift av et fysisk sted

2) Det handler om et bevisst sammensatt fellesskap med sosial kontrakt om å dele og samarbeide og

3) Det handler om å legge til rette for at samarbeid, synergi, innovasjon og utvikling finner sted, det man gjerne også kaller for kuratering

 

For mange av aktørene er det siste punktet ekstremt viktig sier Torhild.

 

ill
Illustrasjon fra rapporten.

-Rekruttering er derfor et viktig tema for medlemmene. Hvis man tar inn hummer og kanari her, for å sitere en av informantene, så vil det ikke fungere. Derfor legger mange vekt på siling med fokus på riktige næringer, sier hun. Det kan handle om både kompletterende og konkurrerende kollegaer.

 

Ikke bare, bare å leie ut et kontor

Den konkrete verdiskapingen kan oppsummeres slik:

  • Bedre tilflyt av konkrete oppdrag og samarbeidsprosjekt som har bidratt til økt inntjening
  • Utvikling av kompetanse, egen forretningsmodell og nettverk
  • Utvikling av det sosiale miljøet

- Jeg tror det er viktig å frem at et coworkingkonsept skiller seg fra det kommersielle utleiemarkedet ved at man nettopp legger vekt på en bevisst sammensetning og fasilitering av samarbeid, sier Torhild. - Vi hører jo stadig om private eiendomsutviklere som ikke har klart å skape den gode co-workingen, hvor det rett og slett ikke blir det miljøet de hadde håpet og trodd på. Hos «nye» Blender er det jo tydelig at de har arbeidet med saken. På åpningen var det også flere nysgjerrige eiendomsutviklere innom, sier hun. 

torhild
Torhild Andersen. Foto: Østlandsforskning. 

Som en av informantene i den danske Culture Workspace uttrykker det: «I det korte løb får du nye venner, i det lange løb får du penge i kassen».

 

Det var våren/sommeren 2016 at Kunnskapsverket i samarbeid med Fabrikken kulturnæringssenter på Lillehammer og Østlandsforskning satte i gang dette prosjektet, hvor første rapport, Bedre sammen: En studie av kulturrelaterte samlokaliseringer, ble publisert på slutten av 2016. (Kunnskapsverket Notat 06/2016).

 

Bakgrunnen for prosjektet var utviklingen og konsekvensene av delingsøkonomiens nye arbeidsliv, hvor gründere, frilansere og småbedrifter stadig oftere samler seg i coworking – hus for å dele og lære, for å ha et arbeidsmiljø og for å samarbeide.

 

Les rapporten Bedre sammen: En studie av kulturrelaterte samlokaliseringer her

 

Det ny-organiserte arbeidslivet

-Det handler om mellom 50 og 100 lokasjoner over hele Norge, hvor noen kaller seg coworkingsteder, andre huber og noen noe helt annet. Det er steder som Flow i Tromsø, Blender i Fredrikstad, CoWorx i Kristiansand, 657 Oslo og Beta i Vågå, for å nevne noen, sier Torhild.

 

Hun mener vi må se alt dette i lys av de store endringene i hvordan vi organiserer arbeidet vårt – enten vi liker det eller ikke. 

 

I en kronikk i Dagsavisen samme dag som «nye» Blender åpnet 24. januar, skriver Torhild Andersen, Sabine Larriue-Hellestad, Coworking manager Blender Collective Fredrikstad og initiativtaker Coworking Norge og Jørgen Schrøder Aanonsen, styreleder Blender Collective og at «skriften på veggen er klar: Med en eksplosiv vekst i antall gründere, frilansere, småbedrifter og fjernarbeidere i Norge og hele Den vestlige verden, vil behovet for steder hvor man kan jobbe sammen, dele og lære med all sannsynlighet vokse i årene som kommer. Coworking er nå en av de sterkeste og raskest voksende trendene internasjonalt....» 

alle sanme
Fra åpningen av Nye Blender. Fra venstre Sabine Larriue-Hellestad, Jørgen Schrøder Aanonsen og Torhild Andersen. Blender og Fabrikken på Lillehammer har fått 700.000 koner fra Seksjon for Kreativ  næring i Kulturrådet for å utvikle nettverksorganisasjonen Coworking Norge. Foto: Esben Hoff.

Les kronikken i Dagsavisen her

 

Det antas at innen 2020 vil 40 % av den globale arbeidsstyrken bestå av freelancere, selvstendig næringsdrivende, enkeltmannsforetak og fjernarbeidere. Eksempelvis driver kjeden WeWork 253 lokasjoner i 22 land og International Workplace Group (IWG) enda flere; 3300 steder i 1000 byer i 110 land. Mye tyder på at coworking er i ferd med å disrupte (dramatisk forandre) eiendomsbransjen.

 

På så mange slags vis

Ett av de viktigste funnene i rapporten er at samlokaliseringene og coworkingstedene drives og eies på mange ulike måter, hvor man i den ene enden finner de rent private bedriftene og i den andre de rent kommunalt eide. 

interiør
Fra interiøret i nye Blender. Foto: Esben Hoff

-Men de fleste stedene befinner seg et sted imellom. I all hovedsak dreier det seg om  private eiere, drevet ved egeninntjening av utleie og tjenester til egne leietakere og eksterne kunder, sier Torhild.  

 

Nå skal hun sammen med Sabine og Jørgen i Blender dra i gang det nasjonale nettverket Coworking Norge, som har fått 700.000 kroner i støtte fra Seksjon for kreativ næring i Kulturrådet. 

 

-Tanken er å utvikle et nettverk som ut over å møtes, pøser på med relevant kunnskap både i form av seminarer, kurs, workshops og en løpende nyhetstjeneste, hvor vi kobler oss på hva som skjer i Europa sier hun. Nettverket skal også brukes til å utvikle kunnskapen, så her blir det mere forskning.

 

tabden
Ill fra rapporten. 

Hva vi ikke vet

Både private investorer, kommuner, fylkeskommuner, regionråd, Innovasjon Norge og Kulturrådet har støttet etableringer (og noen steder drift) av slike samlokaliseringer for å bidra til at det skapes nye bedrifter, at flere overlever og at det oppstår nye tjenester og produkt når bedrifter jobber sammen. Men hvordan og i hvilken grad det foregår en verdiskaping, finnes det ikke mye systematisk kunnskap om.

 

-Derfor vet vi foreløpig ikke hvordan man best skal organisere et coworkingsted for å skape optimal verdiskaping. Dette ønsker vi å se nærmere på ved å gjøre et dypdykk i det indre livet på coworkingstedene og se nærmere på hva som skjer av samarbeid, hvordan og hvorfor.  Slik kunnskap trengs både for de coworkingstedene som allerede er i sving og for de som planlegger å starte og investere i nye slike. Når vi har svarene på dette har vi også et slagkraftig våpen vis av vis alle typer beslutningstakere, sier hun.  

 

Les rapporten Coworking på norsk - Fysisk miljø, fellesskap og tilrettelegging for samarbeid her