På tampen av 2017 åpnet EU det offisielle kulturarvåret for 2018 med en stor konferanse i Milano, Italia. På plakaten stod blant annet næring, globale utfordringer og kultur som avgjørende bidrag for å skape mer sammenhengende og inkluderende samfunn. Hvem sa at norske kulturpolitikere er instrumentelle?

Kulturturisme

Også Norge skal markere Det europeiske kulturarvåret, og i en felles kronikk i Dagbladet 11. januar i år skriver Inga Bolstad (riksarkivar) Jørn Holme (riksantikvar), Aslak Sira Myhre (direktør Nasjonalbiblioteket), Kristin Danielsen (direktør Kulturrådet) og Toril Skjetne (generalsekretær Kulturvernforbundet), at «I hele Europa, inkludert Norge, utgjør kulturarven et viktig økonomisk bidrag til samfunnet. Fra europeisk side vil man også bruke kulturarvåret til å fokusere på det samfunnsøkonomiske aspektet ved kulturarven. I Europa regner man med at over 300 000 personer arbeider i stillinger direkte knyttet til kulturarv. I tillegg skapes det 7,8 millioner arbeidsplasser som en indirekte konsekvens av kulturarven, eksempelvis innen turisme. Det er store tall, og det forteller oss at kulturarven er en viktig økonomisk motor i hele Europa».

De påpeker også at kulturarven engasjerer mange frivillige, hvor ulike kulturvernorganisasjoner i Norge har over 230 000 engasjerte medlemmer.

I rapporten Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling utført av Telemarkforsking på oppdrag fra Rjukan Næringsutvikling, kommer det frem at Rjukans verdensarvstatus på sikt kan skape  265 arbeiderplasser, og en økt verdiskaping på 120 millioner i direkte og indirekte effekt årlig, dersom reiselivet i Tinn klarer å doble antall tilreisende i løpet av de kommende 10 årene.

- Vi håper at så mange som mulig får et innblikk i hvordan vår mangfoldige kulturarv er blitt til og hvordan den stadig formes gjennom møter mellom mennesker. Mye av det vi i dag tenker på som typisk norsk, er et resultat av at vi har fått varer, kunnskap og påvirkning fra andre kulturer, sier prosjektleder for den norske markeringen av kulturarvåret, Trine Melgård. 

Det europeiske kulturarvåret er organisert av EU-kommisjonen, hvor formålet er å øke synligheten av det europeiske kultursamarbeidet, og særlig fremhevede verdiskapingsperspektivet. I Norge har markeringen fått slagordet ”Typisk norsk - ikke bare norsk”, hvor myndighetene ønsker å understreke at kulturarv i Norge er resultatet av gjensidige og kontinuerlige påvirkninger, kunnskap og impulser fra andre kulturer.

EU tror på samlokaliseringer

Eventet i Milano fant sted i det «kreative» nabolaget Tortona i Milano, i et lokale som en gang huset en sykkelfabrikk, som siden er blitt transformert til et visningssted for mote og kunst.

To av hovedproblemstillingene var knyttet til bruken av den europeiske kulturarven i utviklingen av Europas kulturelle og kreative næringer, som nå er et hovedsatsingsområde i EU. Under denne sesjonen trakk EU frem to satsinger som de mener viktig for å skape vekst i disse næringene, Trans Europe Halles-nettverket, og European Creative Hubs Network, som begge organiserer samlokaliseringer med vekt på kulturelle og kreative næringer.

Creative

Utviklingen av slike nettverk og samlokaliseringer er noe Kunnskapsverket ser nærmere på i prosjektet Bedre sammen: En studie av kulturrelaterte samlokaliseringer, hvor første delrapport ble levert i desember 2016. I prosjektet stilles spørsmålet om i «I hvilken grad slike samlokaliseringer er  et hensiktsmessig virkemiddel for kulturnæringsutvikling, og hvor stor verdiskapingen er. Til sammen er det registrert over 50 slike samlokaliseringer (kulturfabrikker) i Norge, som Fabrikken på Lillehammer, USF Verftet og Impact Hub i Bergen, Mesh og 657 Oslo, Work-Work i Trondheim,  Tou-Scene og Erfjorgt. 8 i Stavanger og Hermetikken i Vadsø og Hydrogenfabrikken i Fredrikstad og for å nevne noen. Den er nå en vekst i slike samlokaliseringer, noe som knyttes opp til fremveksten av det ”det nye arbeidslivet” med økende grad av frilansing, kontraktsarbeid og etablering av småforetak. Les rapporten og mer om prosjektet her.

I en av de andre sesjonene ble spørsmål knyttet til kulturell og kreativ egenart og verdi i europeiske byer og regioner trukket frem. Hvordan måler man kultur og kreativitet både ved hjelp av kvantitative og kvalitative data?  En tredje sesjon la vekt på innsatsen fra frivillige som selve sjelen i i denne kulturarven. EU mener at Det sivile samfunns medvirkning kan gi en merverdi til den offentlige diskursen, og hjelpe innovative ideer å spre seg på nasjonalt og europeisk nivå.

Se opptak av hele konferansen her.