Creative Europe, EUs program for støtte til de kulturelle og kreative næringene, innlemmer nå Ukraina. Nabolandene Georgia og Moldova ble med på begynnelsen av året.

Favner flere

 
Fra undertegnelsen av avtalen i Kiev. Foto: EU
Avtalen ble nylig undertegnet i Kiev av Tibor Navracsics, den europeiske kommissær for utdanning, kultur, ungdom og idrett, og Vyacheslav Kyrylenko, den ukrainske visestatsministeren og kulturministeren.

-Jeg er stolt over å ønske velkommen Ukraina i Creative Europa familie. Dette vil styrke sin kulturelle og kreative næringer økonomiske og kunstneriske kapasitet og utdype folk-til-folk-kontakter mellom Ukraina og andre land som deltar i Creative Europa, sa Navracsics i forbindelse med undertegnelsen.

Han sa også at Ukraina allerede har spilt en konstruktiv rolle i å bygge ut den kulturelle dimensjonen i EUs samarbeid med østlige naboland.

Utvidelsen kommer knapt to år etter at EU lanserte Creative Europe i 2014. Programmet skal bruke nærmere 10 milliarder kroner på kreative næringer frem til 2020. Noe av målet er å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom de kreative sektorene både innenfor og utenfor EU. Dette mener EU er helt nødvendig for at EU skal klare å utnytte det fulle potensialet i de kreative og kulturelle næringene, bidra til å skape kulturelt mangfold og sikre vekst og arbeidsplasser i Europa.

En stor undersøkelse gjennom av revisjons og konsulentselskapet EY (tidl. Ernst & Young) i 2014 viste at kultur og kreative næringer nå er Europas tredje største sektor, som har skapt vekst i et kriserammet kontinent. Gjennom finanskrisen har sysselsettingsveksten vært på 0.7 prosent årlig. Totalt omsetter de 11 sektorene for 535.9 milliarder Euro, ca 4800 milliarder kroner. I undersøkelsen kartla EY sektorene bøker, aviser og magasiner, musikk, utøvende kunst, TV, film, radio, spillindustrien, grafisk design, arkitektur og reklame. Studien var den første i sitt slag som kartla hele bredden av Europas kreative og kulturelle næringer.

Medlemskapet i Creative Europa gir tilgang til å søke samarbeid med partnere fra hele Europa i tillegg til kulturelle samarbeidsprosjekter, oversettingsordninger, kulturelle nettverk og plattformer. Vel så viktig er midlene som skal brukes til utbygging av kulturell infrastruktur, som festivaler, publikumsutvikling og markedsrettede tiltak.