Uten å konkludere altfor bastant, kan det se ut til at til og med hos den gruppen som oppfatter seg mest som kultur og føler seg lengst unna næring, finnes det et uforløst potensial for kommersiell næringsvirksomhet.

Ikke kall oss kommersielle

Figuren under viser fordelingen. Det er 30 søknader som har fått innvilget støtte, så det er ikke mulig å trekke noen bastante slutninger på bakgrunn av denne statistikken. Like fullt kan man ane noen tendenser.

liste

I tillegg til visuell kunst, som leder for Kreativt Norge, Bodil Børset, trekker frem, kan man merke seg at tre av prosjektene som har blitt støttet hører hjemme under scenekunst. For tiden jobber vi i Kunnskapsverket med en analyse av virkemiddelapparatet for nettopp scenekunst. Der viser både de som arbeider med selve kunsten, de kvalitative, og de som arbeider med administrasjon med mer, de kvantitative, en motstand mot å betrakte seg som næringsvirksomhet. Flere i scenekunstfeltet finner det fremmedgjørende og en smule provoserende å bli vurdert som næring. Samtidig ser vi altså at 10 % (riktignok kun tre prosjekter) av Kreativt Norges første tildeling har gått til scenekunst. Uten å konkludere altfor bastant, kan det se ut til at til og med hos den gruppen som oppfatter seg mest som kultur og føler seg lengst unna næring, finnes det et uforløst potensial for kommersiell næringsvirksomhet. Dette gjelder nok aller mest for de som har digitalisering som en integrert del av sin forretningsmodell.

Om man titter litt nærmere på den geografiske fordelingen av midler, er det to ting det er verdt å merke seg. Det første er at det er en del fylker som glimrer med sitt fravær. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke er gode nok ideer eller prosjekter i disse fylkene. Det handler antakelig nok om at man enten ikke vet om ordningen Kreativt Norge forvalter, eller at man ikke har kommet langt nok med å utvikle ideene sine til gode prosjekter. Det andre er at det er fylkene med de største byene har nådd opp i konkurransen. Dette gjenspeiler nok at kulturnæringer i stor grad er et urbant fenomen. Det er følgelig også i byene man finner de fleste foretakene og sysselsatte. Spesielt Oslo har en overrepresentasjon i kulturnæringene, så det er derfor ikke overraskende at man finner de fleste prosjektene Kreativt Norge har støttet i hovedstaden.

ja